Webinar: Døv og kvinne i et nytt land

Hvem er du?

Jeg er Elisabet og har jobbet som tolk siden 2001. Interessen for tegnspråk og tolking begynte tidlig. Jeg har vokst opp på Ål, et sted med mange døve innbyggere på grunn av Ål folkehøgskole og kurssenter for døve. I oppveksten så jeg døve over alt, og var veldig nysgjerrig på hva de sa. Denne nysgjerrigheten førte meg etter hvert inn i miljøet ved folkehøgskolen, og til videre tolkestudier ved universitetet i Oslo. Som tolk har jeg primært jobbet ved Ål folkehøgskole og kurssenter for døve, både som tolk i TPA (tolk på arbeidsplass) ordningen, og som frilanstolk. Jeg har også vært ansatt i Bergen ved NAV tolketjenesten. Nå er jeg tolkeutdanner, og bidrar med tilførsel av nye tolker fra Høgskulen på Vestlandet. Det er også her jeg tar doktorgrad. Jeg er fremdeles aktiv som frilanstolk, og farter rundt omkring, men tolkested er hovedsakelig på Ål folkehøgskole og kurssenter for døve.

Hva var det som gjorde at du ønsket å gjennomføre et doktorgradsprosjekt?

Temaet jeg har valgt for mitt doktorgradsprosjekt, er en videreføring av tematikken jeg skrev masteroppgave om, og som jeg har forelest om for tolkene i AVYO og Delta i mai 2021; Tolking mellom hørende og fremmedspråklige døve. I masteroppgaven intervjuet jeg tolker om deres opplevelser rundt tolking i situasjoner som involverer utenlandske døve. Doktorgradsprosjektet mitt har imidlertid fått et kvinnespesifikt fokus, og har arbeidstittelen «Døv og kvinne i et nytt land». Her tar jeg tak i det masteroppgaven mangler; perspektiver fra innvandrerne selv.

Som feminist er kvinners situasjon særlig fascinerende, og kvinneperspektivet har kommet som en følge av at vi vet lite om døve innvandrerkvinner fra akademiske studier. Som tolk har jeg alltid hatt en stor interesse for utfordringene vi opplever i møte med døve innvandrere. Min opplevelse er at systemet som skal ivareta denne gruppen ikke fungerer fullgodt, og ofte hindrer dem i å nå sitt fulle potensiale. Deres største trussel i samfunnet, slik jeg ser det, er uvitenhet. Denne er stor blant folk flest, og spesielt blant beslutningstakere.

Et eksempel er døve innvandreres rett til tolk. Denne retten inntreffer forholdsvis fort etter ankomst til Norge, men fungerer ofte bare på papiret. Det forventes at norske tegnspråktolker med sin kompetanse i norsk og norsk tegnspråk skal tolke for gruppen, selv om de ikke deler språk med dem. Årsaken er at døves rett til tolk er hjemlet i Folketrygdloven, som gir rett til tegnspråktolk. Så langt er tanken logisk, fordi døve kommuniserer gjennom tegnede språk. Få døve innvandrere kan imidlertid norsk tegnspråk ved ankomst, og det finnes ikke tolker som kan alle verdens nasjonale tegnspråk i Norge. At tegnede språk ikke er internasjonale og ikke nødvendigvis forstås på tvers av landegrenser, tar ikke myndighetene høyde for. Døve innvandrere gis dermed et tolketilbud i Norge basert på et språk de ikke kan, og det er ikke sikkert de forstår tolkene de tildeles.

Slik har situasjonen vært i mange år, og beslutningstakerne synes å slå seg til ro med tilbudet, selv om det er langt fra godt nok. Dette er ikke en kritikk av tolkene som gjør sitt beste, men de settes til å gjøre en jobb de ikke har forutsetninger til å lykkes 100 % i. Prisen for det, betaler døve innvandrere. For å kunne endre noe av dette, må slike, og flere situasjoner dokumenteres. Det er det jeg har som mål å gjøre i mitt doktorgradsarbeide.

Hva handler studiet om?

Mitt doktorgradsprosjekt er en kvalitativ studie, der jeg intervjuer fire døve kvinnelige innvandrere om livet i Norge, i samfunnet generelt, og i deres opplæringskontekst ved kommunale introduksjonsprogram spesielt. Jeg har også gjort feltarbeid og observert deltakernes språkundervisning ved introduksjonsprogrammene. Prosjektets hovedproblemstilling er «Hva forteller døve kvinnelige innvandrere om sitt liv i Norge?». Denne er vidt formulert for å fange ulike aspekter ved deres erfaringer. Her har prosjektet et fokus på å dokumentere hva som fungerer- og ikke fungerer ved systemet som skal ivareta deltakerne i Norge – basert på deltakernes egne erfaringer. Tematikken er ikke spisset inn mot tolking, men tolking nevnes i flere deler av datamaterialet.

Hva var det viktigste du fant ut når du jobbet med dette prosjektet?

Tilgang til språk og språklæring er viktige aspekter i datamaterialet, og påvirker deltakernes liv i stor grad. Tolking, som er sentralt i sammenheng med min forelesning for tolkene i AVYO og Delta, er en del av dette bildet. Jeg jobber fremdeles med å analysere datamaterialet, men foreløpige funn rundt denne tematikken handler om deltakernes erfaringer og perspektiver på bruk av tolk i hverdagsliv og opplæring.

Oppsummert ser deltakerne den norske tolkeordningen som god, og det gir en følelse av selvstendighet å kunne benytte profesjonelle tolker, fremfor ektemenn eller foreldre som de er vant med fra hjemlandet. Tolketeknisk, trenger de konkret tolker som kan spille på et rikt semiotisk repertoar i kommunikasjonssituasjonen. Dette involverer visuelle aspekter fra tegnede språk som konstruert handling, konstruert samtale, ikoniske tegn og tydelig mimikk. Det involverer også elementer fra ulike nasjonale tegnspråk som ASL (amerikansk tegnspråk) og deltakernes nasjonale språk. Språklæring tar imidlertid lang tid, og deltakernes rett til tolk faller på plass før de fullt ut kan benytte seg av sin rettighet. Det fører til at de over lang tid ikke forstår tolkene de tildeles, eller kan kommunisere uanstrengt gjennom tolk.

Kontinuitet og kjennskap fremheves som viktige aspekter, og deltakerne kan ikke benytte «hvilken som helst tolk i hvilken som helst setting». De opparbeider seg etter hvert en erfaring rundt hvilke tolker de forstår og som forstår dem. Det er trygt å bruke disse. I kjølvannet av dette, har de få tolker å spille på og disse er ofte navngitte. Dette er en sårbar situasjon, og deltakerne får et merarbeid i å organisere livet sitt rundt når disse tolkene er tilgjengelige.

Hva er veien videre med prosjektet? Og er planen at den skal nå ut til alle tolkene i landet?

Doktoravhandlingen skal etter planen leveres 1. august 2024, og når den (etter hvert) blir godkjent og disputasen er ferdig, legges den ut på nett. Jeg skriver på norsk, og kommer til å publisere artikler fra datamaterialet på engelsk. Disse vil jeg prøve å få på trykk i ulike tidsskrifter, men vet enda ikke hvor eller hvilken tematikk de vil omhandle.

Ønsker du å delta på webinaret?

Tid: 26. april
Kl. 14:00-16:00
Sted: Digitalt

Trykk her for å melde deg på webinaret

*Webinaret vil bli tegnspråktolket dersom det er ledige tolker.
Vi anbefaler alle å sjekke at du har tilstrekkelig nettilgang for å se webinaret.

Har du spørsmål?

Ta kontakt med Kristine Hauge Jameson
Tlf: 411 72 486
epost: kristine.hauge.jameson@nav.no