Fagskoleutdanning gir nye karrieremuligheter
- FDV-studentene er vitebegjærlige og er veldig motiverte. Det er trivelige klasser å undervise i. De fleste som tar dette er godt voksne med lang yrkeserfaring.
Det sier teamleder og faglærer Trond Bjørge ved Fagskolen Innlandet på Gjøvik.
Forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommer og bygg (FDV) blir stadig mer aktuelt da moderne bygg og drift av disse krever kompetanse på høyt nivå. Fagskolen innlandet i Gjøvik er eneste tilbyder av FDV-studier på fagskole nivå i landet.
Motiverte elever
Fagskolen innlandet har om lag 1000 studenter. To tredjedeler av disse er nettstudenter. Årets kull med deltidsstudenter består av 13 studenter fra hele landet. De samles seks ganger i året over tre dager. Innimellom samlingene får de undervisning på nett og via Skype. Det er toveis kommunikasjon, gruppeoppgaver og diskusjoner underveis på Skype. De som bor nærme hverandre møter fysisk også.
- Jeg lærer mye av studentene på FDV-utdanningen. De er kunnskapstørste og har lang og bred yrkeserfaring. Jeg får derfor også selv mye ut av å undervise dem, sier lærer Roy Peistorpet ved Fagskolen innlandet på Gjøvik.
Læreren er imponert over studentene og den innsatsen de legger ned. Flere av studentene har ikke vært på skolebenken på 30 år. Felles for de er at de har lang arbeidserfaring. Kunnskapsutvekslingen går på kryss og tvers.
- Spesielt vil jeg framheve en student som har passert 60 år og som aldri hadde åpnet en PC tidligere. Etter en tid her er han blitt en «racer» på data og lager skisser på skisseprogram, beregner i Exel og viser stor vilje til å lære, sier han.
Trives med faget
Espen Skaar Johansen, Knut Anders Langnes og Leif Hermod Jensen er tre av i alt 12 studenter som denne dagen har hatt prøve i energimerking.
De er lettet over å ha levert inn besvarelsene og tar seg tid til en prat med Deltas utsendte før de reiser hjem fra sin femte samling på Gjøvik. Til sammen skal de ha seks samlinger i løpet av et skoleår.
Studentene er delt inn i grupper ofte etter geografisk tilhørighet. De møtes en til to ganger i semesteret for å gjøre oppgaver sammen. I tillegg brukes Skype til å holde kontakten. Det fungerer greit ifølge studentene.
- Hvordan er det å komme på samling?
- Det er litt omstilling. Vi har teori hele dagen og på samlingene er det intens jobbing. Vi sitter på skolebenken fra klokken åtte til atten, foruten hjemreisedagen. Da slutter vi litt tidligere, sier Langnes.
- Nivået er greit. Utfordringen er at det er lenge siden vi har lest fag og hatt det fokuset, men lærerne tilpasser nivået og stoffet etter studentgruppa, sier Skaar Johansen, som sier at det legges opp til en myk start med repetisjoner og påfyll. Det gjør at det er lettere å henge med. Når de er hjemme så gjelder det å strukturere seg og lese 5-10 timer i uka, og gjerne mer.
- Hvis ikke så blir det tøft å henge med, sier Jensen.
Les også: Fagprøven i byggdrift bestått
Nye muligheter på arbeidsmarkedet
- Hva får dere igjen for å ta FDV?
- Jeg har et generelt ønske om å få påfyll av kompetanse til å drifte bygg. Jeg tar studiet for å få flere muligheter framover.Jeg tror det betyr mye kunnskapsmessig og jobbmessig og har tenkt å kjøre det helt ut og ta hele løpet, sier Skaar Johansen.
- Vi blir mer attraktiv på arbeidsplassen og det kan åpne seg nye karrieremuligheter. For eksempel så er denne typen kunnskap attraktiv for Forsvarsbygg, Statsbygg og Obos.
- Arbeidsgiveren min er positiv til at jeg tar denne utdanningen. Jeg får fri med lønn men må betale opphold og reise selv, sier Skaar Johansen.
Ikke alle studentene er like heldig. Leif Hermod Jensen må bruke av sin ferie til å dra på samlingene og må også betale for både reise og opphold. Han har søkt og fått dekket noe gjennom stipend fra Delta og har også fått stipend og lån fra Statens Lånekasse.
- Hvis ikke hadde det blitt vanskelig og fått det til økonomisk, sier Jensen.
Over to år heltid eller fire år på deltid
FDV-faget ble til som et resultat av et samarbeid mellom lærere og representanter fra næringslivet. Etter at studiene startet ble det opprettet et fagråd for å få tilbakemelding fra markedet om behov og ønsker om innhold i studiet. Fagrådet møtes to ganger i året og har representanter fra bransje og faglærere.
I 2009 startet vi opp faget og det var Ola Dølven og Knut Wien som var pådrivere her ved fagskolen, sier Bjørge.
Faget ble raskt populært og har vist seg å fylle et behov.
Utdanningen er todelt, og den første delen har fokus på det tekniske området og skal gi studentene kompetanse til å kunne ivareta teknisk drift og vedlikehold av større bygg. Studiet kan avsluttes etter denne delen. Den andre delen har et sterkere fokus på ledelse, administrasjon og forvaltning. Studentene skal etter endt studium kunne ivareta og lede forvaltning, teknisk drift, vedlikehold og utvikling av større bygg og eiendommer.
Hele utdanningen innen FDV gir 120 fagskolepoeng og består av ti emner som normalt går over to år som heltidsstudium. Som nettbasert deltidsstudium tar utdanningen fire år. Alle som fullfører og består får tittelen fagskoleingeniør FDV. For å bli tatt opp på teknisk fagskole må en ha fullført og bestått videreutdanning med fag/svennebrev eller ha minst fem års relevant praksis uten fagbrev og med realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende de to første årene i yrkesfaglige studieretninger.
Fagskolepoeng og studiepoeng bør samkjøres
Trond Bjørge er teamleder for FDV-studiene. Han planlegger samlinger, koordinerer undervisningen og følger opp lærere og studenter. Han er fornøyd med innsatsen og iveren studentene viser. Selv underviser han på FDVU, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av større bygg og eiendommer som er andre året. Mer enn 50 prosent av studentene på deltidsstudiet vil videre på FDVU.
- Det sier noe om interessen for å lære mer, sier han.
Han er derimot ikke fornøyd med det faktum at de som tar fagskolepoeng ikke får omgjort disse til studiepoeng. Mange som har tatt fagskolepoeng ønsker å ta en bachelor. Av fire semester på fagskole godkjennes ofte bare ett semester.
- Jeg mener at det er liten kunnskap om våre fagområder, sier han og legger til at det blant annet er planer om å etablere et nytt yrkesfaglig utdanningstilbud hvor målet er man kan få en treårig bachelor, sier Dølven.
Frank-Jørgen Vangen er rådgiver ved Fagskolen innlandet. Han forteller at en Stortingsmelding er underveis om fagskole hvor bl.a. temaet fagskolepoeng vs. studiepoeng omhandles. Den ventes å være klar til høsten.
- De som vil videreutdanne seg på høyere nivå får ikke aksept for sin fagskoleutdanning. Vi mener det er på tide at man får uttelling for fagskolepoeng. Poeng er poeng. Næringslivet ønsker og i noen tilfeller foretrekker fagskoleutdannede. Det vil være med å sikre rekruttering til yrkesfag om det er mulig å gå videre med studier etter videregående og fagskole, sier Vangen.
- Det er et paradoks at man ikke får aksept for den utdanningen man har tatt, sier leder for Service og Drift, Rune Berg.
Publisert: 17. mars 2016