Lærerkonferanse i helsearbeiderfaget 22.-23. april 2020

Programmet for årets lærerkonferanse for yrkesfaglærere innen helsefag favner både utdanningspolitikk, arbeidslivet og fagkompetanse. Blant årets temaer er Fagfornyelsen, språkopplæring og arbeid i boliger for funksjonshemmede. Programmet er utviklet i samarbeid med OsloMet.

Konferansen starter onsdag 22. april kl. 09. 30 og avslutter med lunsj torsdag 23. april kl. 13.00. Tider for foredragene vil bli publisert så snart det foreligger.

Innledere

Ulike fag over samme lest

anna-torgeir
Anna Hagentønder og Torgeir Nyen.

Historisk har ulike deler av arbeidslivet hatt ulike opplæringstradisjoner. Mens byggfagene har en sterk lærlingtradisjon, har helse- og oppvekstfeltet tradisjon for skolebasert opplæring med praksisperioder.

Med Reform 94, Kunnskapsløftet og etablering av helsearbeiderfaget skjedde en standardisering av opplæringsmodell, inntaksgrunnlag og styringssystem på tvers av ulike felt.

Nesten all yrkesutdanning i Norge er nå basert på lærefag, og 2+2-modellen er den vanligste – hvilke konsekvenser har et for helsearbeiderfaget?

Anna Hagen Tønder og Torgeir Nyen fra Fafo diskuterer fordeler og ulemper med 2+2-modellen og dagens yrkesutdanningssystem, og hvilke erfaringer man har med forsøk med vekslingsmodeller i helse- og oppvekstfagene.

Anna Hagen Tønder er forsker ved Fafo. Tønder arbeider med forskning og evaluering innenfor feltene fag- og yrkesopplæring, kompetanseutvikling og læring i arbeidslivet.

Torgeir Nyen er statsviter og forsker ved Fafo. Nyen har blant annet arbeidet med forskning innenfor læring i arbeidslivet, fagopplæring, kompetanseutvikling i skolen og læreres arbeidstid.

Helsearbeiderfaget etter Fagfornyelsen

eli
Eli Sogn Iversen.

Ny læreplan for Vg1 er klar. Vg2 og Vg3 ligger fremdeles i støpeskjeen. Leder i faglig råd for helse- og oppvekstfag Eli Sogn Iversen gjør opp status for arbeidet, slik det ser ut i april 2020 for helsearbeiderfaget.

Hun vil også si noe om hva som har vært viktig i arbeidet ut fra faglig råd sitt ståsted.

Mange kommuner opplever mangel på kvalifisert arbeidskraft. Videre vil Iversen kommentere arbeidslivets behov, skissere opp noen utviklingstrekk som allerede avtegner seg og reflektere rundt disse.

Eli Sogn Iversen er ansatt som prosjektleder i KS. Hun har lang og bred erfaring fra helsesektoren og har arbeidet med utviklingen av helsearbeiderfaget gjennom flere år,  blant  annet gjennom arbeidet i faglig råd for helse- og oppvekstfag, rekrutteringsprosjektet Jobbvinner og Menn i helse.

Utvikling av lese- og skrivekompetanse: veiledning og strategier

Å opptre profesjonelt som helsepersonell handler også om å beherske språket. Det stilles stadig sterkere krav til helsefagarbeiderens skriftkompetanse i arbeidslivet.

Ellen Beate Hellne-Halvorsen er engasjert i prosjekter der det utvikles strategier og verktøy for å veilede elevene i lesing og skriving med utgangspunkt i yrkestekster. Hun vil dele erfaringer, og gi tips til hvordan du som yrkesfaglærer kan veilede elevene.

Ellen Beate Hellne-Halvorsen er ansatt ved yrkesfaglærerutdanningen ved OsloMet. Skriveopplæring og fagskriving er hennes spesialfelt, med særlig vekt på skriveforskning innenfor det yrkesfaglige feltet.

Kvalitetsløft for helsefagarbeiderlærlinger i Oslo

monica
Monica Aleksandersen.

En helhetlig opplæring i helsearbeiderfaget fordrer samarbeid mellom skoler, opplæringskontor og arbeidsplasser – både om utdanningsløpet og om den enkelte kandidaten.

Opplæringskontoret i Oslo vil presentere hvordan de jobber, hvilke arbeidsmetoder og verktøy de benytter og effektene etter etablering av prøvestasjon.

Monica Aleksandersen har fagbrev som helsefagarbeider og mangeårig erfaring med fagopplæring, opplæring av lærlinger og lærebedrifter. Nå jobber hun i Opplæringskontoret for helse- og oppvekstfag i Oslo hvor de er i gang med et stort faglig løft for lærlinger og lærebedrifter.

Å identifisere brukerbehov for velferdsteknologi i kommunene

bjorn-andreas
Bjørn Andreas Finseth.

Hvilke brukere kan ha nytte av hva slags velferdsteknologi?  Å matche teknologi og menneske krever god kjennskap til brukerne og tjenestene. 

Helsefagarbeider Bjørn-Andreas Finseth deler erfaringer fra sin jobb i hjemmetjenesten, og som implementeringsansvarlig for velferdsteknologi i kommunen.

Bjørn-Andreas Finseth er ansatt i prosjekt som implementeringsansvarlig for velferdsteknologi i Nedre Eiker kommune som fra 1.1.2020 blir en del av Nye Drammen kommune. En implementeringsansvarlig er blant annet bindeleddet mellom teknologileverandørene og tjenestene i kommunene.

Hvordan kan vi forberede elevene til å stå robuste i møte med teknologien i helsevesenet?

janne
Janne Dugstad.

Sannsynligheten er stor for at nyutdannede helsefagarbeidere vil involveres i velferdsteknologi på arbeidsplassen.

Janne Dugstad fra Universitetet i Sørøst-Norge vil diskutere hvilken kjernekompetanse elevene trenger for å forstå og delta i arbeidsprosesser der ny teknologi blir tatt i bruk, og hvordan teknologiforståelse endrer synet på faglig og etisk forsvarlighet.

Janne Dugstad er forsker ved Vitensenteret helse og teknologi ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Hun har forsket på design og implementering av digital tilsynsteknologi, moderne pasientvarslingsanlegg og tilhørende tjenesteutvikling i sykehjem.

Slik benyttes PBL som en entreprenøriell læringsform

Anette Lund Follestad
Anette Lund Follestad

Problembasert læring (PBL) er en arbeidsform hvor elevene jobber i grupper for å løse tverrfaglige, virkelighetsnære problemstillinger. Gjennom arbeidsprosessen lærer elevene å søke informasjon, argumentere, analysere og trekke konklusjoner.

Anette Lund Follestad diskuterer arbeidsformen i lys av ulike læringsteorier, og knytter det opp til verdigrunnlaget og læringsprinsippene for Fagfornyelsen 2020. Hun spør: Er PBL en aktuell læringsform i Fagfornyelsen?

Anette Lund Follestad er universitetslektor ved OsloMet, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Hun arbeider med praktisk pedagogisk utdanning både for yrkesfaglærere og lærer for fagskoleutdanning. Hun har 18 års erfaring fra videregående opplæring, de siste årene i prosjektet "Fagbrev på arbeidsplassen".

Handlingskjeder i målrettet miljøbehandling

bhi
Bjørn Harald Iversen.

Et mål for arbeidet i boliger er at tjenestemottakerne skal få leve så selvstendige

og frie liv som mulig. Samtidig har de fleste med utviklingshemminger behov for klare rutiner, noe som krever systematisk arbeid.

Bjørn Harald Iversen presenterer hvordan handlingskjeder benyttes i målrettet miljøarbeid.

Målrettet miljøarbeid er betegnelsen på en arbeidsprosess som tar utgangspunkt i en grunntanke om at man ønsker struktur og klare målsettinger i den jobben man gjør med brukere og pasienter over tid.

Bjørn Harald Iversen er utdannet vernepleier og lektor, og leder for Vernepleierforbundet i Delta. Han jobber som lærer ved Re videregående skole i Vestfold

Paradigmeskiftet i vurderingen av menneskerettigheter og funksjonshemminger

kjersti
Kjersti Skarstad.

FNs konvensjon om menneskerettigheter for funksjonshemmede omtales som et paradigmeskifte i hvordan vi ser på funksjonshemming, og den har ført til nye forpliktelser ikke bare for norske myndigheter, men også for dem som til daglig jobber med funksjonshemmede.

Skiftet påvirker blant annet syn på selvbestemmelse og bruk av tvang og makt.

Kjersti Skarstad har en doktorgrad i statsvitenskap fra Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og en master i menneskerettigheter fra det juridiske fakultet, også ved Universitetet i Oslo. I 2018 avla hun Norges første doktorgrad om funksjonshemmedes menneskerettigheter. Våren 2019 ga hun ut den første læreboka på norsk om dette temaet.

Konferensier: Kari Iversen

kari-iversen
Kari Sofie Iversen.

Kari Sofie Iversen har jobbet som sykepleier og helsesøster, og som faglærer i flere yrkesfag.

I 2014 startet hun i Livsglede for eldre, og hadde i flere år videregående skoler i store deler av landet som arbeidsfelt. I dag jobber hun som lærer i Trøndelag fylkeskommune.