Slik blir rettighetene dine angrepet hver dag
Avtaler som ikke lenger gjelder, pensjonsordninger som svekkes og arbeidstid som blir lengre. Hver eneste dag er det noen som prøver å kutte i rettighetene til norske arbeidstakere.
Rettighetene til arbeidstakere er under økt press. En som vet mye om dette er forhandlingssjef og leder av arbeidslivsavdelingen i Delta, Jan Pieter Groenhof. Her kan du lese om hvordan han opplever at rettighetene i arbeidslivet er under angrep hver dag.
Tariffhopping
Delta er en del av YS. YS inngår hovedavtaler med arbeidsgivernes hovedorganisasjoner. Disse avtalene gir Deltas medlemmer rettigheter. Tariffhopping oppstår når arbeidsgivere bytter til en annen hovedorganisasjon for å få avtaler med færre rettigheter.
Når arbeidsgiver er medlem av en hovedorganisasjon er de bundet av hovedavtalen. I tillegg inngås det lokale tariffavtaler på arbeidsplassen. Hvis en arbeidsgiver mener rettighetene går for langt, har de et smutthull ut av avtalene ved å melde seg inn i en annen hovedorganisasjon. Det kan være fristende som hovedorganisasjon å tiltrekke seg nye medlemsbedrifter ved å tilby «billigere» tariffavtaler.
Andre ganger kan arbeidsgiver overdra eller omorganisere arbeidsplasser uten at tarifforpliktelsene følger med. Da må vi forhandle, med dårligere utgangspunkt, om en ny avtale.
Arbeidstid
Det er stadig press på dagens arbeidstidsbestemmelser og det kan føre til mer belastende arbeidstidsordninger.
På noen punkter kan arbeidsgiver avtale med fagforeningen å fravike hovedreglene om arbeidstid.
Vi merker at arbeidsgiverne prøver å få organisasjonene med på avtaler om at «på vår arbeidsplass er det avtalt at arbeidsgiver bestemmer om vi skal jobbe lenger eller mer intensivt enn loven sier».
Hvis vi først har skrevet under på noe slikt, tar de over styringen.
Under dagens regjering har vi også sett en trend hvor arbeidsmiljøloven endres til at avtaler om avvikende og potensielt belastende arbeidstidsordninger skal inngås individuelt med den enkelte arbeidstaker. Det er tøft for den enkelte å si nei.
Ut med uføre
Hvis du av en eller annen grunn ikke kan jobbe fulltid, blir det hardere. Folk som har et handikap, en kronisk sykdom eller et omsorgsbehov, får stadig vanskeligere for å holde på en jobb. Det blir mer effektivt for arbeidsgiverne, men det kan falle på samfunnet for øvrig å ta vare på dem.
Vi har ikke gode nok mekanismer som gjør det lønnsomt for arbeidsgivere å fange opp og utnytte folks arbeidskraft selv om de bare kan arbeide 60 prosent. Det er en dårlig trend og et tap for samfunnet.
Avskaffer pensjonsordningene
Norge har innført EU-regler som ingen EU-land bruker på samme måte som oss. Det er blitt så dyrt å love deg ytelsesbasert pensjon at mange bytter til andre ordninger. Med de gamle ordningene ble du lovet et nivå på pensjonen. Nå får du vite hvor mye som puttes inn i dag, og så blir det opp til deg hvordan det går med pengene. Tariffhoppingen henger sammen med dette: De arbeidsplassene som bytter organisasjonstilknytning, er ofte de som vil fri seg fra tariffestede pensjonsforpliktelser.
Svekket ombud
Den nye likestillings- og diskrimineringsloven innebærer en svekkelse av kvinners vern mot diskriminering og en retningsendring i arbeidet for likestilling. Arbeidsgiver har for eksempel ikke lenger en plikt til å rapportere om likestillingsarbeidet i årsrapportene. Loven trekker en del av klørne på Likestillingsombudet.
Midlertidige ansettelser
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at vi får flere midlertidig ansatte etter at adgangen til å ansette midlertidig ble utvidet i 2015. Vi mener at muligheten til midlertidig ansettelse har slått uheldig ut, men jeg tror vel at myndighetene ikke er helt enige i det. Vi tror ikke midlertidige stillinger er løsningen på å få flere inn i arbeidslivet. Det kan derimot bidra til mer utrygghet og lavere kvalitet i arbeidet.
Les flere saker i Ta del 3/2017