Undersøker effektene av livsmestring i skolen

Lærernes Yrkesforbund (LY) er med i forskingsprosjektet, HeaLS, der målet er å få vite mer om effektene av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.
– Dette er det største som har skjedd innen psykisk helse og helsefremmende arbeid i norske skoler på mange år, sier Egil Nygaard. Han er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO) og prosjektleder for HeaLS.

Regjeringen innførte i 2020 felles opplæringsmål for det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring, ofte omtalt som "livsmestringsfaget".
Men hva som faktisk gjøres ute på de enkelte skolene er varierende.
– Vi vet lite om effektene av å undervise i folkehelse og livsmestring. HeaLS skal se på effektene og gi ny informasjon om om fordeler og ulemper med hvordan skolene utfører emnet, sier Nygaard.
Dette for å kunne gi råd til de enkelte skolene om hva de kan gjøre mer av, og hva som eventuelt bør endres.
Målgruppen er lærerne, rektorer og skoleeiere. Gjennom HeaLS vil man få svar på hva er gode og mindre gode måter å utføre undervisning i folkehelse og livsmestring på.
– For å måle effekter må man ha informasjon fra både før og etter skolereformen. I tillegg må man ha informasjon om hvordan skolene utfører det tverrfaglige emnet, opplyser Nygaard.
Prosjektlederen framhever at resultatene fra denne undersøkelsen også vil kunne bidra til å gi forbedringer på lengre sikt, ved å gi innspill til neste skolereform.
I undersøkelsen brukes registerdata for å se hvordan det går med barna innenfor fire områder:
- Psykisk helse
- Skoleprestasjoner
- Skolemiljø
- Frafall i skolen
Dataene hentes fra et nasjonalt nivå.
Digital spørrundersøkelse
HeaLS skal samle informasjon om hvordan det tverrfaglige temaet er implementert og utføres i skolene gjennom en digital spørreundersøkelse.
Den vil ta cirka 15-20 minutter å besvare. Når svarene er samlet inn, skal resultatene formidles tilbake til skolene.
Fagorganisasjoner som LY er med, også for å være med og formidle ut at prosjektet finnes og for å motivere til deltakelse og informere om studien.
Fot at belastningen ikke skal bli for stor, vil et begrenset antall lærere bli invitert inn. Noe av det du kan få spørsmål om, er hva du har planlagt og utført relatert til emnet.
Viktig: All informasjon behandles anonymt, og analysene gjøres på skolenivå.
Noe av det undersøkelsen vil gi informasjon om er elevenes psykiske helse.
– Er dagens elever sykere enn før?
– Vi vet ikke om dagens elever har dårligere psykisk helse, men de rapporterer om flere problemer og bruker mer medisiner. Om det er fordi det er større oppmerksomhet om psykisk helse og flere som jobber med dette, vet vi ikke, forklarer Nygaard.
Del av internasjonalt opplegg
HeaLS startet opp høsten 2023 og skal gå til høsten 2028. Prosjektet er finansiert av Det europeiske forskningsrådet (ERC).
Livsmestring er tatt inn i undervisningen i skoler i mange land rundt i verden, og Verdens helseorganisasjon, WHO, har satt temaet på timeplanen.
– Norge har kommet ganske langt i å innføre det, opplyser prosjektlederen.
Noen studier viser at undervisning i livsmestring har positiv effekt for elevenes psykiske helse og ikke minst for skoleprestasjonene. Professor i psykologi, Egil Nygaard
– Stolte over å få være med på noe så stort
Janne Øksnes er leder i Lærernes Yrkesforbund (LY).

Lytt gjerne til podkastepisoden med Egil Nygaard om folkehelse og HeaLS:
- Lytt gjerne også til en annen podkast med Egil Nygaard om HeaLS: Podkasten Viktigste Leder - Hva vet vi om effekten av folkehelse og mestring?
Fakta om HeaLS-prosjektet
- Psykisk sykdom er en stor helsebelastning på verdensbasis og helseproblemet med den tyngste økonomiske belastningen i Norge.
- Halvparten av kroniske psykiske lidelser oppstår før fylte 14 år, og psykiske problemer blant ungdom øker. Den norske regjeringen har implementert det tverrfaglige temaet «Folkehelse og livsmestring» (HLS) i grunnskolen og videregående opplæring, for å gi elevene kunnskap for å fremme helse og egeneffektivitet.
- Skolebaserte intervensjoner kan forbedre mental helse og akademiske prestasjoner, men effekten av disse avhenger av kvaliteten på implementeringen. Det er store variasjoner i hvordan HLS implementeres innenfor og på tvers av skoler, på grunn av manglende nasjonale retningslinjer og avhengighet av lærernes faglige skjønn.
- Kombinasjonen av nasjonale registre og skolereformen, som er et naturlig eksperiment med forsinket implementering for noen klassetrinn, gir en sjelden mulighet til å undersøke virkningen av ulike implementeringsmetoder av et politisk bestemt, langsiktig og befolkningsomfattende tiltak.