Fysisk test må være bestått for paramedicstudenter

Denne uka er det fysisk opptaksprøve for søkere til bachelorstudiet i prehospitalt arbeid – paramedic. Over 500 har meldt seg opp til den fysiske testen. Uten at den er bestått, så kan man ikke starte på studiet – selv om man har nok studiepoeng. Trøsten er at om man stryker, så kan man forsøke på nytt neste år. 

God fysisk form viktig

Vi blir med inn på treningsstudioet ved Høyskolen i Oslo og Akershus for å se hvordan det foregår.
- Dette er en test som skal være overkommelig dersom man er i normalt god fysisk form. I dette yrket er det avgjørende å ha styrke og utholdenhet, sier instruktør og 2. årsstudent Ole Knardahl.
Under opptaksprøven skal det også leveres inn et egenerklæringsskjema om at du er svømmedyktig. Det er et krav at dette skal signeres og leveres for å få bestått opptaksprøve.

Kondisjon og styrke

Opptaksprøven går ut på å løpe tre kilometer på 16 minutter på en tredemølle. Deretter er det tre styrkeøvelser: 20 stykk Knebøy med 12 kilos oksygentank på ryggen, 15 push-ups og 20 sit-ups. Selve testen tar om lag en halv time å gjennomføre.
Studentene melder seg selv opp til prøven på nettet. De deles inn i grupper. Vi møter en gruppe på åtte studenter. Studentene kommer fra flere steder i landet. Testen gjennomføres på treningssenteret Athletica ved Høyskolen i Oslo og Akershus. I resepsjonen på treningssenteret møtes kandidatene av instruktører i gule skjorter. Christin og registrerer de som kommer og ønsker de velkommen.
De vises til garderoben og blir bedt om å møte ved tredemøllene klokken halv elleve. Det er en lett nervøs gjeng som mottar instruksjoner fra faglig ansvarlig for opptaksprøvene.
- Knytt lissene ekstra godt, må man stoppe på tredemølla, så blir det ikke bestått, sier instruktøren, før de klyver opp på tredemøllen og begynner løpstesten.

Løpestest og push-ups

- Hva er det de fleste ryker på?
- Det er løpetesten og push-ups som flest ryker på, sier instruktør Mari. Hun forklarer at det som ødelegger for noen er at de ikke er nok forberedt. Dette er kanskje tredje eller fjerdevalget deres, og de har ikke jobbet hardt for å nå målene i opptaksprøven.
- De som har dette studiet som første eller andrevalg har oftest et annet utgangspunkt, selv om noen blir nervøse og ryker av den grunn, sier Claudia, som også er instruktør.
- Det er dessverre slik at det er litt vanskeligere for jenter å bestå de fysiske testene. Det er oftest de som er mest nervøse i forkant. Guttene er kanskje nervøse, men de skjuler det godt, sier Christine.
Det er likevel flere som består enn som stryker.

Besto med glans

Av de åtte kandidatene som deltok på opptaksprøven denne dagen, var det syv som gikk videre. Ole Høyde Øy fra Luster i Sogn og Fjordane besto opptaksprøven. Han ønsker å ta en bachelor i prehospitalt arbeid – paramedic fordi han har et ønske om å hjelpe mennesker.
- Jeg var i førstegangstjenesten i saniteten, og ønsket å lære mer, sier han, og er lettet og glad over at det første nåløyet er passert – den fysiske testen.
Også Petter Jensen fra Fredrikstad besto den fysiske opptaksprøven. Han puster lettet ut.
- Hvorfor meldte du deg opp til opptaksprøven?
- Jeg er ikke sikker. Hadde bare lyst til å prøve meg, sier han.
Andreårsstudent og instruktør Ole Knardahl forteller at han trives godt på studiet.
- Det er et spennende yrke. Ingen dager er like. Jeg har hatt fire måneder praksis og det har vært en bratt læringskurve, men jeg gleder meg til siste året og mer praksis. Jeg kan ikke tenke meg en bedre jobb. Her møter vi mennesker i virkelig nød og kan hjelpe de, forteller han.
- Jeg hadde ikke helseerfaring fra før og har lært masse. Det er givende når man kan hjelpe andre og når det går bra, sier den spreke instruktøren og bachelorstudenten.

Mer vanlig med opptakskrav

Leder av Ambulanseansatte i Delta, Ola Yttre, forteller at det noen steder er fysiske opptakskrav for å få jobb som ambulansearbeider rundt omkring i landet. Det synes han er bra.
- Skal man bære en båre 300 meter i ulendt terreng eller ned bratte trapper i en bygård, så er det en stor fordel for både en selv og for pasienten at man har de fysiske forutsetningene for å gjøre det, sier han.
- Ville du klart denne testen tror du?

- Tja, jeg ville nok hatt best sjanser til å bestå etter høstjakta, sier Ola Yttre lurt.