Alexander Skadberg - Mitt liv ufiltrert

Alexander Skadberg er å se i høstens utgave av 71 grader nord på TVNorge. I september reiser han til Nord-Norge sammen med Delta.
Alexander Skadberg er å se i høstens utgave av 71 grader nord på TVNorge. I september reiser han til Nord-Norge sammen med Delta.

Folk trenger å få høre ufiltrerte historier om rus, overgrep og liv på institusjon, sier dønn ærlige Alexander Skadberg. I høst reiser han på foredragsturne med Helsefagarbeidere i Delta.

Alle bærer på en historie. Alexander er åpen med å dele sin. Til gjengjeld har han fått høre mange andres livshistorier. Noen skriver lange avhandlinger om vanskelige liv. -  Ikke fordi de tror at jeg kan kurere det vonde, men fordi de ønsker å fortelle, sier han.

- Min historie er tøff og heftig, men alle har historier som er med på å forme oss til dem vi er. Å ha innblikk i historien sin er viktig.

Alexander Skadbergs historie handler om noe av det vanskeligste et barn kan oppleve. - Jeg mener at andre må få høre om det, sier 26-åringen som har formidlet erfaringer fra oppveksten gjennom foredrag i snart syv år.

Kort fortalt, er historien at han ble adoptert fra Colombia av en familie som hadde lyst på unger, som han sier, men etter hvert ble forholdene i hjemmet uholdbare. Far ble alkoholiker, storebror ble involvert i rus og prostitusjon, og lillebror fulgte etter.

Fra problembarn til problemløser

Foredraget han skal holde for videregående-elever og Delta-medlemmer heter «Fra problembarn til problemløser». Det er myntet på folk som jobber med mennesker i helse og omsorg. Hans hovedbudskap er å formidle hvor viktige relasjonene med personer i hjelpeapparatet var for ham.

- Er det på grunn av eller på tross av hjelpeapparatet at du er der du er i dag?

- Det er veldig på grunn av. Helse-Norge har vært til hjelp. Media skriver så mye negativt om barnevernet. Jeg har også negative ting, men de gode folkene som så meg og forstod meg, de er veldig viktige for meg.

Da han var 14 år grep barnevernet inn. Å bli satt i ungdomshjem vakte protester, men i ettertid er han glad for at det skjedde. Samtidig forstår han sin egen reaksjon i den alvorlige krisen han befant seg i. Det var bra at han ble tatt hånd om. Dessverre gikk det ikke like bra for storebroren som fremdeles er rusavhengig.

"Tolv år har gått, og ennå har jeg ikke fått sagt takk til Toril for at hun hjalp meg med å forstå meg selv"

Å være kasteball mellom institusjoner var vanskelig. Han følte seg som en paragraf til tider, ikke som et menneske, og sørger fremdeles over at relasjoner som var så viktige for ham ikke ble skikkelig ivaretatt, som Toril i barne- og ungdomspsykiatrien:

- Det var en liten dame, tynn og spe, rak i ryggen. Ikke en du tullet med, men skjønte du humoren hennes, så var det greit, forteller bodøværingen på nordlandsdialekt. – Vi fikk en veldig god kjemi. Hun fikk meg til å forstå matematikk. Jeg var ikke skoleflink, og hadde strøket i mange fag som fjortenåring.

Toril ble en som ham troen på at det var mulig å lære, en sentral voksenperson i livet på den tiden. Men en dag ble Alexander brått flyttet til en annen institusjon. Den dagen var Toril syk. Han fikk aldri tatt farvel, og sagt takk for hjelpen. Den sårheten bærer han på fremdeles.

- Tolv år har gått, og ennå har jeg ikke fått sagt takk til Toril for at hun hjalp meg med å forstå meg selv.

Folk som jobber i yrker der de kommer tett på andre, slik som helsefagarbeidere gjør, er veldig viktige for dem de hjelper. Han håper å kunne bidra med innsikt i hvordan det er å være overgitt til hjelpeapparatet, både på godt og på vondt.

Alexanders historie kan bringe håp til ungdom som er i vanskelige livssituasjoner. Den kan inspirere til åpenhet om egne problemer, og gi lærdom til dem som skal hjelpe. Kanskje kan han også forhindre at barn går gjennom det samme som ham selv.

- Hvordan reagerer andre på din åpenhet?

- Bare positivt. I løpet av syv år, har jeg bare fått en negativ melding. Og jeg tror det skyldes at temaene er så personlige, som seksuelle overgrep, rus, kriminalitet og institusjonsplassering.

Alexander tenker før han fortsetter:
- Og det er nesten skumlere, for da kan jeg ikke rette på noe. Folk heier på meg, sier de skulle gjerne ønske at de var sånn som meg. Da sier jeg at du ikke skal ønske deg det, for medaljen har en bakside også. Jeg lever et liv veldig alene. Jeg er en dårlig kjæreste fordi jeg er på reise hele tiden, har ikke tid til å roe meg ned. Miljøskadet. Er på scenen fire ganger i uken og får applaus. Lyset slukkes og man kommer til hotellrommet, og da kommer realiteten tilbake, med en storebror i Oslo som ruser seg.

- Jeg har ikke psykolog. Min psykolog er å være på scenen, sier han. Dønn ærlig, ikke bare i foredrag, men også i intervju.

Sommerjobb som renholder

Det er sommer da Alexander snakker med oss.  Den tilbringer han på Nordsjøen med sommerjobb som renholder.

- På ferie har jeg satt meg opp på jobb hver dag, ute på havet. Når jeg kommer hjem skal jeg rett på jobb med foredrag. Jeg jobber hele tiden, for jeg liker ikke roen. Når man egentlig burde roe seg ned, så kjører man på videre, og da sier det stopp hvert år. Og da blir folk redd for meg. Jeg har det bra, svarer jeg, men sier ikke så mye mer.

- Men jeg klager ikke, er han rask med å legge til. - Det er kjempegøy, og det burde folk også få vite som ønsker å gjøre det jeg gjør.

Og kanskje er det nettopp denne kombinasjonen av åpenhet og entusiasme som gjør at Alexander treffer så mange med foredragene sine.

"Det er noe jeg gjerne vil ha sagt noe om, dette med at jeg «bare» er en ringevikar. Jeg kommer når folk er sjuke. Jeg vil ikke si at det er «bare»"

Han har blitt et kjent ansikt for mange. I høst blir han å se som deltaker i 71 grader nord på TVNorge, men på Nordsjøen er han fremdeles en som ingen kjenner. Det er fint å kunne være usynlig av og til, og ikke snakke så mye. Å «bare være en renholder» som vasker lugarer og toaletter. Samtidig irriterer det ham, dette med «bare en».

- Det er noe jeg gjerne vil ha sagt noe om, dette med at jeg «bare» er en ringevikar. Jeg kommer når folk er sjuke. Jeg vil ikke si at det er «bare». Jeg er stolt over å være «bare en renholder», og «bare en foredragsholder». Jeg har ikke noe A4-liv.