Dialogen mellom pleie og kjøkken er viktig

Matomsorgen er i positiv utvikling og vies mer oppmerksomhet i sykehjemmene, men hva med de hjemmeboende eldre? Her trengs det større innsats, slår Jette Dyrnes og Arnt R. Steffensen fast.
Matomsorgen er i positiv utvikling og vies mer oppmerksomhet i sykehjemmene, men hva med de hjemmeboende eldre? Her trengs det større innsats, slår Jette Dyrnes og Arnt R. Steffensen fast. Foto: Anne C. Eriksen

I eldreomsorgen er mat endelig på plass i sentrum rent politisk. Nå jobber vi for at den praktiske gjennomføringen skal bli bedre, sier ledere av yrkesorganisasjonene for helsefagarbeidere, og kost og ernæring i Delta.

- Selve maten på tallerken er bare en liten del av matomsorgen.

Arnt R. Steffensen som er utdannet kokk, ramser opp noen av detaljene som til sammen utgjør et godt måltid:

- Du skal ha noen å spise sammen med, hyggelige omgivelser, spiserom som er luftet ut…

Jette Dyrnes nikker enig. Å sørge for en god ramme rundt måltidsopplevelsen er noe som også opptar henne som hjelpepleier. Et godt samarbeid med kjøkkenet må til for at alle behov skal bli ivaretatt.

- Du og jeg må for eksempel diskutere hva vi skal servere til pasienter som har problemer med spyttsekresjon og svelgevansker.

- Min yrkesgruppe er nesten alltid langt unna pasientene. Vi er avhengige av god dialog mellom kjøkken og avdelingene. Begge parter må være enige om hvor utfordringene ligger, istemmer kokken.

Matomsorg er i vinden

Sykehjemsmat har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Arnt er leder av Kost- og ernæringsforbundet som organiserer alle som jobber med matomsorg. De opplever at det skjer mye bra for tiden, blant annet gjennom eldrereformen Leve hele livet som har ernæring som et av hovedsatsingsområdene.

Jette_Dyrnes_2019_anneceriksen
Foto: Anne C. Eriksen

"Det er i hjemmet hovedproblemet ligger nå"Jette Dyrnes

- Det er mer fokus på ernæring nå enn tidligere, både fra myndighetene, pårørende og mediene. Bilder av dårlig sykehjemsmat vekker stort engasjement, sier Jette som er leder av Helsefagarbeidere i Delta.

De to yrkesorganisasjonene har bidratt til at matomsorg for de eldste har havnet i vinden, og ser at det nytter å jobbe politisk. Samtidig er jobben langt fra ferdig, for selv om mye blir bedre på sykehjemmene, så er hjemmetjenesten en vel så stor utfordring i dag som før.

- Det er i hjemmet hovedproblemet ligger nå, konstaterer hun.

Det er fremdeles en stor utfordring med underernæring blant sykehjemsbeboere. Hele fire av ti er underernært, men problemet oppstår gjerne tidligere, allerede mens personen bor hjemme.

- Sultfølelsen forsvinner når du blir eldre. Mange spiser ikke om de ikke blir minnet på det. Det er en utfordring for hjemmetjenesten som ikke kan følge opp at maten i kjøleskapet blir spist.

- Mange hjemmeboende får også altfor lang nattfaste. Om man får mat for sjelden, så snurper magesekken seg inn, og da får man i alle fall ikke sultfølelse, sier Jette.

- Nattefasten skal ikke være lenger enn elleve timer. Den er krystallklar. Dette er det mye oppmerksomhet rundt nå, sier Arnt.

Ikke fjern matkompetansen

Politikere og fagfolk er enige om prinsippene for matomsorgen. Imidlertid kan det skorte på den praktiske gjennomføringen, erfarer Arnt som deltar i en rekke råd og arbeidsgrupper.

Kommuner som velger å få mat fra sentralkjøkken istedenfor å tilberede den lokalt på sykehjemmene, bør være særlig oppmerksomme på at de ikke mister den matfaglige kompetansen. Den må fremdeles være på sykehjemmet, selv om maten leveres på døra.

- Om du fjerner kjøkkenet, så fjerner du kokken også. Om man ikke sørger for tilstrekkelig opplæring av personale på plass, så skjærer det seg.

Arnt som oppfordrer alle sykehjem som ikke har eget kjøkken, til å ha personer på avdelingene med spesielt ansvar for maten.

- Pleiere har en stresset hverdag og kan glemme maten i konveksjonsovnen i et par timer. Da hjelper det ikke at grønnsakene i utgangspunktet var perfekt tilberedt.

En matansvarlig person skal vite hvordan maten bør tilberedes og presenteres for å virke appetittlig. Vedkommende bør også ha oversikt over spesialkost og allergier, og ha god kontakt med kjøkkenet.

- Vi har mye fokus på middagene, men de utgjør bare en tredjedel av maten. Brødmåltidene er også viktige og krever god tilrettelegging, legger Jette til.

Arnt_Steffensen_anneceriksen
Foto: Anne C. Eriksen

"Hvor maten lages skal ikke spille noen rolle for kvaliteten på maten"Arnt Steffensen

Flere sykehjemskjøkken

En viktig trend er at sykehjemskjøkkenet er på vei tilbake igjen i mange kommuner. Det er gledelig, synes Jette og Arnt. Men av ressursmessige grunner vil det være sentrale kjøkken på mange steder i framtiden også. Det kan fungere veldig bra, så lenge man sørger for god organisering.

- Hvor maten lages skal ikke spille noen rolle for kvaliteten på maten. Den kan lages i underetasjen, eller ti mil unna, det er hvordan den håndteres på avdelingen som avgjør, sier Arnt.

Samtidig handler måltidsopplevelsen om mer enn det som havner på tallerken. Jette er ikke i tvil om at mat tilberedt på stedet gir økt matglede. - Jeg tror pasienter som lukter og hører matlaging spiser bedre. Kjøkken på stedet gjør det også enklere å tilpasse maten etter appetitten den dagen. De kan være mer fleksible

Kanskje behøver det ikke være snakk om enten eller. Om man ikke kan lage all mat selv, så hvorfor ikke bruke storkjøkken til det de er gode på og ha et lite kjøkken på stedet for å lage noen måltider, foreslår de to.

- Brun saus smaker likt, enten du lager 2000 liter eller to liter, det samme gjelder gryteretter, men stekt fisk som lages to dager i forveien og legges i poser for å varmes opp igjen, det blir ikke bra. Nystekt fisk er best, fastslår Arnt.

- Hvordan ser matomsorgen ut om ti år?

- Menyene vil endre seg gradvis. Vi får flere innvandrere blant de eldste, og når -68-er generasjonen flytter inn, så blir det andre forventninger til menyen. De som bor på sykehjem i dag er i utgangspunktet takknemlige og har ikke tradisjon for å klage på maten. De har opplevd krigen. Om ti år kommer pasientene til å være mer kravstore, spår Arnt.

- Jeg tror også vi vil se mye mer engasjement rundt maten fra brukerorganisasjoner, politikere, pårørende og lokalsamfunnet. De lokale løsningene vil bli bedre og mer gjennomtenkte, legger han til.

Jette tror måltidene vil bli mer fleksible.
- Vi vil ha gått enda mer bort fra bombastiske måltidsklokkeslett. Noen liker å spise tidlig, andre sent. Om ti år kommer ingen til å servere middag kl. 13.

Matomsorg handler også om livskvalitet, å gi rom for spontanitet og feiring. Begge håper at matopplevelsene vil få større rom framover.

- Om sola skinner og butikken har tilbud på fersk makrell, da bør man kunne hive seg rundt og tilby det, synes Arnt.

- Ja, og er det fotball-VM, så hvorfor ikke kjøpe pølser og øl og ha fotballfest? Foreslår Jette.

20190114-_1145249_anneceriksen
Pasientene skal ikke legge merke til om maten er tilberedt på stedet, eller levert fra et storkjøkken og varmet opp. Presentasjonen på tallerkenen er like viktig uansett. Foto: Anne C. Eriksen

 

Temahefte om matomsorg for eldre er revidert

Temahefte matomsorg.jpg

 

Nå er temaheftet om matomsorg for eldre revidert i ny utgave.

Temaheftet inneholder

  • Samarbeid storkjøkken og institusjon
  • Hygiene og matservering
  • Presentasjon av mat og tilpasning av måltidsmiljø
  • Forebygging av underernæring
  • Generelle og spesielle kostholdsanbefalinger
  • Konsistenstilpasset mat

Heftet ble for første gang utgitt i 2015. Ny versjon er fra 2019.

Les mer om temaheftene utgitt av Helsefagarbeidere i Delta