Helsefagarbeider Caroline Obrestad (33) går i arm i arm med en av beboerne på demensavdeling ved Sivdamheiem på Bryne. Kontakten mellom dem er nær og varm. 

– Det å jobbe som helsefagarbeider gir meg veldig mye som person. Jeg får lov å bruke meg selv, uttrykke meg på min måte og lære av andre. Det er helt fantastisk. Og for meg er det aller viktigst å jobbe med de eldre blant oss. Å hjelpe dem gir meg veldig mye glede, sier hun. 

Samtidig blir hun mer alvorlig når hun snakker om hva hun savner i jobben sin. 

Vi merker press på bemanning i disse sparetider, men vi støtter og løfter hverandre så godt vi kan.

– Hvis vi hadde hatt mer folk, vært flere ansatte på jobb samtidig, hatt høyere grunnbemanning, så hadde vi kunnet jobbet mye mer miljørettet. Vi kunne tatt den ekstra turen ut med en beboerne våre, vi kunne brukt mer tid på hver enkelt. Dette hadde vært bedre både for selve tjenesten, den enkelte beboer, dermed også de pårørende og oss ansatte. Vi merker press på bemanning i disse sparetider, men vi støtter og løfter hverandre så godt vi kan. 

LES OGSÅ: Dette er Helsefagarbeiderforbundet i Delta 

Artikkelen fortsetter under video

Jobber personsentrert

Kan du kort forklare hva jobben din går ut på? 

– Helsefagarbeider er ganske allsidig jobber med alt fra stell til ivaretakelse av aktiviteter. Og vi jobber mye med å tilpasse oss de menneskene vi skal hjelpe. Hos oss sier vi at vi jobber personsentrert. Det betyr at vi setter oss inn i beboerens bakgrunnshistorie og tilpasser oss til de. Er det for eksempel noen som har jobbet med blomster i sitt yrkesaktive liv, så legger vi fokuset på det. Dette pleier å gi en veldig god effekt. Vår relasjon med den enkelte blir bedre, og beboeren får en bedre hverdag.

Er det ekstra krevende å jobbe på en demensavdeling?

– For min del så synes jeg det er veldig spennende. Ingen dag er lik. Du må ha litt forskjellig verktøy i kassen din for å kunne tilpasse deg de menneskene som har denne tilstanden. Noen dager har de litt tunge, og da gjelder det å tilpasse seg dem å hjelpe så godt jeg kan. Andre dager er stemningen veldig fin. Akkurat som i livet ellers, egentlig. 

 De gode øyeblikkene 

Hva er det aller beste med jobben din? 

– Det er å få et smil tilbake, og få den gode kontakten. De gode øyeblikkene. Det gir meg veldig mye. Da forsvinner alt det som ikke er så positivt på et blunk, liksom. Det er øyeblikk jeg tar vare på og drar fram dersom andre dager er litt tunge. 

Er det noe du ikke liker så godt i jobben din?

– Ja, hvis det er litt lite kontroll, hvis det er litt mye som skjer samtidig. Da følger jeg at jeg ikke får gjort jobben sånn som jeg ønsker. Da er det tungt å gå hjem og tenke at "dette kunne jeg kanskje gjort bedre". Heldigvis skjer det ikke så ofte, men det hender.
Samtidig er det jo sånn at dersom vi ikke hatt dårlige dager, så hadde vi ikke visst hva gode dager er heller, sier Caroline med et smil. 

Artikkelen fortsetter under bildet

Avskjed sammen med pårørende

Når du jobber med gamle og syke mennesker hender det jo at noen dør, også på Carolines vakt. 

– Jeg har stått i sengeenden når en beboer trakk pusten for siste gang med de pårørende rundt seg. Samtidig som dette var trist, var det også et rolig og fint øyeblikk. Og for meg som fagpersoner er det også lærerikt. Jeg lærer mye om meg selv. Hvordan jeg takler det, og da er jeg bedre forberedt neste gang det skjer. I tilfellet jeg nevner her hadde jeg og de pårørende også en veldig fin samtale etterpå. Det gjorde veldig godt. 

Hun forteller også at det ikke er uvanlig at de ansatte på hennes arbeidsplass går i begravelsen til beboere som har gått bort. 

– Du blir jo veldig godt kjent med mange av dem. Og da føles det riktig også å ta avskjed sammen med familien deres når man har mulighet til det. Men dette er jo selvfølgelig helt frivilig.

Kompetanse må lønne seg

Tenker du noen gang over hvor mye jobben din betyr for andre? 
– Jeg er nok ikke så flink til å rose meg selv eller se betydningen av min jobb. Jeg synes det er litt vanskelig... Men vi får jo høre at vi gjør en god jobb. Både fra pårørende og andre. Og vi kollegaer er flinke til å gi hverandre et klapp på skulderen. 

Det hadde kanskje vært enda bedre og fått anerkjennelse gjennom økt lønn også?

Ja, selvfølgelig. Lønnsøkning i fjor hjalp litt, men alt er jo samtidig blitt dyrere. Så det er tøft for mange.

Caroline brenner ekstra for at de som vil fylle på sin egen kompetanse, lære seg mer, ta mer utdanning får igjen får igjen for dette også økonomisk.

– Alle roper jo etter mer kompetanse. Men jeg synes det mangler en god nok gulrot for de som vil. Jeg savner mer faste rammer for at mer kompetanse gir automatisk opprykk også i lønn. Samtidig vet jeg at Delta jobber systematisk med dette, og det er en av grunnene til at jeg er organisert.

– Slipp oss til! 

Like tydelig er helsefagarbeideren fra Jæren når det handler om at yrkesgruppen hennes får bruke alt de faktisk kan.

– La oss få gjøre mer. Da blir det tverrfaglige samarbeidet med sykepleiere, vernepleiere og andre enda bedre. Jeg er litt frampå, så jeg får brukt mye av det jeg kan. Men vet at det ikke alltid er sånn for alle. Slipp oss til, ber Caroline.

Viktig å organisere seg

Vil du anbefale andre å bli helsefagarbeider?

 – Absolutt. Hvis du brenner for å jobbe med mennesker som har behov for hjelp i ulik grad, så er dette et flott yrke. Og du kan jobbe med alt fra små barn til til de aller eldste. Jeg kunne aldri jobbet på en fabrikk med "ting". Det må være en relasjon. 

Før Caroline gir seg har hun også en oppfordring om at alle i arbeidslivet organiserer seg, særlig de unge. 

– Jeg har fptt hjelp av Delta både til fast stilling og høyere lønn. Og jeg har en veldig god hovedtillitsvalgt som hjelper meg. Så synes jeg det er veldig fint å tilhøre en yrkesorganisasjon som jobber for helsefagarbeideren, faget og synliggjøring av yrket. Slik som Helsefagarbeiderforbundet i Delta gjør.