Opplæring i å håndtere utfordrende atferd trengs i eldreomsorgen

Man kan trenes opp i å redusere risiko gjennom å være bevisst på hvordan man posisjonerer seg i forhold til pasienten, og ved å vurdere spenningsnivået i kroppen. Pål-Erik Ruud kaller det for aktiv skjerming, og mener ansatte i sykehjem har god effekt av å lære slike teknikker. Foto: Verge Opplæring AS
Man kan trenes opp i å redusere risiko gjennom å være bevisst på hvordan man posisjonerer seg i forhold til pasienten, og ved å vurdere spenningsnivået i kroppen. Pål-Erik Ruud kaller det for aktiv skjerming, og mener ansatte i sykehjem har god effekt av å lære slike teknikker. Foto: Verge Opplæring AS

Alle arbeidsgivere plikter å ivareta de ansattes sikkerhet på arbeidsplassen, men eldreomsorgen i kommunene mangler en kultur for å forebygge og håndtere utfordrende atferd, vold og trusler.

Denne saken er skrevet av fagbladet Helsefagarbeideren.
Les flere saker fra Helsefagarbeideren.

I boliger for utviklingshemmede, særlig de med godkjente tvangsvedtak, er det mer kultur for å trene de ansatte i å håndtere utfordrende atferd enn i eldreomsorgen, erfarer Pål-Erik Ruud som er daglig leder i selskapet Verge Opplæring AS. De tilbyr slik opplæring i omsorgsyrker, serviceyrker og innenfor sikkerhetsbransjen.

I yrker hvor man kan møte mennesker i sårbare situasjoner, hvor vold og trusler om vold er en risiko, bør regelmessig trening på håndtering av utfordrende atferd være en naturlig del av arbeidshverdagen.

Kursarrangøren har jobbet med opplæring i forebygging og håndtering av vold og trusler om vold, siden 1992. De erfarer at kursing og trening av ansatte i helse- og omsorgssektoren virker å være noe tilfeldig og lite systematisert.

- I kommunene kan det virke som det er mindre fokus på de ansattes sikkerhet i sykehjem og hjemmebaserte tjenester, sammenlignet med tjenester for utviklingshemmede, barnevern og psykiatri. Vårt inntrykk er at de er presset på bemanning og økonomi. Har det ikke skjedd noe alvorlig på arbeidsplassen, så blir det heller ikke tatt tak i.

Pål_Erik_Ruud_web

"Ansatte skal ikke utsettes for slag, spark og lugging. Det er ivaretatt i Arbeidsmiljøloven og straffeloven"
Pål-Erik Ruud, Verge Opplæring AS

Arbeidsmiljøloven er streng

I 2017 ble krav til arbeidsgiver ved risikofylt arbeid strengere gjennom en forskrift til Arbeidsmiljøloven.  Paragraf 23A i forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav omhandler arbeid som kan medføre fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold, og pålegger arbeidsgiver strenge krav om å risikovurdere arbeidet, og gi nødvendig opplæring og trening til ansatte.

Samtidig viser karlegging fra STAMI at helsefagarbeidere er blant de mest utsatte for vold på arbeidsplassen. En av fire har rapportert å ha blitt utsatt for trusler eller vold på jobb. Aftenposten har i desember satt søkelys på voldshendelser i sykehjem.

Summen av mindre alvorlige hendelser

Selv om det kan gå lang tid mellom alvorlige voldsepisoder på et sykehjem, så kan summen av alle mindre alvorlige hendelser over tid lede til belastninger for de ansatte, særlig om de ikke settes i stand til å håndtere trakassering, vold og trusler om vold.

- Mye av opplæringen handler om at personal skal bli trygge på hvordan man skal forholde seg til belastningene som oppstår. Mestringsfølelsen er viktig for å redusere langtidsbelastningen, sier Ruud.

Å bli utsatt for fysiske og psykiske angrep over tid kan føre til en følelse av avmakt hos personalet, og er belastende for trivsel og helse.  Ansatte som ikke får riktig oppfølging kan føle seg hjelpeløse, og tenke at man er alene om problemet, eller at det er noe som følger med jobben. Det er erfaringen til firmaet som har kurset over 150 000 ansatte innenfor et stort antall yrkesgrupper.

Forebygging er mulig

Ved å trene på forebyggende tiltak kan belastningen fra utagerende og voldelige pasienter bli mindre. De ansattes trygghet er et ledelsesansvar, og vanskelige situasjoner bør være et tema som diskuteres jevnlig på møter. Å snakke sammen kan øke motstandskraften mot belastninger.

Dessuten trengs en lav terskel for å rapportere hendelser. Det er viktig for å dokumentere behovet for nye tiltak, og for å kartlegge summen av belastninger som de ansatte opplever.

Man kan trenes opp i å redusere risiko gjennom å være bevisst på hvordan man posisjonerer seg i forhold til pasienten, og ved å vurdere spenningsnivået i kroppen. Pål-Erik Ruud kaller det for aktiv skjerming, og mener ansatte i sykehjem har god effekt av å lære slike teknikker.

- Vi simulerer ulike situasjoner med personale på kurs, og jobber ofte med tilpasninger opp mot enkeltbrukere med spesifikke utfordringer.

Av og til er det veldig enkle virkemidler som skal til.
For eksempel har rollebytte, hvor en kollega overtar samhandlingen med pasienten, vist seg å ha god effekt når situasjonen er fastlåst. Ruud er snar med å understreke at det ikke er pleieren det er noe galt med, men snarere rollebytte i seg selv som kan bryte en fastlåst situasjon.

Etterlyser systematisk arbeid

Det er gjerne få pasienter som står for majoriteten av utfordringene. Derfor kan forholdene variere veldig fra avdeling til avdeling, og arbeidsplass til arbeidsplass innen en kommune. Ruud etterlyser mer systematisk arbeid med sikkerhet i eldreomsorgen i kommunene, og påpeker at arbeidsgiver har et ansvar gjennom lovverket.

De ansatte bør få opplæring i teknikker for å verge seg mot angrep. Samtidig må opplæringen også sørge for å ivareta pasienter og brukere som er i sårbare situasjoner. Å lære selvforsvarsteknikker sikrer ikke forsvarlig behandling, påpeker Ruud som selv har undervist i kampsport. Han etterlyser kvalitetssikring av sikkerhetsopplæringen. I dag er det er ingen standardisering av hva personalet lærer.

- Det er veldig tilfeldig om ansatte får opplæring, og hva opplæringen inneholder. En stor utfordring er mangel på forskning og kompetanse som gjør det vanskelig for ledere å avgjøre hva som vil være riktig for den enkelte arbeidsplass.

Kravene til arbeidsgivere er strenge gjennom lovverket, blant for å sikre riktig bemanning, opplæring av nyansatte og unngå alenearbeid i risikosituasjoner.

Eldreomsorgen har en lang vei å gå før nivået på sikkerhetsarbeidet for de ansatte er tilfredsstillende. Samtidig ser Pål-Erik Ruud en positiv tendens der stadig flere kommuner setter i gang systematiske tiltak.

Eksempler på vergeteknikker

Aktiv skjerming er et prinsipp som benyttes i ulike samhandlingssituasjoner hvor ansatte kan oppleve utfordrende atferd, trakassering og vold. 

Aktiv_skjerming_jakke_2
Ved å sette pasienten på en stol kan personalet utligne forskjell i størrelse og bistå på en trygg måte med å lukke glidelåsen på pasientens jakke. En slik teknikk vil primært bli brukt hvis det er en historikk på at pasienten kan utøve vold mot personalet i denne situasjonen. Foto: Verge Opplæring AS
Aktiv_skjerming_sittende_web
Vennlige hender på skulderen og på pasientens arm kan benyttes som følge av tidligere hendelser med vold. Det er viktig at personalet øver på denne typen aktiv skjerming slik at det kan utføres på en naturlig avslappet måte. Foto: Verge Opplæring AS
Samhandling_avledning_web
Dersom pasienten har historikk på å utøve vold mot personalet i konkrete situasjoner, kan to samarbeide. Den ene oppnår kontakt med pasienten, mens den andre for eksempel hjelper til med å ta på skoene. Tilsvarende teknikker utvikles og tilpasses den enkelte ved blant annet stell i seng, toalettbesøk, puss av tenner og dusj/bading. Foto: Verge Opplæring AS
Aktiv_skjerming_3_web
Denne teknikken skjermer armene slik at pasienten ikke kan slå, lugge eller krafse. Den kan også gi moderat kontroll avhengig av kontekst, pasientens historikk og andre innvirkende faktorer i en gitt situasjon. Foto: Verge Opplæring AS