Hjemmekontor, hvem tar regningen ?

Vi i Lærernes Yrkesforbund har fulgt lukkingen og nå også gjenåpningen av skoler og barnehager tett. Vi har kommet med innspill til smittevernveileder, men også til bemanning og ivaretakelse av arbeidstakere på jobb og dem som fortsatt er hjemme. 

Lærere, fagarbeidere og assistenter har alle vist hvor fleksible, løsningsorienterte og faglig kompetente vi er. Som yrkessgruppe er vi vant til å gi det lille ekstra, barna og elevenes beste kommer foran alt og tas med i alle vurderinger. 

Skoler/sfo og barnehager har et stort og viktig samfunnsmandat som vi står for og utfører. Så da vil vi også kjempe for det vi trenger for å gjøre en god jobb. Og hvilken dag er da bedre enn 1. mai til å løfte frem en arbeidersak?! Gratulerer med dagen! 

Arbeidsmiljøloven om Hjemmekontor

Opplevelsen er at det er store lokale forskjeller på hvordan pedagogisk personale og lærere spesielt, opplever at arbeidsgiver legger til rette for å kunne utføre undervisning hjemmefra eller også nå ved skolene. 

Hjemmekontor er ofte ment som en fleksibel arbeidstidordning  arbeidstaker selv kan velge , som et supplement til arbeidsstedet. Men nå, siden skolene stengte 12 mars, har og er det  ikke lenger hverken fleksibelt eller et supplement, det er arbeidsstedet. 

Selv om det er midlertidig og dermed ikke faller inn under forskrift om arbeid i arbeidstakers hjem.( jfr §1 annet ledd, i arbeidsmiljøloven ), så har likevel arbeidstilsynet satt opp noen punkter som arbeidsgiver bør følge med tanke på arbeidsmiljø. Loven for dette gjelder selv om ordningen er midlertidig. ( se faktaboks)

Bruk av privat tlf og data/nett

Bruk av privat pc og eller telefon er ofte diskutert både blant ledelse og ansatte i skoler og barnehager. Og det har lenge vært regionale og lokale forskjeller på gjengspraksis. 

Arbeidsstedet plikter å ha telefon og data tilgjengelig til bruk for alle ansatte. Bruken av privat utstyr skal så langt det lar seg gjøre begrenses til et minimum og kan ikke pålegges en ansatt.

Men hvordan fungerer dette nå under særskilte omstendigheter. Og hvem skal ta ekstra kostnaden ? 

Når pedagoger og kanskje da spesielt kontaktlærere fikk sine midlertidige hjemmekontor, så opplevde noen å få tilbud om dekning av telefon og eller data.

Ett beløp av varierende størrelse pr mnd blir utbetalt sammen med månedslønn- Slik vanlig kompensasjon til arbeidstakere med hjemmekontor eller stillinger som krever det er i dag. 

Bergen kommune, forbundsleders arbeidsgiver, innførte en korona-dekning av telefon til alle lærere med hjemmekontor. Denne er tidsbestemt og strekker seg innenfor den tidsrammen behovet for dekning er der. 

Men langt fra alle fikk dette. Og det er her vi stiller spørsmål ved hva tanken er. Hvor går grensen for utgifter til oppfølging av eget arbeid ? Er det ok å forvente at lærere nå bruker privat tlf og data kostnadsfritt for arbeidsgiver ? Hva med evt oppgradering av nett for å kunne ha teams og meet ?

Hvem tar ekstra kostnaden for dem som gjerne har valgt å ha mobilabonement der en betaler pr min ved samtaler ?  vi kjenner til medlemmer som har rapportert til oss at dette ikke blir dekket av arbeidsgiver, selv om beløpet beviselig dreier seg om flere hundrede kroner.

Hva med datautstyr? Også her har vi motatt bekymringssmeldinger fra medlemmer som ikke får dekket eller lånt adekvat utstyr. 

Det er langt fra godt nok. Dette mener vi fortsatt er arbeidsgivers ansvar. Arbeidsverktøy for å kunne utføre pålagt arbeid skal og bør påhvile arbeidsgiver. Så her forventer Lærernes Yrkesforbund at det kommer føringer og vedtak sentralt som ivaretar arbeidstakers rett til kompensasjon.

Det finnes lyspunkt ...

Vi tok en prat med Einar Elias Aarsund som mange nok vil kjenne igjen som tidligere medlem av sentralstyret i LY. 

Før hadde de fleste lærere egen tlf på sin arbeidsplass/kontorplass forteller Aarsund, men etterhvert som digitaliseringen har gjort sitt inntog er mye endret. På min jobb hadde alle lærerene egen jobbtelefon. Etter hvert ble det flere lærere og sentralbordet måtte fornyes for å håndtere dette. Da ble løsningen digital og vi fikk hodetelefoner/øreklokker med mikrofon og måtte logge oss på internett for å både ringe til folk og ta imot samtaler. For mitt vedkommende ble dette litt knotete, så jeg valgte å bruke min mobiltelefon til all telefon kontakt med elever, foresatte og andre. 

På Greveskogen vgs har alle lærere nå i flere år fått 150 kr pr mnd til tlf.godtgjørelse og det fungerer fint. Det er jo ikke bare når man sitter ved kontorpulten man trenger å snakke med folk i jobbsammenheng eller å motta beskjeder. Ofte går det jo også i sms og noen ganger sender man mms til elever/ foresatte om begivenheter fra dagen.

Når det gjelder kompensasjon for hjemmekontor, så er det noe jeg egentlig ikke har reflektert over. Jeg bruker jo arbeidsgivers pc/ipad når jeg sitter hjemme og forbereder undervisning, svarer på e post og surfer på nettet etter gode ideer, eller har teams møter med elever eller andre i jobbsammenheng. 

Internett har jeg jo hjemme og det koster ikke noe mer om jeg bruker det mer enn i "vanlige tider". 

 De ukene jeg hadde hjemmekontor sparte jeg både utgifter til buss til og fra jobb og kunne sove litt lenger enn ellers. Litt usikker på hva jeg da skulle kreve kompensasjon for..mer slitasje av kontorstol, oppvarming av hjemmekontoret, mer avansert /dyrere lunsj siden jeg laget den selv og ikke kunne handle billig i skolens kantine ??? Jeg klarer nok ikke å finne noe jeg kan be om kompensasjon for. 

Hva skjer nå i skolene. Stemmer virkeligheten med føringene? 

Vi ser med bekymring på regjeringens føringer for bemanning i skoler og barnehager. Spesielt ser vi på grunnbemanning som nevnes i Smittevernveilederen. Denne er slik den er ment å være, med en snittberegning av 1 pedagog pr 15 elever. Smitteverneveilederen bruker ordene for eksempel og inntil 15 elever. Hovedregelen er at smittevernet blir ivaretatt. Vi har fått melding om 21 elever i store rom med god avstand. Folkehelseinstituttet har kun lagt til grunn at avstanden mellom elevene er god nok til å ivareta smittehensyn. Skoleledere må ta ansvar for det pedagogiske arbeidet og bemanne slik at dette ivaretar elevenes opplæringsrett.

Men virkeligheten ser ikke slik ut. Ved inndeling av kohorter så er det ikke nok pedagogisk personale i skolene til å dekke behovet. Spesielt meldes det om at dette vil bli vanskelig på mellomtrinnet. Og i barnehager er det allerede krevende både for ansatte og ledere som må oppbemanne uten å vite om det kommer noe økonomisk kompensasjon for dette. Tilbudet blir enten redusert ved kortere åpningstid eller forsøkt løst på så kreative måter som mulig, med fare for å bryte smittevernet. 

Nå er det 1-4 trinn som ser på grunnbemanningen ved skolene og oppdager at det som ser enkelt ut på papiret ikke lar seg gjennomføre like enkelt i virkeligheten. En kjent problemstilling for skole og barnehage sektoren.

Lærere opplever at arbeidstiden som er fastsatt i sfs 2213 og sfs 2214 blir strukket. Ofte med begrunnelse i at skolene ikke har midler til å ta inn ekstra personale. Dette må gripes fatt i straks. Med smittevernstiltakene må det også følge økonomiske rammer som gjør det mulig for rektorene/ lederene for avdelingene ved skolene og barnehagene å overholde arbeidstidsavtalene.

Du skal ikke jobbe ubetalt overtid.

Vi har lærere som melder tilbake om dager uten pauser, overskridelse av pålagt inspeksjonstid og krav om fortsatt oppfølging av elever med hjemmeundervisning etter ordinær arbeidstid. 

Det blir økende viktig i den situasjonen vi står i nå at det legges klare føringer for gjeldende regelverk og at gode nok økonomiske rammer for å gjennomføre tiltakene som er iverksatt blir gitt. 

Men vi skal fortsette å være fleksible og finne gode løsninger, men ikke forvent at fleksibiliteten blir snillisme, det er ikke ett gratis gode å ha så løsningsorienterte og engasjerte ansatte.

GOD 1. MAI!

Skrevet av Janne Maria Øksnes, leder i Lærernes Yrkesforbund