Norsk toglederforening i Delta: Bekymret for togsikkerheten

17. april vedtok styret i Bane NOR å legge ned trafikkstyringsentralen på Hamar innen 31. desember 2019. 30 personer får da arbeidsplass i Oslo eller i Trondheim i stedet for i Hamar. Før beslutningen ble tatt, engasjerte de ansatte på Hamar seg voldsomt for at Bane NOR ikke skulle ta en beslutning som toglederne mener kan sette togsikkerheten i fare. Delta-tillitsvalgte i Norsk toglederforening (NTF) hadde møter med ordføreren og varaordføreren, de var i kontakt med både lokale og sentrale politikere og de kontaktet media og stilte opp i intervjuer. De var også i møte på Stortinget.

Bekymringsmelding til Statens Jernbanetilsyn

4. april sendte NTF en bekymringsmelding til Statens Jernbanetilsyn angående sikkerheten. Spesielt gjelder bekymringene flyttingen av togledelse for Rørosbanen til Trondheim. Dette er fordi Rørosbanen skiller seg fra de andre banene ved at den har et sikkerhetssystem som krever mer manuell oppfølging. I bekymringsmeldingen heter det blant annet:

«Norsk toglederforening er bekymret for at gjennomføringen av dette forslaget kan få negative sikkerhetsmessige følger. Bekymringen knytter seg både til selve forslaget, og til at det virker som om Bane NOR i liten grad har benyttet risikovurdering som beslutningsgrunnlag.»

Ønsket risikoanalyse før beslutning – ikke omvendt

– Bane NOR har hele tiden siden dette startet i 2012, lagt til rette for å få en god og grundig prosess, men vi er uenige når det gjelder sikkerheten. De mener at de har kontroll og skal også gjennomføre en risikoanalyse for overflyttingen av Rørosbanen, i løpet av våren. Vi på vår side, mener at risikoanalysen burde vært på plass før tidspunktet for overflyttingen ble bestemt. Da ville analysen blitt en del av drøftings- og beslutningsgrunnlaget for flyttingen, sier styremedlem og leder for sikkerhetskomitéen til Norsk toglederforening (NTF), Bård Johnsen. Han er også tillitsvalgt for Delta i Bane NOR.

Unik kompetanse

Ifølge ham er de ansatte på Hamar de eneste som har kompetanse på Rørosbanen mens styringen av den skal flyttes til Trondheim.

– I Trondheim har de ikke kompetanse på de spesielle forholdene på Rørosbanen. De ansatte som har kompetansen, flytter høyst sannsynlig til Oslo og ikke til Trondheim. Derfor ønsker vi at styringen av Rørosbanen også flyttes til Oslo. I tillegg ønsker vi at flyttingen utsettes til det nye styringssystemet som skal brukes på alle banene i Norge – TMS – er installert og operativt. Det mener vi vil være det tryggeste for alle parter, sier Johnsen.

Han påpeker at kjøringen av persontog på den aktuelle strekningen også skal konkurranseutsettes i 2019.

– I verste fall kan det bety at store deler av spisskompetansen hos både dem som styrer togtrafikken, og dem som kjører togene, forsvinner samtidig, sier han.

– Alle berørte må bli hørt

– Bane NOR skal foreta en ny risikoanalyse. Analyser må imidlertid ha kredibilitet og være troverdige for å berolige alle som måtte ha bekymringer. Alle interessenter og alle de som blir berørt av flyttingen, bør inkluderes i analysen. I dette tilfellet gjelder det ikke minst NSB og lokomotivførerne. Her er det kun Bane NOR som inviterer Bane NOR. Dette er noe av grunnen til at vi gikk til tilsynet med saken, sier Johnsen.

Han er svært bestemt på at risikoanalysen må gjennomføres hundre prosent og uten at NTF eller de tillitsvalgte skal være nødt til å følge den tett opp.

– Vi forutsetter at administrasjonen i Bane NOR har kontroll på dette, sier han.

Ifølge vedtaket til Bane NOR skal det: «... gjennomføres en risikoanalyse av overføringen av trafikkstyringen fra Drammen til sentral i Oslo samt en egen risikoanalyse av trafikkstyringen av Rørosbanen og overføringen av denne fra Hamar til Trondheim. Hvis det i analysene avdekkes farer som er til hinder for gjennomføring av organisasjonsendringen, forutsetter styret at flyttingen ikke gjennomføres før kompenserende tiltak er utført.»

Dette synes togledernes hovedtillitsvalgt er betryggende.

– Vi i NTF mener imidlertid at flere instanser enn Bane NOR burde involveres i å utarbeide analysen. Sikkerheten har allmenn interesse. Alle berørte bør bli hørt. Blant annet vet vi at det også er mye bekymring blant lokomotivførerne. De synes heller ikke at måten dette skjer på, er grei, sier Johnsen.

Lokomotivførerne deler togledernes bekymring

15. april var Norsk Lokomotivmannsforbunds leder for lokalforeningen på Hamar, Jørgen Evensen, intervjuet i en artikkel i Hamar Arbeiderblad. Der påpekte han at det er ved driftsavvik det er svært viktig at toglederne på Rørosbanen har inngående kunnskap og lokalkunnskap med de spesielle forholdene på banestrekningen. Dette er også en viktig trygghet for lokomotivførerne.

– Ukjente togledere og eventuelt ukjente lokomotivførere vil bety lavere sikkerhet, sier han til avisen.

(Teksten fortsetter under bildet.)

Stor inngripen i ansattes liv

Å flytte arbeidssted fra Hamar til Oslo eller Trondheim, blir en stor inngripen i de ansattes liv. De jobber allerede turnus med dag-, kvelds-, natte- og helgevakter og får nå opptil fire timers daglig reisevei i tillegg. Dette fordi noen allerede pendler til Hamar. Spesielt for barnefamilier vil en slik tilværelse bli svært vanskelig.

– Mange synes de ansatte får for kort tid til å omstille seg. De kan ikke forstå hvorfor flyttingen ikke kan vente til verktøyene de skal bruke, er produsert og utprøvd og de ansatte har fått den opplæringen de skal ha. De frykter at de i lang tid vil jobbe på akkurat samme måte som nå, bare med arbeidssted i Oslo eller Trondheim, sier Johnsen.

Uheldig forskjellsbehandling

At de ansatte på Hamar må bytte arbeidssted før 2020 mens andre får bli der de er inntil videre, oppfatter de også som ugrei forskjellsbehandling.

– Det beste er om alle kan flytte inn i ny sentral samtidig. Da får vi en felles plattform for å etablere en velfungerende togledersentral der alle kommer inn samtidig og bidrar med sitt. Vi ønsker derfor at nedleggingen av sentralene på Hamar og i Drammen skal skje samtidig. Da blir også behandlingen av de ansatte lik, sier Johnsen.

NTF mener at historien viser at det er stor sannsynlighet for at det vil bli utsettelser og endring av gjennomføringsplanene underveis. Ved å vente med å flytte de ansatte på Hamar til behovet virkelig er der, unngår man at inngripen i de ansattes liv skjer på et tidligere tidspunkt enn nødvendig.

Savner god begrunnelse

Deltas stedstillitsvalgt for toglederne ved trafikkstyringssentralen på Hamar, Knut Røshol, mener også at Bane NOR ennå ikke har legitimert godt nok hvorfor endringen skal skje 31. desember i 2019.

– Ingenting blir endra ved at vi blir flytta til Oslo annet enn at vi får en sterkt redusert kvalitet på livet vårt. Vi ønsker derfor å vente til teknologien som hele endringen er basert på, er på plass. Først da har endringen en misjon. Det er heller ikke bare vi toglederne som mener det. Jeg snakket med leder i lokomotivpersonalets forening på Hamar, og han fortalte at det hos dem er en unison oppfatning av at det er best å vente, sier Røshol.

Arbeidsforhold viktig for sikkerheten

Den tillitsvalgte understreker at også arbeidsforholdene for de ansatte er en viktig forutsetning for sikkerheten på togene.

– Vi er pålagt helsekrav for å utføre arbeidet vårt. Blant annet står det i instruksen vår at vi til enhver tid må vurdere om vi er skikket til å gjøre jobben vår. Vi har plikt til selv å si ifra hvis det er noe som tilsier at vi ikke er det. Hvis vi gjør en bommert på jobb, og det skjer uhell, vil det ha stor betydning for ansvaret til hver enkelt dersom det var forhold som tilsa at vi ikke burde vært på jobb. Alle vet og all forskning viser at skiftarbeid og pendling er ugunstig. Når Bane NOR ikke klarer å legitimere at det er behov for å flytte allerede i slutten av 2019, blir det derfor veldig vanskelig å akseptere det, sier han.

Ingen mister jobben

Et lyspunkt er at ingen ansatte står i fare for å miste jobben.

– Ledelsen i kunde og trafikk har gitt klar beskjed om at de ønsker å beholde oss alle. Det er behov for togledere i forbindelse med prosjektarbeid rundt både opplæring i TMS og opplæring av nye folk. Spørsmålet er bare om alle har et liv som gjør at de kan følge jobben når det blir så lang reisevei, sier Røshol.

Ønsker omstillingsmidler og -tiltak

De tillitsvalgte savner også omstillingsmidler og tiltak som kan gjøres for å lette byrden for de ansatte når de må flytte.

– Dette har vært diskutert i de årene arbeidet har pågått, men det ligger ingenting på bordet foreløpig, sier Røshol.

Bane NOR mener at sikkerheten er ivaretatt

Konserndirektør Kunde og trafikk i Bane NOR og leder for omorganiseringen, Bjørn Kristiansen, er enig med de ansatte i at det er behov for gjennomgang av struktur og rutiner for Rørosbanen.

– Dette er imidlertid ikke knyttet til sikkerheten, men til driften av systemene. Vi har har sagt at det vil bli gjennomført en analyse av Hamar- og Rørosbanen og at fjernstyringen av Rørosbanen ikke vil skje før nødvendige tiltak er på plass, sier han.

– Men hvorfor kunne ikke beslutningen om når folk skal flytte, da vente til analysen er ferdig?

– Vi bruker 650 millioner kroner for å bygge dette ekstremt komplekse fjernstyringssystemet, og vi vil ha organiseringen på plass før vi går over til nytt system. Vi er helt avhengige av at ansatte er med og jobber sammen og tester ut systemet. Hvis de både skal bli kjent med ny arbeidsform, nytt sted, nye lokaler og nye kolleger samtidig som de skal ta i bruk et nytt system, blir risikoen uakseptabelt stor. Jeg skjønner godt at de ansatte ikke har lyst til å flytte og forstår at dette er tøft, men dette er en endring vi ser er helt nødvendig. Jeg håper imidlertid at de ansatte vil trives når alle etterhvert er på plass i den nye sentralen, sier Kristiansen.

Lokaler leter de etter i disse dager, og Kristiansen lover at Bane NOR vil gjøre avtale med hver enkelt og deres tillitsvalgte om omstillingsordninger.