Hvorfor ble det brudd i PBL-forhandlingene?

Torsdag 9. juni ble det brudd i årets tarifforhandlinger mellom Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta og PBL (Private Barnehagers Landsforbund). Spørsmål rundt pensjon er årsaken til at partene ikke kom til enighet. Denne informasjonen gir en forklaring på hva som skjedde.

Dette er fellesinformasjon som Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta har sendt til sine medlemmer på PBL-området.

Hvorfor ble det brudd?

PBL fremmet krav om endring i dagens pensjonsordning. Da partene ikke ble enige, trakk PBL sitt krav om endring av pensjonen. Men de krevde å videreføre en innskuddsordning som bare skulle gjelde for nye barnehager i en overgangsperiode. Vi aksepterte videreføring av overgangsordningen, men krevde en økning av innskuddssatsen fra 5 % til 7 %, inklusiv 2 % fra arbeidstaker. Dette aksepterte ikke PBL – dermed var bruddet et faktum.

Hva skjedde i 2014?

I tariffoppgjøret 2014 krevde PBL en innskuddsordning for ansatte i PBL-området. Det kunne ikke arbeidstakerorganisasjonene akseptere. Det ble derfor enighet i mekling om et partsarbeid for å lage et felles grunnlagsmateriale til senere forhandlinger. Partene hadde et felles mål om å lage en pensjonsordning som er like god som dagens da man møttes til forhandlinger i 2016.

Hva er en like god ordning?

I dag har ansatte i PBL-området en ytelsesordning som er forutsigbar, trygg, den gir pensjon livet ut og den gir like gode pensjon for kvinner og menn. For organisasjonene er disse prinsippene helt grunnleggende når vi skal vurdere hva som menes med en like god ordning.

Dagens pensjonsordning i PBL-området ligner på offentlig tjenestepensjon. For oss er det viktig at en framtidig ordning skal ha de samme kvalitetene som offentlig tjenestepensjon så langt dette er mulig.

Hva var pensjonskravet fra Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta?

På bakgrunn av dette sa fagforeningene at vi må ha en hybrid tjenestepensjon med 5 % innskudd, pluss et bidrag på 2 % fra arbeidstaker dersom dagens pensjonsordning skal endres. For å sikre trygghet og forutsigbarhet må ordningen ha livsvarig utbetaling og regulering i takt med lønnsvekst under opptjening.

Videre krevde vi at det skulle etableres gode overgangsordninger og kompensasjon til ansatte som vil komme dårligere ut med ny ordning.

PBLs tilbud var ikke i nærheten av å innfri dette. De tilbød 3 % fra arbeidsgiver, uten garantier.

Prosessen før forhandlingene

En av de store utfordringene i 2014 var at partene ikke hadde et felles utgangspunkt for beregningene. Når en ikke har det, er det også vanskelig å bli enige om tall. Etter oppgjøret i 2014 valgte derfor partene felles eksterne rådgivere som skulle hjelpe oss med faglige spørsmål og beregninger. Dette arbeidet resulterte i et solid materiale med beregninger som gjelder alle ansatte i PBL-området. Beregningene har også dannet grunnlaget for våre krav i tariffoppgjøret med PBL i 2016.

Organisasjonene opplevde at PBL la dette materialet til side under årets forhandlinger. I forhandlingene stilte PBL med egne og nye beregninger. Beregninger som ikke er basert på dere som faktisk jobber i PBL. Dermed hadde ikke partene et felles utgangspunkt for å finne ut av tall og størrelser.

PBL tar feil om at arbeidstakerorganisasjonenes krav er urimelige

På sin hjemmeside skriver PBL at vårt krav er helt urimelig, og vil medføre en pensjonsordning som både er dyrere og bedre enn det ansatte i kommunale barnehager har. Dette er feil.

Det er nødvendig å understreke at pensjonsordningen for dagens 25 000 ansatte i PBL-barnehager skal erstattes av noe nytt. Og det er det rapporten fra det partssammensatte utvalget utreder. Når man går fra en pensjonsordning til en annen, må det nødvendigvis bli slik at den nye ordningen blir bedre for noen, mens noen kommer dårligere ut og må få kompensasjon for dette.

Videre er det viktig å huske at pensjonsordningene i offentlig sektor er i endring, og at PBL er et tariffområde uten livsvarig AFP.

Hva har barnehagene råd til?

Private barnehager er en del av det offentlige barnehagetilbudet. Det betyr at de er fullfinansiert av offentlige midler. Den delen av tilskuddet som er beregnet til pensjon er 13 % av kommunens lønnsutgifter i egne barnehager. Hvis noen skulle være bekymret for at arbeidstakerorganisasjonene har reist urimelige krav, så er sannheten at kravene ligger innenfor dette med god margin.

Forutsigbart og bærekraftig krav

Vårt forslag til ny pensjonsordning vil gi barnehagene mer forutsigbare kostnader, og vil gi et likere utgiftsnivå for de ulike barnehagene enn dagens ordning. Vårt krav er derfor et godt, forutsigbart og bærekraftig alternativ for barnehagene. Det var derfor synd at partene ikke kunne bli enige om pensjon i dette oppgjøret.

Grådige barnehageansatte?

Gjennomsnittslønnen for ansatte i PBL-barnehager er i underkant av 400 000. Noen tjener mindre, andre tjener mer. En pensjon på om lag 66 % - er det et urimelig mål å sikte mot?

Det er nødvendig med en god og trygg pensjon i private barnehager.