Aspergers syndrom

Barn som senere får en ASD-diagnose, er ofte enten veldig stille og rolige eller veldig urolige og vanskelig å roe ned som babyer. De liker ofte alenelek og er mindre opptatt av sosial lek enn andre barn.
Barn som senere får en ASD-diagnose, er ofte enten veldig stille og rolige eller veldig urolige og vanskelig å roe ned som babyer. De liker ofte alenelek og er mindre opptatt av sosial lek enn andre barn. Foto: Shutterstock

Aspergers syndrom er en autismespekterforstyrrelse (ASD) og kalles noen ganger høytfungerende autisme. Det betyr at en person kan fungere godt i noen sammenhenger, men dårlig i andre. Begrepet nevroutviklingsforstyrrelser brukes også.

Noen med Aspergers syndrom fungerer godt og får aldri noen diagnose, mens andre opplever det som et stort handikap.

Forekomsten av Aspergers syndrom er antatt å være omtrent 0,03 %. Arvelighet er den faktoren som antakelig har størst betydning.

Det har vært en økning i antallet barn med autismespekterforstyrrelser de siste tiårene. Grunnen er trolig økt oppmerksomhet og bedre diagnostisering i tillegg til at noen diagnoser er slått sammen. I det nye diagnosesystemet som er på vei inn i helsevesenet nå, ICD 11 er Aspergers syndrom slått sammen med andre autismespekterforstyrrelser (ASD).

Les mer i den utfyllende artikkelen på lommelegen.no. Oppdateres kontinuerlig.