Er hjemmekontor kommet for å bli?

Vi har snakket med et medlem i Administrasjon og ledelse i Delta, Torunn Tømmervold og hørt litt hvordan hun har opplevd det å plutselig må jobbe hjemmefra. 

Torunn jobber ved Trondheim Folkebibliotek, der jobber hun som teamleder ved Læringssenteret. Læringssenteret tilbyr byens innbyggere hjelp til bruk av data og bruk av digitale tjenester. 

Når samfunnet stengte ned 12. mars, ble det også naturlig å stenge biblioteket for gjester og brukere. 

- Vi opplevde at studentene ønsket å benytte seg av biblioteket når campus stengte ned. Med en så massiv pågang fra studentmassen, i tillegg til de vanlige brukerne, var det ikke mulig å overholde smitteverns reglementet sier Torunn. Derfor ble bibliotekene stengt og de ansatte sendt på hjemmekontor. Nå skulle de gå fra ordinær bibliotekdrift til digitalt bibliotek. 

For de ansatte i Trondheim Folkebibliotek gikk de første dagene etter nedstengningen med på å finne kreative løsninger for å utføre arbeidet sitt og lese seg opp på all den informasjonen som gikk ut. 

Arbeidsgiver var flink til å følge opp og gi informasjon. De ble delt inn i nye grupper, der kreativitet og evne til å tilby tjenester digitalt var hovedfokus.

Torunns arbeidsgiver fikk raskt på plass en uformell digital kaffe og te-pause, hver dag klokka 12. 00. 

- Det var en fin måte å holde kontakt med kollegaer. For mange var læringskurven bratt for å plutselig skulle jobbe kun digitalt, med tjenester som til vanlig er veldig fysiske. Da var kontakt med kollegaer viktig, sier hun.

I perioden 12. mars og 11. mai var ikke Torunn innom kontoret en eneste gang. Hele hjemmet måte benyttes, da familiemedlemmer også hadde hjemmekontor/skole. Så her ble både vaskerommet og trappeoppgangen benyttet til videomøter, forteller hun leende. 

Torunn jobbet kun på laptop, og hadde verken med seg skjerm eller annet utstyr hjem. Hun måtte da være flink til å skifte arbeidsstilling, da kjøkkenstolen fort kunne kjennes på kroppen. I perioden etter mai har Torunn jobbet på biblioteket igjen, men har nå hjemmekontor to dager i uka. Torunn kunne tenke seg å fortsette med hjemmekontor en til to ganger i uka, også etter koronaen. Hun forteller at hun har gode erfaringer med løsningen, og at hun ofte føler seg mer effektiv hjemme. Men at hun savner kollegaer. 

– Jeg trenger innspill fra kollegaene til inspirasjon, avslutter hun med å si.

Hva slags utstyr bør arbeidsgiver bidra med på hjemmekontoret?

Arbeidstaker skal ikke påføres utgifter ved bruk av hjemmekontor. Arbeidsgiver kan ikke forvente at hjemmet er godt nok utstyrt for å jobbe sikkert og tilfredsstillende hjemmefra. Så lenge arbeidet hjemmefra ikke følger fast mønster og er midlertidig, kan ikke arbeidsgiver forventes å bidra med utstyr eller tilrettelegging.

Men, på hvilket tidspunkt er hjemmearbeidet ikke lenger tilfeldig, kortvarig eller midlertidig? Til å begynne med under pandemien var det ikke tvil om at det var midlertidig og tilfeldig. Nå snart ett år senere, kan vi fremdeles argumentere for at det er midlertidig? I en artikkel på juridika.no skriver advokat Punsvik fra Selmer følgende: «…hjemmekontoret har blitt så permanent at det endrer forutsetningene [red. anm.: forskrift om fjernarbeid]. Han er glad lovgiver skal se på reguleringen. – Fraværet av saker for domstolene tyder på at regelverket har fungert godt, men nå må det 20 år gamle regelverket oppdateres.»

Vi ser også fra mange nyhetssaker i pressen at stadig flere arbeidsgivere har til hensikt å fortsette praksisen med hjemmekontor også etter at pandemien er over.

Forskriften trer i kraft dersom hjemmekontoret bærer preg av å være av en viss varighet. Hjemmekontor under en pandemi vil man kunne si er av en viss varighet, og forskriften gjelder – men at den ikke trer i kraft dersom det er av kortere og tilfeldig art. Dette er et tolkningsspørsmål. Konklusjonen må være å ha en åpen dialog med arbeidsgiver og sørge for å bli enig om en avtale dersom hjemmekontoret blir mer fast enn tilfeldig.