Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2019-2024
IA-avtalen ble inngått for perioden 2019-2022. I 2022 ble partene enige om å forlenge avtalen til 2024.
Hvem omfattes av IA-avtalen?
Den gjeldende IA-avtalen omfatter hele arbeidslivet. Det undertegnes ikke egen avtaler på den enkelte arbeidsplass, men arbeidsplassen skal stå i sentrum. Innsatsområdene skal støtte arbeidet som leder, tillitsvalgte, verneombud og ansatte gjør på den enkelte arbeidplass.
I avtaleteksten presiseres det at godt partssamarbeid lokalt er en forutsetning for å lykkes.
Hva er målene for IA-avtalen?
IA-avtalen skal skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen.
Mål på nasjonalt nivå
Den nasjonale sykefraværsprosenten skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. I tillegg skal frafallet fra arbeidslivet reduseres.
Mål på bransje- og sektornivå
Partene har forpliktet seg til å målrette innsatsen særlig mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall. Det er etablert egne bransjeprogram for sykehus, sykehjem, barnehager, persontransport, leverandørindustrien i olje og gass, næringsmiddelindistrien samt i bygg og anlegg. Delta har medlemmer og er aktiv bidragsyter i de fire første av programmene.
Hva betyr dette for virksomhetene og deres tillitsvalgte?
IA-avtalen skal styrke partssamarbeidet om forebyggende arbeidsmiljøarbeid lokalt og bidra til at virksomhetene får tilgang til god kunnskapsbasert støtte i arbeidet. Partene og myndighetene er enige om å løfte frem satsinger for forebygging av sykefravær og frafall og å målrette innsatsen mot lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær.
Vektleggingen av forebyggende arbeidsmiljøarbeid betyr at oppmerksomheten rettes mot hvordan konkrete arbeidsprosesser kan planlegges og organiseres bedre. Sammen med satsingen på bransje- og sektornivå vil dette bidra til at arbeidet med forebygging av sykefravær og frafall blir styrket.
Hva skjer med utvidet egenmelding ved sykdom?
Retten til utvidet egenmelding ved sykdom har vært nyttig både for virksomhetene og samfunnet. Myndighetene og partene oppfordrer derfor de tidligere IA-virksomhetene til å videreføre denne ordningen. Andre arbeidsgivere får en plikt til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte i bedriften.
Hva skjer med sykelønnsordningen?
Regjeringen har forpliktet seg til å ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i avtaleperioden, verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere, med mindre partene er enige om det.
Avtalen forhindrer likevel ikke at partene kan diskutere problemstillinger knyttet til sykelønn.
Dette er tiltakene?
- En ny arbeidsmiljøsatsing som skal fokusere på målrettet kunnskapsutvikling og formidling for bransjer og virksomheter.
- Det skal etableres bransjeprogrammer for å prøve ut ulike målrettede tiltak innenfor forebyggende arbeidsmiljøarbeid og oppfølging av lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær.
- Et nytt tilskudd til ekspertbistand i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær. Dette tilskuddet begrenses til situasjoner hvor dokumenterte bedriftsinterne tiltak og andre støtteordninger er utprøvd, og hvor arbeidsgiver, arbeidstaker og NAV Arbeidslivssenter er enige om at det trengs ekspertbistand for å finne løsninger.
- Forsøk med utvidet bruk av kompetansetiltak rettet mot langtidssykmeldte arbeidstakere som på grunn av sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver.