Tariff 2020: Lønn

Publisert:
Sist oppdatert:

Delta er opptatt av å sikre medlemmene en god lønnsutvikling og sammenlignbare lønns- og arbeidsvilkår for samme type arbeid i de forskjellige tariffområdene.

Det er viktig med en lønnsutvikling som bidrar til å rekruttere og beholde fagarbeidere og høyskoleutdannede. Vi må også arbeide for at kvinnedominerte yrker og kvinnedominerte bransjer lønnes på linje med sammenlignbare mannsdominerte yrker og bransjer.

Kapittelet lønn i dette dokumentet handler om fem underpunkter. 

Nedenfor følger en kort beskrivelse av de mest sentrale, økonomiske elementene i lønnsoppgjøret. Det kan være greit å minne om at det er nødvendig å prioritere. Hvis man bruker mye penger på ett formål blir det automatisk mindre til andre, fordi summen som skal fordeles har en gitt størrelse.

Sentrale eller lokale forhandlinger?

Lønnsforhandlinger kan foregå både sentralt og lokalt mellom partene i den enkelte virksomhet. Her er det stor forskjell mellom tariffavtalene. Delta har avtaler der det tradisjonelt forutsettes at all lønn skal forhandles lokalt (f.eks. Spekter bortsett fra helseforetakene, en del NHO-avtaler og direkteavtaler), og avtaler der vi aldri har hatt lokale forhandlinger (f.eks. PBL og FUS).

De fleste av Deltas medlemmer får størstedelen av lønnen fastsatt i sentrale forhandlinger. I de sentrale forhandlingene kan Delta og den sentrale arbeidsgiverforeningen (f.eks. KS eller Spekter) bli enige om å endre minstelønn/garantilønnssatser og gi generelle tillegg – det vil si tillegg som gis til alle ansatte. Det kan også avtales tillegg til enkeltgrupper eller at ubekvemstillegg (som for eksempel tillegg for kveld, natt eller helg) skal økes.

Det er de sentrale partene som avtaler hvorvidt det skal gjennomføres lokale forhandlinger. Hva som avtales mellom partene, vil variere fra virksomhet til virksomhet. Ulike virksomheter kan ha ulike behov, og lokale forhandlinger vil kunne bidra til å ivareta dette. I noen tilfeller vil de sentrale partene legge føringer for hvordan lokale lønnstillegg skal gis. I lokale forhandlinger kan man bli enige om både generelle og minstelønns-/garantilønnstillegg, gruppetillegg, variable tillegg og tillegg til enkeltpersoner

Viktige spørsmål

  • Bør lønnstilleggene fastsettes sentralt, eller bør de bestemmes gjennom lokale forhandlinger?

    Hvis kombinasjon av sentrale og lokale forhandlinger; 
  • Bør mest mulig avsettes sentralt, mest mulig lokalt eller en kombinasjon av disse? 

    Hvis det skal være lokale forhandlinger;
  • Bør det gis sentrale føringer for disse – og i tilfelle hvilke?
  • Bør tilleggene gis i form av tillegg til grupper eller til enkeltindivider?

Generelle tillegg

Generelle tillegg er tillegg som gis til alle ansatte. Tilleggene kan gis som kronetillegg, prosenttillegg eller som en kombinasjon av kroner og prosenter. Ved prosenttillegg får de som har høy lønn større tillegg målt i kroner enn de som har lavere lønn. Gis et kronetillegg får de med lavere lønn en høyere lønnsøkning målt i prosent av sin opprinnelige lønn. Også for avtaler hvor all lønn forhandles lokalt kan man kreve at hele eller deler av lønnstilleggene gis som generelle tillegg.

Viktige spørsmål

  • Mener du at alle Deltas medlemmer bør få et generelt tillegg?
    Hvordan bør dette i tilfelle gis:
  • som et likt kronetillegg til alle?
  • som et likt prosenttillegg til alle?
  • som en kombinasjon av kroner og prosenter?

Garantilønn/minstelønnsøkninger

De forskjellige tariffavtalene har til dels ulike lønnssystemer. De fleste avtaler har bestemmelser som gjør det mulig å differensiere lønnsnivåene for de ulike stillingsgruppene fra ufaglært til faglært, høyskoleutdannet, høyskoleutdannet med tilleggsutdanning og master-utdannet. Enkelte avtaler er enda mer spesifikke ved at de har lønnsnivåer for hver enkelt stillingstype.

Viktige spørsmål

  • Bør garantilønnsnivåene/minstelønnssatsene prioriteres foran andre krav
    I forhandlingene kan Delta kreve at noen stillingsgrupper får mer enn andre. Vi kan også kreve like lønnstillegg for alle stillingsgrupper.
  • Er det noen stillingsgrupper som bør prioriteres i tariffoppgjørene

Ansiennitetstrinnene

De fleste av våre tariffavtaler har lønnssystemer med ansiennitetstrinn som sikrer lønnsopprykk de første årene av karrieren. Ansiennitetsstigene har forskjellig lengde. De korteste gir opprykk bare de fire første årene. Det er også stor forskjell på hvor mye lønnen øker i hvert ansiennitetstrinn

Viktige spørsmål

  • Bør det gjøres noe med ansiennitetstrinnene i tariffavtalen? 

Ubekvemstillegg

Den enkelte kan få høyere lønn gjennom å heve grunnlønnen eller i form av økte ubekvemstillegg. Ubekvemstillegg som lørdags- og søndagstillegg, helge- og høytidstillegg og kvelds- og nattillegg, er lønnselementer som ikke alle Deltas medlemmer berøres av.

Viktige spørsmål

  • Bør det å endre ubekvemstilleggene prioriteres foran andre krav?
  • Hvilke av ubekvemstilleggene bør i så fall prioriteres?
  • Bør det skilles mellom kvelds- og nattillegg slik at det gis høyere tillegg for arbeid om natten enn om kvelden?

Lønn oppsummert

  • Delta er opptatt av å sikre medlemmene god lønnsutvikling 
  • Lønner viktig for å beholde og rekruttere arbeidskraft.
  • Prioritering betyr at mye penger til ett formål, innebærer mindre til andre.
  • De fleste av Deltas medlemmer får lønnen fastsatt sentralt. 
  • Hele eller deler av lønnen kan avtales satt av til lokale forhandlinger.
  • Generelle tillegg er tillegg som gis til alle ansatte, enten som kronetillegg, prosenttillegg – eller en kombinasjon av disse.
  • Garantilønn/minstelønner er den laveste lønnen du kan plasseres i din stilling eller stillingsgruppe. 
  • Ansiennitetstrinn sikrer lønnsopprykk etter et visst antall år. Ansiennitetsstigene har ulik lengde.
  • Ubekvemstillegg kan være lørdags- og søndagstillegg, helge- eller høytidstillegg eller kvelds- og nattillegg.