Status for lønnsoppgjøret 2024 før sommeren

Se webinaret vårt
Dersom du ikke har sett webinaret vårt, anbefaler jeg på det sterkeste at du gjør det. Tilbakemeldingene har vært svært positive, og det gir svar på nesten alt man lurer på. Webinaret kan fritt deles med alle kollegaer, uansett fagforeningstilhørighet.

• Klikk her for å komme til webinaret

LO Stat stemmer nei
Etter webinaret har LO Stat stemt nei, og de går med det til frivillig nemndsbehandling. Jeg vil ikke gå inn på det interne kaoset i LO, men vil påpeke at alle politiske organisasjoner har interne uenigheter og det har jeg full respekt for. Imidlertid er jeg forundret over kommunikasjonen fra «nei»-leiren i LO Stat, som også har rammet våre medlemmer som av mange kollegaer fikk en tydelig oppfordring til å stemme nei de også. Vet de i det hele tatt hva de stemte nei til? Var det nei til «lite penger», lavt generelt tillegg, eller en felles tariffavtale? Dette er forklart inngående i webinaret vårt, og det er tydelig på tilbakemeldinger jeg nå får fra våre medlemmer at mange NTL-medlemmer føler seg lurt. Det syntes muligens NTLs leder Kjersti Barsok også siden hun har kalt LO Stats beslutning om å ikke streike for «udemokratisk og hårreisende».

Streikegrunnlaget, hva skulle det vært?
Hva skulle man egentlig streike for? Lavere overheng? Umulig. Det er et fastsatt tall som er utvistelig. Høyere ramme? Ikke et tema i år, gitt at staten fikk om lag 1% mer enn frontfaget i fjor. Fordelingen generelt tillegg versus lokale forhandlinger? Det er hovedsakelig overhenget og glidningen som har ført til et lavt generelt tillegg, ikke fordelingsprofilen. Ja, vi i SkL og Delta satt ikke pris på fordelingen 75/25% vi heller, men med så lite penger som det var i år, var det underordnet behovet for en felles tariffavtale. Prinsippet om å faktisk ha et sentralt generelt tillegg på denne ene felles tariffavtalen var viktigere.

Å streike for å endre fordelingen til f.eks. 70/30% ville gitt bare noen få hundrelapper ekstra i året. Skulle vi bruke millioner av medlemmenes penger på streikebidrag for det? Samtidig som vi ville sagt farvel til en felles tariffavtale? Samtidig er ikke vår jobb i SkL og med det YS Stat og Delta over. Vi skal også ha lokale forhandlinger, og med en stor pott er det all grunn til å tenke seg at det er rom for et nytt generelt tillegg på virksomhetsnivå. Det er selvsagt en forhandlingssak og avhenger av hvem vi deler tariffavtale med. Det er uansett pussig når andre proklamerer nærmest sin egen udugelighet i lokale forhandlinger gjennom at det ikke er deres medlemsgrupper som får noe på disse! Det kjenner vi oss ikke igjen i i SkL.

Politisk innblanding og det organiserte arbeidsliv
Det er også grunn til å stille spørsmål ved det som gjøres fra den siden som faktisk streiket. De ble tilbudt samme avtale som før, men med forbedringer. Kanskje de mener de ikke trenger de forbedringene, det er faktisk godt mulig, men det er ingenting negativt med det. De vil ha sin egen tariffavtale, Akademikerne og Unio sammen, uten YS og LO. Dette har de streiket for, og det skal behandles i Rikslønnsnemnda. Spesielt Unio har klart å få opposisjonspolitikere til å fremstå som fullstendig kunnskapsløse for å slå noen politiske mynter. Loven om tvungen lønnsnemd er vedtatt i dag (det er faktisk en lov som må vedtas i hvert slikt tilfelle) og der har Frp klart å si, og jeg siterer fra stortingsbehandlingen:

– Dette er en politisk skapt konflikt mellom staten og to organisasjoner på arbeidstakersiden, grunnet LOs ønske om å frata disse organisasjonene deres egne tariffavtaler. Det er uheldig med en slik sammenkobling av det politiske nivået og en organisasjon. Det blir ofte kalt et samrøre og det er det man ser i denne saken, sa Dagfinn Henrik Olsen (Frp) da han la frem forslaget.

Det er paradoksalt nå at partipolitisk uavhengige YS opplever støtte fra statsråden for vår avtale, at LO Stats flertall og statsråden fra Arbeiderpartiet nettopp ikke er på linje. Sammenkoblingen mellom LO og AP mener jeg er et problem for det organiserte arbeidsliv, opposisjonens kommunikasjon i denne saken viser hvorfor. Det er først og fremst de statlige virksomhetene selv som ønsker én tariffavtale, og det er en statsråd som tar konsekvensen av det. Hadde statsråden gått motsatt vei enn det statens personaldirektør, og virksomhetene i staten ønsket, DA hadde det vært grunn til å rope ut om politiske styring, skandale osv. osv. 

Nei, politikerne er dessverre generelt mer opptatt av å ta seg godt ut i media enn å si og mene det korrekte, eller å sette seg inn i hvorfor mer penger til Skatteetaten på statsbudsjettet gir MER penger inn i statskassa enn investeringen koster.

Rikslønnsnemndas avgjørelse vil gi 1, 2 eller 3 tariffavtaler
Hva betyr det at sakene går til Rikslønnsnemnda? Det er her de kloke hoder syntes å være på gyngende grunn. Sannsynligvis Rikslønnsnemda også. De behandler vanligvis uenigheter om kroner og øre, fordeling, litt profil, men ikke prinsipielle spørsmål som antall tariffavtaler. Resultatet av kjennelsene deres vil være 1, 2 eller 3 tariffavtaler, og det vet de selvsagt. Konsekvensene av de forskjellige scenarioene skal jeg ikke gå inn på. Dette vil ta tid å få avklart. To saker skal opp: LO Stat vs. Staten og Akademikerne/Unio vs. Staten. Det er logisk at den frivillige nemndssaken til LO Stat bør komme først, da disse sakene bør sees i sammenheng. Det er imidlertid uvisst, og opp til Rikslønnsnemnda selv.

Ventetid på lokale forhandlinger
Vi kan ikke gjennomføre lokale forhandlinger før sakene er avgjort. Dette betyr at SkLs medlemmer dessverre må vente, til tross for at SkL og YS Stat er enige med staten og ikke er skyld i kaoset som er oppstått. Det er imidlertid avklart at 2.5.3-forhandlinger (særskilt grunnlag) kan gjennomføres, og det er grunn til å tro at vi må være mer proaktive med disse enn noensinne for å beholde våre ansatte.

- Ivar Sømhovd