Vold og trusler mot ambulansepersonell – et økende problem

Liv Tørres, direktør ved Nobels fredssenter, innledet seminaret som Røde Kors arrangerte om vold og trusler mot ambulansepersonell i Sverige og Norge som ble holdt 10. november på Nobels fredssenter.
- Vi lever i en verden hvor konfliktbildet ser annerledes ut. Det er et komplekst bilde hvor vi har konflikter på andre områder. Vi har konflikter mellom øst og vest, religiøse konflikter, konflikter hvor regionale aktører kjemper lagvis, eksempelvis som i Syria. Vi opplever nå også angrep på folkeretten hvor normsystemet som er laget for krigføring er under angrep. Nå er også Røde Kors og Røde halvmåne selv skyteskive, og humanitærretten er derfor under angrep, sier Tørres.

Et økende problem i Norden

Janne Kautto, formann i Svensk forening for ambulansesykepleiere, forteller om et stadig tøffere klima i Sverige. Risikoen som ambulansepersonell møter er både rus og psykiatri. Også unge menn er ansett som en risikogruppe. På den andre siden er det kriminelle gjenger. Per i dag er det 53 områder i Sverige som politiet ikke vil gå inn i. Terror er også en trussel. I 2010 skjedde det et selvmordsangrep, noe man ikke var forberedt på å håndtere. Fremdeles mener han at Sverige ikke er godt nok forberedt dersom noe lignende skulle skjedd igjen, selv om innenriksministeren i år har tatt initiativ til et møte for å ta tak i dette.
- Vi venter fremdeles på resultatet. I 2015 hadde vi 386 registrerte angrep på ambulanser. Det gir uro og flere som slutter og flere sykmelder seg, sier Kautto.

- Vold og trusler er kommet tettere på. Det har skjedd en markant økning av vold mot offentlig ansatte fra 2014 til 2015 på 21 prosent. Det er en stor økning, sier Poul Erik Therkelsen, head of Development and Quality i Falck Danmark. Han melder om et samfunn i endring, hvor rus og psykiatri selvsagt er et problem, men at det også er utfordringer med innvandring. Det kreves kompetanse om kulturelle forskjeller hos ambulansepersonell.

Halvparten er blitt truet

Også i Norge hender det at ambulansepersonell blir angrepet eller føler seg truet. En nasjonal undersøkelse som Delta har foretatt viser at 47 prosent av ambulanseansatte har mottatt trusler eller følt seg angrepet når de utfører sitt yrke.
Professor ved Universitetet i Bergen, Guttorm Brattebø, advarer mot at situasjonen i Sverige kan være en realitet i Norge om få år. Han forteller at det skjer stadig flere utrykninger med støtte fra politi. Selv om det sjelden er alvorlige skader, så gir det mer uro og usikkerhet. Ambulanseansatte ønsker stikkvest og vil ha mer opplæring i de-eskalering. I Bergen har de god erfaring med psykiatriambulansen. Mange ønsker seg nettopp til denne tjenesten for å få erfaring. Psykiatriambulansen har gjennomsnittlig syv utrykninger hver dag.
- Vi må ha mer kunnskap om dette tema og mer dokumentasjon.
Han gir følgende råd til ambulanseansatte i utsatte situasjoner: Opptre rolig, lytt og vær observant, forklar tydelig mulighetene, bruk enkelt språk, vær hjelpsom og ikke vær dominerende.

Må inn i utdanningen

Bjørn Bjelland, beredskapsleder ved Prehospital klinikk, Oslo universitetssykehus og lektor ved Høyskolen i Oslo og Akershus forteller at de tar imot mellom 30 og 50 rapporter om trusler og voldsepisoder hvert år.
- Rus og psykiatri er en del av årsaken, men vi kan ikke utelukke at det framover vil bli områder som kan være farlige å gå inn i for ambulansepersonell også i Norge. Demografi, sosioøkonomiske forskjeller, myndighetsforakt og at vi må ha med politi for å rykke inn. Dersom det er et scenario i framtiden så trenger ambulansepersonell kompetanse. Ved høyskolen i Oslo og Akershus har vi et kurs i risikoreduserende arbeid. Det er viktig å "preppe" ambulansepersonell slik at de raskt identifiserer om de står overfor en risiko, sier han.
Bjørn Jamtli i Helsedirektoratet sier at han har stor ydmykhet overfor ambulansepersonell som blir truet på livet. Han beroliger likevel med at det statistisk sett er liten sjanse for at ambulansepersonell mister livet på jobb. Ambulanseansatte må ha kunnskap om etikk og rolleforståelse, samfunnsoppdrag, at de er i en maktposisjon og må vise innsikt og empati. Ikke minst ta seg tid og ha et bevisst bruk av politi.
- Forsinket helsehjelp svekker tilliten til helsevesenet. Helsevesenets selvstendige rolle er viktig og vi må styrke nåværende ambulanseutdanning, argumenterte han.

Ola Yttre, leder i Ambulanseforbundet i Delta, sier at det som framkommer på seminaret bekrefter det han har sett, at utviklingen går i retning av mer vold og trusler mot ambulansepersonell.
- Det gjelder derfor å forberede ambulansepersonell på denne virkeligheten. Ambulansepersonell er både helsearbeidere og skal håndtere pasienter, samtidig som de skal være forberedt på at uventede ting kan skje. Det må bli en del av pensum å skulle takle slike situasjoner, sier Yttre.