Få med alle pensjonspoengene dine

For å unngå at det skapes tvil om hvorvidt et tillegg skal være pensjonsgivende eller ikke, er det derfor viktig at man er bevisst på hvordan det rapporteres inn til pensjonsleverandøren.

Årslønn – «hovedlønn»

Årslønnen eller hovedlønnen er pensjonsgivende. Tillegg som er gitt på bakgrunn av den enkeltes kompetanse osv, er i realiteten å anse som ordinære lønnsøkninger. Slike tillegg er en del av lønnen, og er dermed pensjonsgivende.

Eksempler på denne type «tillegg» er «paramedictillegg» og «tillegg for legedelegerte oppgaver.» Dette er tillegg man har så lenge man innehar stillingen eller er sertifisert for oppgavene. Årsaken til at man har kalt dette for tillegg, er at de ikke skal «bli spist opp» av generelle lønnsøkninger, men «flyte oppå» individuelt avtalt lønn. Helseforetakene har noe ulike benevnelser på disse tilleggene, men felles er at de er gitt på bakgrunn av den enkeltes kompetanse osv.

Tilleggslønn kan telle

Også tillegg som ikke er en del av årslønnen eller hovedlønnen kan være pensjonsgivende. Dette gjelder både faste og variable tillegg. For at et tillegg skal være pensjonsgivende må det være knyttet til en arbeidsytelse. Videre må tillegget fastsettes på årsbasis og utbetales som et månedlig beløp. Slike tillegg kalles gjerne for «tilleggslønn.»

Ubekvemstillegg

Eksempel på pensjonsgivende tillegg, er tillegg som skal kompensere for ubekvem arbeidstid. Dette gjelder lørdags- og søndagstillegg, samt kvelds- og nattillegg. Helge- og høytidstillegg er i utgangspunktet ikke pensjonsgivende. Det samme gjelder tillegg som gis i forbindelse med ekstravakter.

Tillegget må i utgangspunktet være av en viss varighet for at det skal være pensjonsgivende. Dette følger av at det skal fastsettes på årsbasis. Endringer i arbeidsplan for kortere tidsrom enn seks uker skal ikke medføre endring i utbetaling av faste tillegg til månedslønnen. Dette selv om man jobber mindre belastende enn ubekvemstillegget kompenserer for. Ved endring i arbeidsplanene og avvik som varer mer enn seks uker, skal det foretas ny beregning av tilleggslønn. Her vil det nye omregnede tillegget være pensjonsgivende fremover.

Ytelser som etter særavtaler er pensjonsgivende
Det kan også avtales i særavtale at visse ytelser skal være pensjonsgivende. Eksempel på en slik ytelse er trappetrinnsmodellen i Spekter, som gir økt ubekvemstillegg for arbeid utover 17 helger pr år og/eller langvakter.

Deltidsansatte

For deltidsansatte skal ekstratimene telle med ved kvartalsvis gjennomsnittsberegning av stillingsprosenten. Ekstratimene inngår på den måten i hovedlønnen som er pensjonsgivende. Eventuelle ulempetillegg knyttet til ekstratimene medregnes ikke i tilleggslønnen.

Overtidsbetaling og utgiftsgodtgjørelse

Godtgjøring for overtidsarbeid er ikke pensjonsgivende. Det samme gjelder tillegg som ikke er vederlag for arbeidsytelse, for eksempel tillegg som skal kompensere for utgifter som mat, klær, bil, telefon og så videre.

Spørsmål vedrørende pensjonsgivende tillegg rettes til din nærmeste tillitsvalgte.