Slik blir statsbudsjettet til

Finansministeren er alltid «i vinden» rundt budsjettfremleggelsen. Vi vil derfor se enda mer enn vanlig til Siv Jensen i mediene fremover. 12. oktober er datoen regjeringen publiserer sitt forslag til statsbudsjett for 2018.
Finansministeren er alltid «i vinden» rundt budsjettfremleggelsen. Vi vil derfor se enda mer enn vanlig til Siv Jensen i mediene fremover. 12. oktober er datoen regjeringen publiserer sitt forslag til statsbudsjett for 2018. Foto: Berit Roald/NTB Scanpix

Statsbudsjettet er regjeringens viktigste, årlige plandokument. Det gir rammer for hva samfunnet skal prioritere neste år.

Tidlig i oktober hvert år legger regjeringen fram forslaget til statsbudsjett for det påfølgende året. Budsjettet er et resultat av over ett års arbeid med å sy sammen detaljer fra administrasjonen og landets virksomheter med overordnede, politiske føringer fra regjeringsmedlemmene.

Finanskomitéen gir som regel en samlet innstilling (finansinnstillingen) til det endelige budsjettet rundt 20. november. Stortinget behandler og vedtar statsbudsjettet endelig i desember.

Ulike regjeringsgruppers roller

Finansdepartementet gir de overordnede føringene for totalrammen for statsbudsjettet og dermed også hvor mye hvert fagdepartement eller sektor til slutt får til disposisjon. Innenfor denne rammen beslutter fagdepartementene anført av sin statsråd hvordan midlene skal disponeres.

Regjeringen som helhet er ansvarlig for helheten i budsjettet. De enkelte partienes stortingsvalgsprogrammer og den felles regjeringserklæringen er viktige premissdokumenter for regjeringen i dette arbeidet.

Proposisjoner/forslag utgjør statsbudsjettet

Stortingsproposisjoner-NTB_scanpix_Heiko_Junge
Statsbudsjettet er sydd sammen av en rekke innspill og forslag fra landets myndigheter og virksomheter. Det bestemmer hvordan landets økonomiske midler skal disponeres. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Statsbudsjettet er en samling av proposisjoner/forslag hvor hvert enkelt fagdepartement har sine dokumenter med spesifiserte utgifter og inntekter for sine ansvarsområder.

Finansdepartementet har i tillegg en egen proposisjon, også kalt gul bok. Den beskriver hovedprioriteringene i budsjettet og i finanspolitikken generelt – herunder for eksempel innretningen på skatter og avgifter.

Finansdepartementet har også ansvar for presentasjon av Nasjonalbudsjettet som hvert år er stortingsmelding nummer én. Den gir en mer overordnet framstilling av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi.

Arbeidet med statsbudsjettet

Mars – premissene legges

I mars holder regjeringen en budsjettkonferanse. Deretter jobber departementene videre med detaljene.

August/september – siste justeringer

Regjeringen samles til en siste bearbeiding av budsjettet.

Oktober – budsjettforslaget legges fram

I første halvdel av oktober publiseres budsjettforslaget for det påfølgende året.

Oktober–desember – budsjettforhandlinger og -justeringer

Desember – budsjettet vedtas endelig

Mai i budsjettåret – revidert budsjett legges fram

Fra januar til mai i budsjettåret revideres budsjettet og justeres utfra faktiske forhold.

Budsjettpresentasjon og -forhandlinger

1. Presentasjon og debatt i Stortinget

Når finansministeren presenterer budsjettet klokken ti på publiseringsdagen, skjer det formelt først for Stortinget som skal vedta det endelige budsjettet senere om høsten. Likevel velger regjeringen som regel å presentere deler av budsjettet for arbeidslivets parter i forkant av dette. Møtet holdes gjerne samme morgen og er et informasjonsmøte uten mulighet for innvirkning på resultatet.

2. Budsjettarbeid i fagkomitéene og høringer

Etter at Stortinget har fått presentert budsjettet og har gjennomført en kort debatt, fordeles saksområdene på de ulike fagkomitéene i Stortinget. Disse starter et budsjettarbeid som også innebærer åpne høringer og muligheter for innspill til de enkelte fagkomitéene.

3. Koordinering i partigruppene

Før de enkelte komitéene lager sine innstillinger overfor Stortinget, må partiene koordinere sine budsjettinnspill innenfor de enkelte komitéene. Dette arbeidet samordnes av de enkelte partienes representanter i finanskomitéen, men i nært samspill med partiledere, regjeringsmedlemmer og fagpolitiske talspersoner i partiene.

Muligheter for påvirkning

Når regjeringen har flertall bak seg i Stortinget, er mulighetene for å påvirke budsjettet i noen retning mindre enn dersom det er en mindretallsregjering. Regjeringspartienes jobb i Stortinget er å sikre flertall for det framlagte budsjettet. Dette selv om de også vil være lydhøre overfor ulike interessegrupper.