Sykehusstreiken til tvungen lønnsnemnd: Hva betyr det og når får vi vite resultatet i lønnsoppgjøret?

Sykehusstreiken 2019 ble stanset ved tvungen lønnsnemnd. Her fra Deltas stand på Sykehuset Østfold Kalnes.
Sykehusstreiken 2019 ble stanset ved tvungen lønnsnemnd. Her fra Deltas stand på Sykehuset Østfold Kalnes.

Sykehusstreiken ble stanset av regjeringen ved tvungen lønnsnemnd. Det betyr at resultatet av årets tariffoppgjør for Deltas medlemmer i sykehusene skal avgjøres av rikslønnsnemnda.

Tvungen lønnsnemnd betyr at myndighetene beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd, og da vanligvis i Rikslønnsnemnda.

Ved en streik som rammer helse- og omsorgstjenester rapporterer de streikerammede virksomhetene til fylkeslegene, som i sin tur varsler Helsetilsynet dersom de anser at streiken fører til fare for liv og helse.

På grunnlag av Helsetilsynets vurdering kan Regjeringen gripe inn med varsel om tvungen lønnsnemnd.

Det betyr i praksis at statsråden innkaller partene til et møte, hvor statsråden informerer om at Regjeringen vil fremme forslag om tvungen lønnsnemnd, og derfor anmoder partene om å avslutte streiken, slik at alle kan gå på jobb som normalt.

Partene tar myndighetenes vurderinger til etterretning, og avslutter streiken umiddelbart.

Regjeringen fremmer så en proposisjon for Stortinget med forslag til en særlov som forbyr fortsatt streik) og overlater til Rikslønnsnemnda å behandle interessetvisten. Rikslønnsnemndas avgjørelse får virkning som tariffavtale mellom partene.

Nemndas sammensetning

Nemnda er sammensatt av nøytrale medlemmer og representanter fra partene i arbeidslivet og oppnevnes for tre år av gangen.

Nemnda settes med en leder og seks andre medlemmer:

Når kommer avgjørelsen og hva blir resultatet i lønnsoppgjøret for sykehusansatte i 2019?

Rikslønnsnemnda vil behandle tariffoppgjøret for sykehusene 16. og 18. oktober 2019. 

Før Rikslønnsnemnda kan behandle saken må Regjeringens proposisjon vedtas av Stortinget ved lov eller av regjeringen ved provisorisk anordning.

Det er rikslønnsnemnda som beslutter om resultatet i tariffoppgjøret. Partene kan legge fram sine krav, og nemda kan også selv innhente informasjon.

Som hovedregel vil resultatet følge et anbefalt forhandlings- eller meklingsforslag dersom det finnes.

Virkningstidspunktet settes vanligvis til det tidspunkt da streiken ble avsluttet.

Om behandlingen i Rikslønnsnemnda

Rikslønnsnemnda skal være et upartisk, objektivt og uavhengig organ.

Partene kan komme med skriftlige innlegg før det avholdes en muntlig forhandling i Rikslønnsnemnda. Nemnda kan også selv innhente nødvendige tilleggsopplysninger.

Enkelte retningslinjer for Rikslønnsnemndas kompetanse og saksbehandling er utformet gjennom nemndas kjennelser og praksis fra Arbeidsretten:

  • Partenes påstander setter grenser for hvilke spørsmål som kan behandles.
  • Prinsipielle spørsmål som partene ikke har diskutert før behandlingen i nemnda vil som hovedregel ikke bli behandlet.
  • Etterbetaling for arbeidstakere som har vært i streik gis som hovedregel fra det tidspunkt streiken ble avsluttet.
  • Som hovedregel stadfestes et anbefalt forhandlings- eller meglingsforslag der et slikt foreligger.

Kilde: regjeringen.no

ILO om bruken av tvungen lønnsnemnd i Norge

ILO har flere ganger rettet kritikk mot Norges inngrep i arbeidskonflikter ved bruk av tvungen lønnsnemnd. ILO har oppfordret norske myndigheter til å gå i dialog med partene for å sikre at grunnleggende tjenester kan opprettholdes på tross av streik.