Målet helliger ikke middelet – ny E-tjenestelov legaliserer massiv overvåking

I morgen skal Stortinget foreta første behandling av ny e-tjenestelov. Høringsfristen var på snaue 3 måneder og det var et materiale på over 400 sider som skulle leses, vurderes og ikke minst forstås. Materialet og temaet er komplisert, og skal vi lytte til hva mange av de 89 instansene som har sendt inn høringssvar sier, er det også «upresist formulert og vanskelig å forstå». PST, Kripos og Riksadvokaten bruker uttrykk som «rettsteknisk lite god», «flere av lovbestemmelsene er unødvendig kompliserte og uklare», og «vag begrepsbruk og uklare begrunnelser».

Videre ser vi at Datatilsynet har pekt på en del klare kritikkverdige forhold som vi oppfordrer Stortinget å hensynta før ny e-tjenestelov vedtas. – Konklusjonen i vår høringsuttalelse er at innsamlingen av informasjon og overvåkingen av nordmenns kommunikasjon blir så omfattende at forslaget ikke bør gjennomføres. Det er et for stort inngrep i retten til privatliv, samtidig som det vil rokke ved vårt demokratiske fundament, sier direktør Bjørn Erik Thon*.

I oppropet som IT forbundet i Delta har signert legges det blant annet vekt på at loven åpner for en kontinuerlig masseinnsamling av data fra norske borgere. Dette kommer av den enkle grunn at mye av kommunikasjonen som foregår innenlands skjer via servere og infrastruktur lokalisert utenfor landets grenser.

E-tjenestens virksomhet er rettet mot trusler utenfor Norges grenser, men all den tid det er teknisk umulig å filtrere bort norske borgeres kommunikasjon representerer lovforslaget et overvåkningstiltak uten sidestykke i norsk rett. Vi kan ikke la være å påpeke den åpenbare trusselen mot retten til et privatliv dette representerer for alle borgere i Norge.

Når det i tillegg kan fremsettes et faglig godt begrunnet spørsmåltegn ved nytteverdien i loven, samt at både oppropet og Datatilsynet påpeker dokumenterbar nedkjøingseffekt «på individenes vilje til å delta i demokratiske aktiviteter, […] manglende samfunnsdeltakelse, endret oppførsel, selvsensur og konformitet» er det all grunn til å trekke i nødbremsen, – i alle fall for lovforslagets nåværende utforming.

Lovforslaget pålegger tilbyder å gi E-tjenesten en bakdør forbi kryptert data. En åpenbar konsekvens av dette er at dersom E-tjenesten får en bakdør, kan også andre finne og bruke den. Dermed er metadata (som defineres særs vidt i lovteksten) kompromittert. Forslaget definerer en tilbyder så vidt vagt at Datatilsynet i sin høringsuttalelse uttalte at det er uklart hvem som vil omfattes. E-tjenesten har tydeligvis ikke hørt om Murphys lov eller som Jeremy Clarkson i Top Gear sier: «What could possibly go wrong?»

* https://www.digi.no/artikler/datatilsynet-vender-tommelen-ned-for-ny-e-lov/457436