Fikk avslag på sykepleierutdanning via y-veien fordi hun er hjelpepleier

Eva Kristine Holtan er hjelpepleier. Det holder ikke for å komme inn på tresemesterordningen til sykepleierutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Eva Kristine Holtan er hjelpepleier. Det holder ikke for å komme inn på tresemesterordningen til sykepleierutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. © Scanpix, Jon Olav Nesvold

Hjelpepleiere er likestilte med helsefagarbeidere. Det har Eva Kristine Holtan erfart gjennom ti år som hjelpepleier. Men slik er det ikke lenger, for bare helsefagarbeidere slipper inn y-veien til denne sykepleierutdanningen.

Endelig! Tenkte Eva Kristine Holtan (42) da hun tidligere i år leste at nå kan helsefagarbeidere søke seg til sykepleiestudier via y-veien. Det er en utdanning spesielt tilrettelagt for fagarbeidere.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har en forsøksordning kalt tresemesterordningen. Der er det plusset på to ekstra terminer på den vanlige sykepleierutdanningen. Det gir adgang til å bli sykepleier for søkere med relevant fagbrev, og som ikke har studiekompetanse eller realkompetanse.

Holtan var ferdig utdannet i 2006 og har siden jobbet på sykehus, med rehabilitering, i hjemmesykepleien og i boliger. I dag jobber hun som nattevakt i en bolig i Holmestrand kommune.

Hun har lenge visst at hun ønsker mer utdanning. For to år siden ble hun realkompetansevurdert, og har søkt på sykepleierstudier og blitt akseptert, men havnet på venteliste. Nå var tiden endelig inne, tenkte hun, for y-veien er spesielt tilrettelagt for fagarbeidere. Men i følge HiOA må man ha fagbrev som helsefagarbeider. Hjelpepleiere kommer ikke inn.

"Vi hadde regnet med at de med autorisasjon som hjelpepleier også vil kunne komme inn via y-veien. Deres kompetanse er absolutt på nivå med helsefagarbeider, og det er derfor uheldig om de behandles forskjellig."

Jette Dyrnes

Eva Kristine Holtan_web2
Hjelpepleiere må ikke bli ekskludert og glemt, sier Eva Kristine Holtan som ble sjokkert da hun fikk avslag fordi hun var hjelpepleier, og ikke helsefagarbeider. – Dette har blitt en liten hjertesak for meg. Jeg ser frem til at dette blir tatt tak i.

- Ikke det samme

I e-post fra høgskolen 22. mars står det: «Fagbrev som helsefagarbeider er ikke det samme som treårig hjelpepleierutdanning.»

- Jeg ble først sjokkert og trodde det var en spøk. Så ble jeg skikkelig frustrert og irritert. Det henger ikke på grep. Hjelpepleiere blir alltid betraktet på lik linje med helsefagarbeidere.

- Helsefagarbeider er et helt annet opplegg fortalte høgskolen meg, for de har to års læretid.

Men Holtan lurer på om høgskolen egentlig har satt seg inn i bakgrunnen til helsearbeiderfaget, at utdanningen er en videreføring av hjelpepleier og omsorgsarbeider. I arbeidslivet blir de tre titlene likestilt. Hennes utdanning som hjelpepleier er fullgod med den helsefagarbeidere får, mener hun.

Høgskolen legger vekt på at helsefagarbeidere har to år læretid, men Holtan synes at den lange arbeidserfaringen mer enn oppveier to år i lære. Det er tross alt hjelpepleiere som lærer opp helsefagarbeidere ute på arbeidsplassene, påpeker hun.

- Jeg har tre års skolegang og mange år med arbeidserfaring, så jeg føler meg absolutt kvalifisert. Det er ingen logikk i dette.

Kontaktet Delta for hjelp

Holtan kontaktet Helsefagarbeidere i Delta for å få hjelp. Leder Jette Dyrnes har god kjennskap til y-veien som Delta har bidratt til å utforme.

Dyrnes ble overrasket over at Holtan fikk avslag med bakgrunn i feil fagbrev:

- Vi hadde regnet med at de med autorisasjon som hjelpepleier også vil kunne komme inn via y-veien. Deres kompetanse er absolutt på nivå med helsefagarbeider, og det er derfor uheldig om de behandles forskjellig, sier hun.

Dyrnes kontaktet først høgskolen, deretter Kunnskapsdepartementet for å få svar på om det faktisk skal være slik at y-veien forbeholdes helsefagarbeidere. Hun venter fremdeles på avklaring.

Høgskolen og departementet svarer

Helsefagarbeideren tar kontakt med høgskolen for å få en kommentar til hvorfor hjelpepleiere ikke får søke på utdanningen.

- I tildelingsbrevet heter det at opptak skal bygge på «relevant fagbrev innen helsefag». Opptakskravet, avklart med Kunnskapsdepartementet, er bestått Vg1+Vg2 + fagbrev som helsefagarbeider, svarer Martin Halvorsen som er seksjonssjef for opptak og veiledning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Han er enig med Holtan i at utdanningsløpene er sidestilt i yrkeslivet, men mener at helsefagarbeidere etter to år i skole og to års læretid har relevant erfaring som en hjelpepleier ikke har.

- Spørsmålet om hvorfor det er krav til fagbrev må eventuelt rettes til Kunnskapsdepartementet, slår han fast.

Kunnskapsdepartementet kommenterer saken slik:

- Det overordnede målet med forsøksordninger for y-vei er å få prøvd ut overgang fra yrkesfag til høyere utdanning for nye grupper. Det kan være faglige argumenter for og imot å inkludere ulike utdanningsgrupper i slike ordninger. Dette er faglige vurderinger som først og fremst må gjøres av utdanningsinstitusjonene.

- Vi vil ta kontakt med HiOA for å sjekke ut om vi har lagt unødvendige begrensninger, sier statssekretær Bjørn Haugstad.

Jette Dyrnes synes Kunnskapsdepartementets svar gir positive signaler, og aner håp for at Eva Kristine Holtan og andre hjelpepleiere skal få søke på y-veien i framtiden.
- Vi vil følge opp saken for å få en endelig avklaring, avslutter Dyrnes.

Forvirring rundt begrepene «tresemesterordning» og «y-veien»

Y-vei og tresemestersordning er to ulike studieløp, sier Høgskolen i Oslo og Akershus. Delta mener y-veien er en betegnelse på studier der de med fagbrev kan komme inn uten generell studiekompetanse.

Martin Halvorsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus understreker at Y-vei og tresemestersordning er to ulike studieløp som har samme opptaksgrunnlag.

- Tresemestersordningen innebærer, i motsetning til y-veien, at studentene går to ekstra semester, sommeren før og etter første studieår, hvor de skal ta igjen manglende ferdigheter på ulike områder, forklarer Halvorsen.

For sykepleiestudiets del innebærer det kompetanse i norsk, matematikk og naturfag. Det er nødvendige ferdigheter som man ikke får ved å velge yrkesfag.

Utdanningspolitisk rådgiver i Delta Einar Hanisch forstår høgskolens synspunkter, men mener det er greit å bruke betegnelsen y-veien som en betegnelse på studier der de med fagbrev kan komme inn uten generell studiekompetanse.