Lærernes Yrkesforbund i Delta: – Lærere må få vite om elever som utgjør en sikkerhetsrisiko

Dette sier leder for Lærernes Yrkesforbund (LY) i Delta, Svein Erik Engebretsen. Han er opprørt over at mange lærere har en utrygg arbeidshverdag.

Engebretsen mener at det tas mer hensyn til personvernlovgivningen som beskytter elevene, enn til lærernes sikkerhet på jobb. Dette selv om også arbeidstakeres sikkerhet på jobb er beskyttet gjennom flere lover og forskrifter i Norge – hovedsakelig gjennom arbeidsmiljøloven.

– Skoleledelsen bør ha plikt til å informere

Ifølge Engebretsen hindrer personvernloven skoleledelsen i å følge arbeidsmiljøloven. Han er imidlertid ikke ute etter at lærere og eventuelle andre personer ved skolen skal få inngående innsikt i elevers diagnoser eller andre personlige forhold.

– Det vi vil, er at lærere skal få vite hvilke elever de må ta spesielle forholdsregler overfor, men ikke nødvendigvis hvorfor. Hvilke tiltak som er satt inn rundt en elev, er også viktig å ha innsikt i for å kunne vurdere egen og andres sikkerhetssituasjon ved skolen og forholde seg deretter. Et viktig moment er at lærernes kunnskap om risikosituasjoner også vil styrke deres mulighet til å avverge at det oppstår situasjoner der sikkerheten for både elever og ansatte ved skolen er truet, sier han.

Personvernet for elever viktigere enn ansattes trygghet på jobb

Engebretsen forteller at lærere stadig opplever at personvernloven blir brukt som hinder for at de blir varslet om potensielt farlige elever i sin arbeidshverdag. Dermed er lovgivningen også til hinder for at lærernes sikkerhet i arbeidshverdagen ivaretas.

– Hvis lærere ikke får vite om elever som utgjør en voldsrisiko, har de ingen mulighet til å være ekstra oppmerksomme og ta sine forholdsregler for å forebygge eller avverge at voldssituasjoner oppstår med potensielt farlige elever. Vi mener at når det er kjent at en elev kan utgjøre en trussel, så må alle ansatte ved elevens skole få vite om dette, sier Engebretsen. Han understreker at lærernes bevissthet og innsikt i voldsfare naturligvis også har stor betydning for hvilken risiko elevene ved samme skole utsettes for.

Personvernloven og arbeidsmiljøloven må kunne følges samtidig

Yrkesorganisasjonslederen er opptatt av at hensyn til både dem som utgjør en risiko for å utøve vold, og dem som er i risiko for å bli utsatt for vold, ikke nødvendigvis må stå i konflikt med hverandre. Det må gå an både å bevare elevers rett til at personlige opplysninger ikke blir spredd, og samtidig ivareta skoleansattes rett til å bli varslet om risiko for egen sikkerhetssituasjon på jobb, påpeker han.

Engebretsen mener at hensynet til begge gruppene greit kan ivaretas gjennom at skoleansatte får vite om hvilke elever de må ta spesielle forholdsregler overfor, men at de ikke får vite hvorfor. Med andre ord trenger ikke de ansatte innsikt i elevenes eventuelle diagnoser eller andre personlige forhold, men de må få vite hvem de må ta spesielle hensyn overfor.

Store mediesaker om temaet

De siste månedene har flere saker om læreres risiko for å bli utsatt for vold og manglende sikkerhet på jobb, fått mye mediedekning. En av dem som har fått størst oppmerksomhet, er saken om lektor Clemens Saers som ble utsatt for grov vold av en elev ved sin arbeidsplass, Oslo Handelsgymnasium, 15. mai i 2014 (se egen faktaboks).

Da hans krav overfor arbeidsgiver om erstatning, ble avvist, valgte han å kjøre en rettssak mot arbeidsgiver for å finne ut hvor grensene går for arbeidsgiveres informasjonsplikt overfor ansatte og skoleansattes rett til å bli informert. Han valgte å bruke 600.000 kroner av egne midler for å få prøvd saken for retten. Tingretten ga ham ikke medhold i at arbeidsgiver hadde utøvd grov uaktsomhet ved ikke å varsle ham om at den aktuelle eleven utgjorde en sikkerhetsrisiko ved skolen. Det innebar at Saers tapte på hovedpunktet i saken. På den annen side fikk han rettens støtte i flere av sine andre punkter i saken.

Rektor som advarte lærere, fikk kritikk av arbeidsgiver

Svein Erik Engebretsen forteller også om en sak fra en annen skole som medlemmer i LY har informert om. Der informerte rektor lærerne om at de skulle unngå at det oppsto konfliktsituasjoner med en bestemt elev. Han sa at det var en grunn til det, men at han ikke ville forklare hvorfor. Han sa at det også var en grunn til at politiet alltid kjørte etter skolebussen.

– Denne rektoren fikk kritikk fra sin arbeidsgiver. Dette selv om han advarte uten å fortelle om noen diagnose eller andre personlige detaljer. Han sa bare at i den klassen skal ingen lærere eller elever være i konflikt med den bestemte eleven, sier Engebretsen.

– Politiattesten gir grunnlag for tillit

Forbundslederen mener at lærere må få økt tillit og minner om at de til enhver tid må ha gyldig politiattest på sin vandel for å kunne utøve yrket sitt. Likevel er det ingen regler som ivaretar lærernes rett til å vite hvem som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for dem.

– Hvis det står i papirer eller blir gjort kjent blant ansatte ved en skole at opplysninger om enkeltelever er konfidensielle, så går ingen lærere ut og bryter taushetsplikten, sier Engebretsen.

LY er opptatt av at rektor bør ha myndighet til å avgjøre hvem ved skolen som trenger informasjon, og hva slags informasjon de trenger, og ha rett til å utøve informasjonsplikten overfor de ansatte.

Elevene er utsatt for samme risiko

Lærernes Yrkesforbund er ikke bare opptatt av de ansattes sikkerhet.

– Denne saken er svært viktig også for alle elever ved skolene i Norge. Dersom en elev er som en tikkende bombe, utgjør ikke eleven en trussel bare for de ansatte, men også for de andre elevene. Verken mine eller dine barn skal utsettes for en slik risiko. Det er fint at alle barn blir tatt inn i og integrert i offentlig skole, men det bør ikke skje før de er i stand til å takle det. Dersom enkeltelever har store utfordringer som gjør dem mentalt ustabile, må de rundt dem få vite det, sier Engebretsen.

Potensielt farlige elever er en trussel også mot seg selv

Forebygging og avverging av voldsepisoder kommer også de potensielle voldsutøverne til gode.

– Slike elever utgjør en trussel også mot seg selv. Voldsepisoder utsetter dem for fare for å bli skadet både gjennom egne handlinger og gjennom reaksjoner fra andre. Slike hendelser kan også ødelegge svært mye for elevenes anseelse og muligheter i fremtiden. De kan derfor påvirke hele elevens livssituasjon. Når voksne rundt dem er klar over hvilke elever som utgjør en voldsrisiko, kan de både forebygge og lettere avverge situasjoner som kan utvikle seg negativt. Det er mye bedre også for de aktuelle elevene at voldsepisoder ikke oppstår, understreker Engebretsen.

Avverging av vold er det beste også for potensielle voldsutøvere

I Saers-saken var det to elever som bidro til å avverge at læreren ble ytterligere skadet og i verste fall drept. Situasjonen var så alvorlig at Saers var i livsfare.

– Å ha en dom for vold og å ha påført andre skade, er alvorlig nok. Om eleven hadde tatt livet av Saers, ville situasjonen vært en helt annen. Da ville dommen vært mye strengere og straffen mer langvarig. I tillegg ville eleven resten av livet ha måttet leve med at han hadde tatt livet av en person, understreker Engebretsen.

Håper rettssaken fører til økt sikkerhet for ansatte i skolen

LY mener at Saers-saken er en stor og svært viktig, prinsipiell sak om sikkerheten for alle lærere i skolen.

– Vi er svært glade for at Saers tok personlig ansvar for å få saken prøvd for retten. Vi har derfor et styrevedtak på å støtte ham med 30.000 kroner av LYs midler for å bidra til å dekke saksomkostningene. Nå er vi glade for at han også har anket dommen til lagmannsretten. Saken griper direkte inn i alle læreres arbeidshverdag. Vi håper den fører til en styrking av sikkerheten for ansatte i skolen, sier Engebretsen.