10 tips om dine ferierettigheter som er viktige akkurat i år

10 tips om dine ferierettigheter som er viktige akkurat i år
Foto: Colourbox

Selv om pandemien fortsatt ikke er over, har du selvfølgelig rett på ferie som vanlig.

Det at flere og flere blir vaksinert kan føre til at du får litt flere ferievalg enn i fjor, men alt tyder på at heller ikke denne sommeren blir som den pleier. Pandemi til tross; dine ferierettigheter står fast. Godt forankret i ferieloven og tariffavtalen din.

Som arbeidstaker ønsker du kanskje å utsette hele eller deler av ferien for å se an hvordan situasjonen med koronaen utvikler seg? 

Samtidig trenger arbeidsgiver en forutsigbarhet for å sikre en best mulig drift.

Linn portrett 1 alvorlig-1200px.jpg
Advokat Linn Marie Schilling Tjensvold og leder av advokatseksjonen i Delta. (Foto: Siv Bjelland)

Leder av advokatseksjonen i Delta, advokat Linn Marie Schilling Tjensvold, svarer i denne artikkelen på 10 viktige spørsmål om ferierettighetene dine.  

Blant annet hva som skjer om du blir syk eller satt i karantene i ferien din.

Se egen spørsmål- og svarboks lenger ned.

SE OGSÅ: Deltas webinar «Ferie i koronaens tid» (krever innlogging på delta.no)

10 spørsmål og svar om sommerferien 2021

  1. Alle har minimum fire uker og en dag, dette følger av ferieloven. Ferie regnes i virkedager som er alle kalenderdager unntatt søn-, helge- og høytidsdager. Det vil si at alle har 25 virkedager ferie.

    Tariffavtalene sier at alle skal ha en femte ferieuke. Dette er også adoptert av mange virksomheter som ikke har tariffavtale. I praksis betyr dette at mer enn 90 prosent av alle arbeidstakere har fem uker ferie - altså 30 virkedager.

    Fyller du 60 år i år har du i tillegg krav på en ekstra ferieuke. Den såkalte «senioruka».

  2. Etter ferieloven kan du kreve å få beskjed om fastsetting av ferie «så tidlig som mulig, og senest to måneder før ferien tar til». Men her kan arbeidsgiver påberope seg «særlige grunner» og dermed fravike dette kravet. I slike tilfeller er det viktig at du, gjerne i samarbeid med din tillitsvalgt, er litt vaktbikkje og påpeker at for sen fastsetting er uryddig. Særlig dersom du mener at «særlige grunner» ikke foreligger. Hvis du ønsker avklaring på når du skal ha ferie, bør du være aktiv og ta initiativ ovenfor arbeidsgiver.

    Målet er at du og arbeidsgiver skal bli enige om når du skal ha ferie. Her er en oversikt over hva arbeidsgiver bestemmer og hvilke rettigheter du har, hvis dere ikke blir enige:

    • Du har ifølge ferieloven krav på tre uker sammenhengende fri i hovedperioden for ferie (1/6 - 30/9), men når i perioden er det i utgangspunktet arbeidsgiver som bestemmer.
    • 7 virkedagers restferie har du rett til å ta sammenhengende, men når i perioden er det i utgangspunktet arbeidsgiver som bestemmer.
    • Den femte uka kan arbeidsgiver styre, men dersom den er tariffestet kan du kreve at den tas samlet.

     

    Senioruka bestemmer arbeidstaker over, og om den kan tas i sin helhet eller fordelt. Det kan være lurt å sjekke om det står noe i arbeidsavtalen din, fordi det kan avtales at arbeidsgiver bestemmer når den tas.  

  3. Du som jobber i en turnus med gjennomsnittsberegning, vil ha varierende antall arbeidsdager de enkelte ukene. Det gjør at det totale antallet arbeidsdager i ferieperioden kan bli ulikt, alt ettersom hvilke uker i turnusen du har ferie. Dette gjør at du kan komme «godt ut» eller «dårlig ut» med tanke på antall arbeidsdager som ligger i perioden.

    Det er ingen formel på hvordan dette regnes ut, men her må arbeidsgiver vise godt skjønn. Kommer du «dårlig ut» i hovedferien, bør restferien legges slik at du kommer «bedre ut». Det vil si at restferien legges på en uke som inneholder flere arbeidsdager. Alternativt at du kommer bedre ut neste år.
    Et godt råd er at du har skriftlig dialog med arbeidsgiver om dette, for å avklare forventningene om å «gi og ta» for kommende ferier.

    Husk også at det finnes bestemmelser i ferieloven om rett til tilleggsfritid. Det kan du lese mer om her:

  4. Feriefritiden for deltidsstillinger er lik som for heltidsstillinger. Det skal ikke foretas noen matematisk beregning av feriefritiden i forhold til stillingsstørrelse. Hvis du for eksempel jobber 60 prosent, der tre dager i uka er arbeidsdager, så vil hele uka regnes som en ferieuke. Dette gjelder også dem som er deltidssykmeldte.

  5. Vilkårene for endring av allerede fastsatt ferie er strenge, og det må foretas en konkret vurdering av om vilkårene er oppfylte. Arbeidsgiver kan bare avlyse eller endre din fastsatte ferie dersom dette er nødvendig på grunn av «uforutsette hendinger» som medfører «vesentlige driftsproblemer», og det ikke kan skaffes stedfortreder.

    Koronasituasjonen er i seg selv ikke en uforutsett hendelse og gir ikke arbeidsgiver rett til endring. Konsekvenser av pandemien kan likevel, etter en konkret vurdering, utløse en uforutsett hendelse. Eksempelvis dersom et område i landet som ikke har hatt smitte plutselig får en hel del, slik at helsepersonellet trengs på kort varsel. Jo lengre tid som har gått siden det ble kjent at korona kunne skape store konsekvenser, dess mer skal det til for at virksomheter kan påberope at korona har skapt en uforutsett hendelse.

    Behovet for bemanning vil kunne tilsi avlysning eller endring av ferien, men det er også viktig å minne om at pandemien har pågått over lengre tid, og at behov for hvile og rekreasjon også vil være nødvendig for å tåle ekstrabelastninger som vil kunne komme. 

    Arbeidsgiver plikter å drøfte en eventuell endring av ferien før beslutning fattes. Du har rett til å la deg bistå av tillitsvalgte i drøftingen. Du kan ha rett til erstatning for merutgifter som følge av omlegging av ferien.

  6. Du kan kreve erstatning for utgifter du ikke får refundert og merkostnader, som følge av arbeidsgivers avlysning eller endring av ferien. Du må kunne dokumentere utgiftene. Det er viktig at du orienterer arbeidsgiver om hvilke utgifter som vil komme ved en avlysning eller endring av ferien når arbeidsgiver drøfter endring med deg.

    Det er ikke noe i veien for at du og arbeidsgiver inngår avtale om å utsette ferien. Ved en slik avtale er det ikke gitt at du kan kreve erstatning for merutgifter fra arbeidsgiver og dette bør i så fall være en del av avtalen.

  7. Ved påvist korona eller mistanke om smitte, er det opplagt at dette gir rett til utsettelse av ferie.

    For dem som er i smittekarantene, fordi de er nærkontakter til en smittet, vurderer Delta at det går et skille mellom dem som kan jobbe hjemmefra og ikke:

    • De som ikke kan jobbe hjemmefra, eller arbeidsgiver nekter dem å jobbe hjemmefra, er «arbeidsuføre» etter § 3-1 i den midlertidige forskriften om unntak fra folketrygdloven i forbindelse med pandemien. Selv om smittekarantene ikke er eksplisitt nevnt der, så følger det av NAV sin veileder til fastlegene at de som er pålagt karantene også har rett til sykmelding. Sykmelding gis nettopp for å utløse rett til sykepenger. Den midlertidige forskriften forutsetter «tapt inntekt». Hvis du ikke kan jobbe hjemmefra så taper du inntekt i den forstand at du mister ferierettigheter. Det kan anføres at dette ikke er inntekt i ordets rette forstand, men en annen forståelse gir arbeidstaker dårligere rettigheter til ferie enn det som følger av ferieloven og tariffavtale. Det vil også være tilfeldig hvem som har rettigheter og ikke, ut fra når man er i ferie. Dette kan ikke være meningen.
       
    • De som kan jobbe hjemmefra vil ikke være «arbeidsuføre» eller få «tapt inntekt». Dette forutsetter at det raskt kommer ordning med arbeidsgiver om jobbing hjemmefra. Da utsettes ferien til karantenen er over og de tapte feriedagene kan tas senere. Dette er også den mest samfunnsøkonomiske ordningen under pandemien.
       

    Hvis du kommer i karantene og vil utsette ferien, skal dokumentasjonen, kravet og legeerklæringen fremsettes til arbeidsgiver senest siste arbeidsdag du skal ha før ferien. Hvis du blir syk i ferien, må dokumentasjonen, kravet og legeerklæringen etter ferieloven fremsettes når arbeidet gjenopptas, men vårt råd er at du varsler arbeidsgiver så snart som mulig. Dette blir spesielt viktig dersom det er mulig med arbeid hjemmefra.

    Ventekarantene ble avviklet fra 1. juli. Det vil si at de som er i samme husstand som en i smittekarantene ikke skal i karantene, og dermed ikke har rett til utsettelse selv om det forpurrer ferieplanene.

    For reisekarantene viser vi til eget spørsmål og svar om «Hvilke rettigheter har jeg hvis jeg skal i reisekarantene?» Utenlandsreiser under pandemien innebærer risiko fordi situasjonen med tilhørende råd endrer seg raskt. Dermed kan du ikke belage deg på omgjøring av ferie hvis du skal i reisekarantene etter utenlandsreise. Dette må du ta høyde for når du planlegger utenlandsreisen din.

    > Se også Regjeringen artikkel

  8. Ferie skal avvikles som vanlig. Når du er satt opp på ferie, skal arbeidsgiver utbetale opptjente feriepenger etter ferieloven. Du skal melde fra om ferieavviklingen til NAV.

    Mange arbeidstakere er i en situasjon hvor de har liten eller ingen feriepengeopptjening fra fjoråret. 

    Rett til feriepenger av dagpenger er nå vedtatt i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien § 2-10. Det skilles på rett til feriepenger, og rett til ferie med dagpenger.
    Les mer om ordningene og vilkårene her.

    Hvis du passerer grensen på 52 uker før 7. juni og skal tilbake i arbeid etter 7. juni, må du være ekstra oppmerksom og ha dialog med arbeidsgiver om at det kan være best å vente med tilbakekomst til etter at du har avviklet ferie. Dette fordi du ved tilbakekomst ikke har rett til å avvikle feriepenger med dagpenger fordi du ikke lengre er permittert, og heller ikke har rett til feriepenger på dagpengene.
    For nærmere informasjon om dette, les denne artikkelen.

    Husk også at du har rett til feriepenger fra arbeidsgiver for tiden du var i arbeid i 2020.

  9. Det er arbeidsgivers ansvar at ferie avvikles i løpet av året og arbeidsgiver bør være aktiv i ferieplanleggingen.

    Hvis du ligger an til å ha feriedager til gode, kan du avtale med arbeidsgiver at inntil 12 virkedager (2 uker) overføres til neste år.

    Hvis du ikke får slik avtale, har du fortsatt rett til å overføre alle gjenstående feriedager (også utover 2 uker) til neste år. Dette fordi arbeidsgiver bryter ferielovens bestemmelser ved å ikke sørge for at du har avviklet ferien i løpet av året.

    Arbeidsgiver som ensidig fastsetter ferie skal i utgangspunktet varsle deg om uttak senest 2 måneder før ferien tar til. Jo nærmere slutten av året du kommer uten at arbeidsgiver planlegger ferie, dess riktigere blir det at ferie overføres og ikke bes avviklet. Det beste er uansett at du og arbeidsgiver har dialog om og planer for ferieavviklingen, samt hva som skal overføres og hva som skal tas i år. 

    Ferie skal utsettes til neste år dersom du er i full sykmelding eller permisjon (for eksempel foreldreperm).

  10. Ferielovens formål med ferie er at du skal ha fri, ikke at du skal ha penger i stedet. Derfor er lovens klare hovedregel at ferie ikke kan utbetales. I noen situasjoner kan ferie utbetales:

    Den femte ferieuka kan du og arbeidsgiver avtale at utbetales, dersom dere begge synes det er en god løsning.

    Hvis du ikke har full opptjening, kan du motsette deg ferieavvikling dersom feriepengene ikke dekker lønnsbortfall under ferie. Dette gjelder dersom du for eksempel var student i fjor, eller hadde en mye dårligere lønn. Hvis du kommer fra en lavere lønnet jobb, må det regnes på hvor mye ferie du kan kreve å ikke ta.

    Dersom du skal slutte og dersom ferie ikke avvikles i oppsigelsestiden, skal den utbetales.