Det sier Jette Dyrnes, leder av Helsefagarbeiderforbundet om utdanningen «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid» som starter opp ved Fagskolen Innlandet høsten 2024.

Samtidig understreker både hun, og hovedstyremedlem i Delta Vibeke Bjørkeli, at det er avgjørende at økt kompetanse også gir lønnsmessig uttelling. 

Innlandet først ut 

Den nye utdanningen kommer etter et initiativ fra KS, og Fagskolen Innlandet er først i landet med å tilby den.

– Skal vi løse de utfordringene vi står overfor, er vi nødt til å gi helsefagarbeiderne en mulighet og en kompetanseutvikling for å i større grad imøtekomme nye oppgaver, sier assisterende rektor og avdelingsleder helsefag ved Fagskolen Innlandet, Line Narvesen Jørgentvedt.

Artikkelen fortsetter under videoen

Hun forteller at bakgrunnen for nysatsingen kommer etter et initiativ fra KS i 2022 som en del av prosjektet «Fremtidens helsefagarbeider».

– Vi ønsker å heve den somatiske og kliniske kompetansen hos helsefagarbeiderne, slik at de er i posisjon til å ta nye oppgaver. I februar 2023 kom Helsepersonellkommisjonen med sin rapport «Tid for handling» som understreket behovet for økt kompetanse til helsefagarbeiderne. I april 2023 fikk Fagskolen Innlandet prosjektmidler og kunne øke innsatsen i prosjektet. Nå er vi klare til å ta imot de første studentene. 

«Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid» er en høyere fagskolegrad som krever at du allerede har en fagskolegrad fra før. 

Teksten fortsetter under bildet

Artikkelen fortsetter under faktaboksen ​

Delta har deltatt

Arbeidet med den utforme den nye utdanningen har foregått på bred front med både prosjekt- og styringsgruppe, og Delta har vært med i arbeidet. 

Både hovedstyremedlem Vibeke Bjørkeli og Tine Solberg, styremedlem i Helsefagarbeiderforbundet, har jobbet med dette.

– Den nye utdanningen følger på en god måte opp helsepersonellkommisjonens rapport , som understreker viktigheten av å satse på fagarbeidere, økt fokus på kompetanseutvikling og det å øke trykket for å få til en bedre oppgavedeling i helsetjenesten, sier Vibeke Bjørkli. 

Hun mener også at det nå er viktig at arbeidsgivere både i kommune og sykehus nyttiggjør seg av dette og andre relevante fagskoletilbud, satser på de ansatte og gir dem annerkjennelse og uttelling for gjennomført videreutdanning. Dette handler både om lønn og også det å få nye oppgaver og utviklingsmuligheter etter endt videreutdanning. 

Godt fagbrev i bunn

Jette Dyrnes, leder i Helsefagarbeiderforbundet, synes fagskolene blir stadig bedre på å fange opp hva som er arbeidslivets behov.

– For tiden etterlyser arbeidslivet bedre oppgavedeling mellom helsefagarbeidere og sykepleiere. Om man spisser helsefagarbeiderens kompetanse, kan samfunnet dekke opp sykepleiermangelen. Ved at sykepleierne gjør det bare de kan, mens helsefagarbeiderne med deres spisskompetanse, gjør det som passer for dem.

Dyrnes er snar med å understreke at helsefagarbeideres grunnutdanning er bra nok i seg selv. En utdanning på fagskole skal spisse kompetansen inn mot et bestemt arbeidsområde. Det kan heller ikke være slik at helsefagarbeidere skal være støtte for sykepleiere

- Vi er livredde for å komme tilbake til trekkspillkompetansen. At vi er bra nok alene, men ikke når sykepleiere er på jobb, sier hun.
Helsefagarbeidere trenger mengdetrening i de spesialiserte oppgavene de skal utføre, og et arbeidsmiljø med fagfolk som gjør det trygt å utføre arbeidet.

- Er det behov for mer fagskoleutdanning blant helsefagarbeidere?
- Ja, men det som er utfordringen i dag, er at helsefagarbeidere er flinke til å spisse kompetansen sin, men vi får ikke betalt for mer enn 60 studiepoeng. Framover mener jeg det trengs nye ordninger slik at helsefagarbeidere får uttelling for å kombinere ulike spesialiseringer. Alle er enige om å satse på å utvikle helsefagarbeiderens kompetanse framover. Det må gjenspeiles i lønnstilleggene, mener Dyrnes. 

Gjør avtale med arbeidsgiver

Vibeke Bjørkeli oppfordrer alle som vil starte med en slik videreutdanning å avklare og avtale dette med sin nærmeste leder på forhånd.

– Dette bør være en skriftlig avtale som sier noe både om hvordan utdanningen skal gjennomføres, hva man får støtte til og hvilke arbeidsoppgaver og lønn man får etter gjennomført utdanning.

Så legger hun til at partene i arbeidslivet også må se på om det er større tariffmessige forandringer som må på plass. 

– Partene lokalt må sende inn forslag til lønnsoppgjørene dersom de mener det er er mangler i tariffavtalen, og så må sentrale parter forhandle fram endringer, sier hun.                                                                                                                                                                 
«Helsefagarbeideren», bladet for medlemmene i Helsefagarbeiderforbundet, vil følge opp denne saken i sin mai-utgave. 
Her finner du landingssiden for bladet.