Livsglede for eldre – yrkesglede for aktivitører

Frivolltun Bo- og omsorgssenter i Grimstad ble sertifisert som Livsgledesykehjem i 2013 og resertifisert i fjor og i år. Aktivitør Kristin Sigmond var med i prosessen fra første stund – det vil si fra et par år før den første sertifiseringen. Så lang tid tar det å forberede en institusjon og dens ansatte på en ny hverdag med livsgledekonseptet i fokus. Sigmond jobber både som frivillighetskoordinator i Grimstad kommune, som Livsgledekonsulent i lokalforeningen til Stiftelsen Livsglede for Eldre i Grimstad kommune og som konsulent for sertifisering av nye livsgledesykehjem.

Hun mener at jobben er som skapt for henne som aktivitør. Likevel ville hun neppe fått den i dag fordi det nå er krav om at livsgledekonsulenter har høyere utdanning med en bachelor-grad som minimum.

Aktivitører anerkjent innenfor livsgledekonseptet

Selv kom Sigmond så tidlig med i prosessen med utviklingen av livsgledekonseptet at hun fikk være med å påvirke hva det skulle inneholde.
– I forhold til aktivitør-gjerningen passer det veldig bra, fordi vi er opptatt av aktivitet og å ta vare på det friske i mennesket. I motsetning til en pleiesituasjon for eksempel, der man ser på det syke, ser vi på det friske. Vi spør heller: «Hva kan du?» enn: «Hva kan du ikke?» Hele stiftelsen Livsglede for Eldre er svært opptatt av aktivitører og den viktige rollen vi har på sykehjem. Aktivitørene er en veldig anerkjent yrkesgruppe innenfor livsgledesykehjem, sier hun.
Etter å ha jobbet i eldreomsorgen i Grimstad kommune i mer enn 20 år, opplever hun at aktivitørene får et løft innenfor dette konseptet.
– Aktivitørstillingene har vært nedleggingstruet i svært mange år. År etter år har vi spurt oss: «Får vi ett år til?» Noen aktivitørstillinger har også blitt lagt ned fordi vi ikke utfører lovpålagte oppgaver. Så vi aktivitører har hatt det ganske vanskelig i mange kommuner, men heldigvis er vi ikke helt utradert i Grimstad kommune. Blant annet har vi nå tre dagsenter for eldre som har ansatt aktivitører, sier hun. For hennes egen del utgjør stillingen som livsgledekonsulent fem til ti prosent, og de går med til å være konsulent for institusjoner som ønsker å sertifiseres og for dem som allerede er sertifisert.
– Når det gjelder Frivolltun, så trenger jeg ikke mer nå, for nå er vi sertifisert. Vi er også resertifisert to ganger – noe vi må hvert år. For hver gang får vi oppgaver vi må jobbe med, og så kommer det representanter fra stiftelsen og sjekker om vi har gjort det vi skal, sier hun.

Ønsker mer tverrfaglighet i eldreomsorgen

Etter at eldreomsorgen nok en gang var en «het potet» under kommunevalget i høst, håper Sigmond at kvalitetskravene til eldreomsorgen og hva den skal inneholde, blir hevet fremover.
– Det er jo ikke bare det å ha aktivitører på dagsentrene som er bra. Vi skulle gjerne hatt flere aktivitører ute i avdelingene også og mer tverrfaglig sammensatte grupper av ansatte. Vi må ikke ha en situasjon der for eksempel yrkesgrupper som helsefagarbeidere, sykepleiere og aktivitører mer eller mindre konkurrerer mot hverandre. Jeg mener at tverrfaglighet er svært positivt ute på avdelingene. Vi ser det også når vi jobber med livsgledekonseptet, at det er svært nyttig med tverrfaglige yrkesgrupper og tverrfaglig tenkning for å få til en best mulig livssituasjon for de eldre. Vi aktivitører er jo vant til å tenke aktivitet. Vi passer derfor som hånd i hanske inn i livsgledekonseptet, sier hun.

Individuell kartlegging viktig

Alle institusjonene lager månedlige planer med en aktivitetsplan for hver dag. I tillegg har hver enkelt beboer også en individuell plan som er utarbeidet etter en kartlegging av beboeren når denne flyttet til sykehjemmet. Alle skal ha minst to aktiviteter i uken på sin plan, og alle skal ha tilbud om å komme ut i frisk luft minst én gang i uken.
– Av respekt for hver enkelt person er det viktig å ha en kartlegging for å vite hvem de er. Ikke minst gjelder dette de som er demente. For dem gjennomføres en kartlegging ved hjelp av de pårørende. Vi må kjenne til noe av personenes livshistorie for å kunne sette opp en god aktivitetskalender for hver enkelt. Vi har jo opplevd tilfeller der ansatte har gått i begravelsen til personer som de har jobbet med på sykehjem i flere år. Først der har de fått høre om personens tidligere liv og hva han eller hun har vært glad i å gjøre. Så har de tenkt: «Hadde jeg bare visst det tidligere.» Det er jo tragisk. Det å vite hva slags musikk en person har likt for eksempel, er også svært viktig. Mange som kanskje ikke lenger har språk, kan likevel være med å nynne og synge på sanger de har kjent godt. Det gjør også at de får aktivert deler av hjernen som trenger trening, sier livsgledekonsulenten.

Hverdagslige gjøremål er kjente og kjære aktiviteter

I dag er mange av de som kommer på sykehjem, såpass dårlige at de ikke kan være med på så mange aktiviteter. En del kan imidlertid være fysisk aktive selv om de har forholdsvis alvorlig demens.
– På et sykehjem er det ikke så mye som skjer eller mulig å få til så mye aktivitet. Da er det supert å kunne bruke måltidssituasjonene som aktivitet. De eldre kan være med å dekke på bordene og gjøre det hyggelig – kanskje pynte med noe som er typisk for årstiden. Det er med på å realitetsorientere dem i forhold til årstiden. Det å ta beboerne med ut på tur nå som det er høst for eksempel, kan innebære å plukke med kvister fra trærne og pynte bordene med dem senere. Det er en kjent sak at mange eldre mister matlyst, og noen blir også underernærte, men gode måltidssituasjoner kan være med på å forebygge dette. Her på Frivolltun opplever vi faktisk ofte at de som flytter inn, legger på seg, forteller Sigmond.

Statsstøttet verktøykasse for lovpålagte oppgaver

Også dagsenteret på sykehjemmet jobber mye med aktivitet innenfor livgledekonseptet.
– Den daglige driften skal være preget av filosofien som ligger bak, og som egentlig er en verktøykasse. Å skape et godt miljø med meningsfylte aktiviteter for eldre og demente er ikke noe stiftelsen har funnet på. Det er lovverket vi har å forholde oss til. Så å følge livsgledekonseptet er egentlig bare en hjelp til å sette i system og gjennomføre de lovpålagte oppgavene et sykehjem har innenfor eldreomsorgen, sier Sigmond. Derfor er det også gitt penger til sertifiseringsordningen over statsbudsjettet.

Givende arbeidsplasser

Konsulenten mener arbeidsplassene som virker innenfor livsgledekonseptet, blir mer givende og interessante for de ansatte.
– Når institusjonsansatte får høre at de skal begynne å jobbe innenfor et nytt konsept, kan de lett bli skeptiske og tenke: «Å, nei – nå kommer enda noe nytt – noe som innebærer enda flere oppgaver innenfor samme ressurser». Når det går en stund, og de blir mer vant til tankegangen og får inn rutinene, tror jeg at mange opplever at de får en mer spennende arbeidssituasjon. De får et annet fokus enn tidligere, og de får gjøre andre oppgaver. Det blir greit å si at «Nå lar vi skyllekummen være, og så gjør vi heller noe sammen med de eldre på stua», sier Sigmond.

De ansatte får «spille på mange strenger»

Det er også slik at de ansatte blir oppmuntret og oppfordret til aktivt å bruke de evnene og interessene de selv har, i større grad i jobben sin.
– Dette gjelder også ferdigheter utover å være aktivitør eller pleier. Det kan være at noen er flinke til å sy eller bake eller spille et instrument eller synge. Det kan de gjerne bruke i arbeidssituasjonen. Dette gjør at de ansatte også får spille på mange flere strenger, og vi ser at beboerne opplever glede gjennom disse aktivitetene. Det at det er hunder og katter til stede gjør også noe med hele arbeidsmiljøet på avdelingen. Det virker som om brukerne blir roligere, sier Sigmond.

Økt faglighet tiltrekker kompetente jobbsøkere

Hun mener at de ansatte også ser bedre det faglige i det de holder på med og at det har en effekt i det daglige.
– Det å ha fokus på ro, trygget og miljø- og trivselstiltak, gjør at vi får gjort en bedre jobb faglig også. Det har også virket positivt med hensyn til jobbsøkere. Mange som har hørt om livsgledekonseptet, søker seg bevisst til arbeidsplasser som er sertifisert innenfor dette. Derfor snakker vi også om det under intervjuer. Vi forteller om konseptet og at jobbsøkerne forplikter seg til å jobbe innenfor det ved en eventuell ansettelse. Det er nok med på å løfte både bevisstheten rundt og kvaliteten på det arbeidet vi gjør, sier livsgledekonsulenten.

Pårørende er også mer fornøyde

Hun får mange tilbakemeldinger fra pårørende som merker at det har blitt en forskjell på sykehjemmet nå.
– Det er annerledes å komme hit, det skjer mer og er mye større aktivitet. Vi har jo en tavle der vi henger ut plakater med oversikt over aktiviteter, sier Sigmond.
– Har dette resultert i redusert medikamentbruk også?
– Hos oss har vi ikke gode nok tall på dette, men oppfatningen er at det har en positiv innvirkning på medikamentbruken. Det er jo mange ting som spiller inn, og det er i det hele tatt et mye større fokus på medikamentbruk nå enn det har vært tidligere. Det ser imidlertid ut som om det har en positiv effekt, og man prøver også å se om det kan ha noe å si i forhold til sykefravær, sier hun.

Eldre og demente er også individer

Livsgledekonsulenten understreker at det er lett å se på eldre og demente som en gruppe, men at alle har forskjellige interesser, og ikke alle har lyst til å være med på alt.
– I eldreomsorgen er det en liten tendens til at når det skjer noe på stua, så skal alle samles der enten det er trekkspill eller andakt som foregår. Men ikke alle har lyst til å høre på trekkspill, og ikke alle har lyst til å være med på andakt. Det må vi ta hensyn til. Derfor må vi også vite hva folk liker og ikke liker, så de får velge selv. Blant annet har vi en som har drevet mye med hest tidligere, og hest har vi jo ikke på sykehjemmet. Derfor har vi tatt ham med bort i stallen han var mye i før. Han kan ikke ri lenger, men han kan være i stallen og være i nærheten av hestene og treffe noen av dem han har vært sammen med der. Vi har også hatt tur til snekkerlinja på en videregående skole med eldre som har gått der tidligere og også med en som har vært lærer der tidligere. Selv om de eldre ikke kan drive med mange av aktivitetene lenger selv, kan vi ta dem med til et miljø de har vært i og er kjent med, og la dem få oppleve noe av stemningen og atmosfæren der. Det kan også være bøker og tv-programmer som de har likt veldig godt, og som vi kan skaffe eller laste ned og la dem få se på på rommet sitt eller på stua, sier hun.

Hva man får til, handler mye om prioritering

Så kan man lure på hvordan de får tid til alt dette i en travel institusjonshverdag der bemanningen ikke er øket for å få til gjennomføringen av disse aktivitetene.
– Tid er jo et relativt begrep. Vi opplever ofte at vi snakker om at vi ikke har tid, men det handler mye om prioritering. Mye av dette sitter mellom ørene og har med holdninger å gjøre. Hva er viktig? Vi må prøve å trappe ned noen av de oppgavene vi tror er viktige, men som kanskje personalet er mer opptatt av enn beboerne.
– Som å droppe litt støvtørking og lignende gjøremål?
– Ja, nettopp! Jeg vet jo at hvis min far hadde kommet på sykehjem, så hadde ikke han vært så opptatt av hvor mye støv det var i vinduskarmen. Han hadde syntes at det var mye hyggeligere om noen kunne lese avisen for ham hvis han ikke kunne lese selv. Ved å tenke slik, får vi frigjort noe tid. Vi flytter fokus fra noe til noe annet, og da har vi tid til ganske mye. De eldre kan jo også være med og tørke støv. Vi er ganske flinke til å gjøre dem hjelpeløse. Det er altfor mange eksempler på personer som kommer på sykehjem og som blir helt pasifisert i løpet av fjorten dager.