Rubinstein-Taybi syndrom (RTS)

Rubinstein-Taybi syndrom ble første gang beskrevet i 1963 som en tilstand kjennetegnet ved brede tomler og/eller storetær, mental retardasjon, vekstretardasjon og et spesielt ansikt. Her følger en beskrivelse av endel av de karakteristiske trekkene ved syndromet.

Forekomst

Rubinstein-Taybi syndromet regnes som en sjelden diagnose som forekommer hos cirka én av 100.000 fødte. Dette betyr at det i Norge fødes rundt én person annethvert år med dette syndromet. Forekomsten er lik for gutter og jenter.

Årsak og arvelighet

RTS-genet ble først lokalisert til 16p.13.3 (2). Dette kan påvises i cirka én fjerdedel av tilfellene og er i de aller fleste tilfellene forårsaket av en forandring i arvestoffet (mutasjon). Det er også funnet at RTS kan oppstå fra mutasjon i selve CBP-genet (3). Lokalisasjon på 22q13.2 er også beskrevet (4). Ved målrettet, genetisk undersøkelse er det imidlertid positivt funn hos kun cirka 55 prosent av de som er diagnostisert (5). Dette innebærer at diagnostisering av RTS fremdeles i stor grad er basert på identifisering av kliniske karakteristikker. Det er antatt at kvinner med RTS er fertile, men det er ikke beskrevet tilfeller der menn med RTS er blitt fedre.

Symptomer, komplikasjoner og forløp

Fødselsvekt og lengde ligger vanligvis i nedre del av normalområdet. I første leveår er det vanlig med ernæringsvansker, som for eksempel liten appetitt, oppkast og trivselsvansker. Sure oppstøt og hyppige luftveisinfeksjoner forekommer også. Den fysiske utviklingen er langsom, men viser store variasjoner.

Gjennomsnittlig lærer barna å sitte ved 16 måneders alder, men med en variasjonsbredde fra ni til 24 måneder. Å lære å gå er vanligvis betydelig forsinket til nesten tre år med fra 2,5 til vel fire års spredning. Gangen er preget av lav muskelspenning med antydning til bøyde hofter og knær, og de finmotoriske ferdighetene er vanligvis dårligere enn de grovmotoriske – mye på grunn av dårlig tommelfunksjon.

Det foreligger klar utviklingshemming med gjennomsnittlige verdier for IQ på rundt 50, men med noen opp til rundt 70 (5). Talevansker, inkludert forsinket språkutvikling og nedsatt evne til å snakke tydelig (artikulasjonsvansker), er vanlig (6). De fleste har imidlertid bedre språkforståelse enn talespråk. Språket er forsinket som følge av generell utviklingshemming, men også som følge av hyppige, øvre luftveisinfeksjoner/øreverk og munnmotoriske vansker.

Fysiske funn forøvrig

Cirka én tredjedel har en lett til alvorlig hjertefeil uten at spesielle typer dominerer.

Ortopediske problemer

Personer med RTS er disponert for en hoftelidelse som gir seg tilkjenne ved nedsatt bevegelighet i hofteleddene. Av andre ortopediske problemer ses forskyving av kneskjellet, og første og andre ribbein kan være sammenvokst. Det er heller ikke uvanlig med ekstra fingre og tær eller tær som ligger oppå hverandre. Økt bevegelighet i ledd, forsinket skjelettmodning og skjevhet i ryggsøylen (skoliose) ses også. Brede storetær og andre forekommende fotanomalier medfører ofte fotplager.

Høy forekomst av benbrudd er beskrevet. Årsaken til dette anses å være en kombinasjon av tynn benstruktur og hypotoni samt ustø, stiv gange som er vanlig ved syndromet (7).

Hudrelaterte vansker

Personer med RTS har en tendens til å få gjentatte neglerotsbetennelser. Dannelse av fortykkede arr i huden (keloid) er også karakteristisk (8). Noen ganger danner slike arr seg etter minimale traumer, for eksempel etter insektbitt eller gnidning på huden.

Tenner

I munnhulen ser man ofte en høy, smal gane og tannstillingsfeil i form av trangstillinger. Dårlig sambitt (okklusjon) og tanngnissing er også vanlig. På baksiden av overkjevens fortenner har mange en utbuktning eller emaljeknute, en såkalt talon cusp.

Syn

Det er angitt at fire av fem har et eller annet symptom forbundet med synet. Nedsatt syn, tunge øyelokk og skjeling forekommer hyppig. Ensidig, tett tårekanal finnes hos nesten halvparten, og like mange er lysømfintlige. Hos voksne er det påvist feilfunksjon av netthinnen (retinal dysfunksjon) hos tre av fire med RTS.

Urogenitalsystemet

Nesten alle gutter med RTS har forsinket eller ufullstendig nedvandring av testiklene. Nyreanomalier er også funnet hos personer med diagnosen (6).

Svulster og kreft

Det er en viss øket risiko for utvikling av kreftsvulster, spesielt hjernesvulster, og da såvel godartede som ondartede (6). Svulstene manifesterer seg gjerne før 15 års alder. Leukemi er også beskrevet.

Obstruktiv søvnapné (pustestans)

Dette er ikke uvanlig grunnet forhold i munnhulen med tannstillingsfeil sammen med bløtt strupehode. Med dette følger overfladisk, dårlig søvn om natten og ekstrem søvnighet om dagen. Det er viktig å være obs på at bløtt strupehode kan medføre at strupehodeveggen klapper sammen og blir en fare ved intubasjon i forbindelse med operative inngrep.

Atferd

Vanligvis blir barn med RTS beskrevet som vennlige og kjærlighetsfulle, og deres sosiale ferdighetene er ansett som deres styrke. Mange har også bedre evner til å initiere og opprettholde sosial kontakt enn deres generelle, kognitive nivå skulle tilsi. Én fjerdedel av barna med diagnosen fremviser imidlertid atferdsvansker som kort oppmerksomhetsspenn, hyperaktivitet og stahet og har derfor et kontinuerlig behov for voksentilsyn (6). Ulik grad av autismespekterforstyrrelser (ASF) er også beskrevet, og da spesielt stereotyp og repetitiv atferd og behov for rutiner (8). Eldre barn med RTS unngår vanligvis menneskeansamlinger og steder med mye støy.

Voksenalder

Høyden er kortere enn gjennomsnittet for befolkningen for øvrig. Slutthøyden er rundt 153 centimeter hos menn og 147 cm hos kvinner. Det er beskrevet at unge og voksne med diagnosen har økt appetitt og tendens til utvikling av overvekt (9). Til tross for at personer med RTS generelt beskrives som vennlige og glade, kan atferden endre seg noe med alderen (5). Enkelte voksne beskrives å ha humørsvingninger, høyere grad av engstelighet og tendens til tvangspreget atferd.

Diagnostikk

Diagnostiseringen er basert på påvisning av de typiske kjennetegnene som brede storetær og/eller tomler, lite hode, ørneliknende nese, smal gane og munn, lange øyevipper og tykke, buede øyebryn. Øyespaltene er vinklet med fall mot ansiktets sider (antimongoloid øyestilling), og mange har lavt hårfeste med generelt økt behåring (9). Alle har brede storetær, men bare to av fem har brede tomler. Forekomsten av emaljeknuter på baksiden av overkjevens fortenner (talon cusp) støtter også diagnosen. Diagnosen stilles først og fremst klinisk, eventuelt med støtte i genetisk testing.

Behandling

Ved tidlige respirasjonsvansker bør man tenke på mulig behandling. RTS-barn bør også tidlig vurderes med hensyn til syn og hørsel. De bør undersøkes med hensyn til andre hyppig forekommende, medisinske tilleggsproblemer og følges opp medisinsk. Det er ofte behov for spesialtilpassede sko for fotdeformiteter. Derfor bør det tidlig tenkes motorisk stimulering ved blant annet oppfølging av fysioterapeut og gjerne i en tverrfaglig ramme i barnehage og skole. Tannhelsekontroller bør starte tidlig, gjerne når fortenner og melkemolar er brutt frem ved cirka 16–20 måneders alder.

Personer med RTS har ofte vansker med å sile eller å ta inn sanseinntrykk og kan ha nytte av tilpasset, sensorisk stimulering og avskjerming mot sammensatte sanseinntrykk. Tidlig innføring av tegn-til-tale bør være obligatorisk hos alle med syndromet. For å forebygge overvekt i tenårene og i voksen alder, bør hver person få utarbeidet et riktig og tilpasset kostopplegg tidlig samtidig som det tilrettelegges for fysisk aktivitet i hverdagen.

Referanser

1. Hennekam, R.M., Stevens, C.A. & Van de Kamp, J.J.P. (1990). Etiology and recurrence risk in Rubinstein-Taybi syndrome. American Journal of Medical Genetics, Supplement, 6: pp. 56–64.

2. Lacombe, D., Saura, R., Taine, L. & Battin, J. (1992). Confirmation of assignment of a locus for Rubinstein-Taybi syndrome gene to 16p13.3. American Journal of Medical Genetics, 44: pp, 126–128.

3. Petrij, F., Giles, R.H., Dauwerse, H.G., Saris, J.J., Hennekam, R.C., Masuno, M., Tommerup, N., Van Ommen, G.B., Goodman R.H., Peters, D.J.M. & Breuning, M.H. (1995). Rubinstein-Taybi syndrome caused by mutations in the transcriptional co-activator CBP. Nature, 376: pp. 348–351.

4. Roelfsema, J.H., White, S.J., Ariyurek, Y., Bartholdi, D., Niedrist, D., Papadia, F., et al. (2005). Genetic heterogeneity in Rubinstein-Taybi syndrome: mutations in both the CBP and EP300 genes cause disease. American Journal of Human Genetics, 76: pp. 572–580.

5. Hennekam, R.M. (2006). Rubinstein-Taybi syndrome. European Journal of Human Genetics, 14: 981–985.

6. Stevens, C.A., Carey, J.C., & Blackburn, B.L. (1990). Rubinstein-Taybi syndrome: a natural history study. American Journal of Medical Genetics, Supplement, 6: pp. 30–37.

7. Hennekam, R.M., Van Den Boogaard, Sibbles, B.J. & Van Spijker, H.G. (1990). Rubinstein-Taybi syndrome in The Netherlands. American Journal of Medical Genetics, Supplements, 6: pp. 17–29

8. Rubinstein, J.H. (1990). Broad thumb-hallux (Rubinstein-Taybi) syndrome 1957–1988. American Journal of Medical Genetics, Supplement, 6: pp. 3–16.

9. Oliver, C., Arron, K., Powis, L. & Tunnicliffe, P. (2011). Cornelia de Lange, Cri du Chat and Rubinstein-Taybi syndromes. I Howlin, P.A., Charman, T. & Ghaziuddin, M. (ed.). The SAGE Handbook of Developmental Disorders. SAGE publishers.

10.  Stevens, C.A., Hennekam, R.M., & Blackburn, B.L. (1990). Growth in the Rubinstein-Taybi syndrome. American Journal of Medical Genetics, Supplements, 6: 51–55.

Kilde:

Frambu og foreldreforeningen for Rubinstein-Taybi syndrom