TBU-tallene: Høyeste lønnsvekst på seks år

Leder for teknisk beregningsutvalg, Geir Axelsen, legger fram tallene som legger grunnlaget for forhandlingene i vårens lønnsoppgjør.
Leder for teknisk beregningsutvalg, Geir Axelsen, legger fram tallene som legger grunnlaget for forhandlingene i vårens lønnsoppgjør. Foto: skjermdump fra pressekonferansen

Lønnsveksten i 2019 er den høyeste siden 2013. Reallønna økte med 1,2 prosent. Lønnsveksten var størst for ansatte i offentlig sektor.

Mandag 17. februar la Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) for lønnsoppgjørene fram sin foreløpige rapport for 2019. Rapporten danner grunnlaget for vårens lønnsforhandlinger, og er en foreløpig rapport. I mars kommer det en justert rapport og i juni en oppsummeringsrapport.

En hovedkonklusjon er at det har vært reallønnsvekst i de fleste lønnsområdene i 2019. Lønnsveksten har vært noe lavere for de lavest lønte. Tendensen fra 2018 vedvarte i 2019 med redusert ulikhet mellom kvinner og menn.

Lønnsveksten i offentlig sektor

Årslønnsveksten i kommunene var på hele 3,5 prosent, i helseforetakene var årslønnsveksten på 3,4 prosent. I staten var den på 3,8 prosent. Årslønnsveksten fra 2018-2019 er beregnet til 3,4 prosent for alle forhandlingsområdene til sammen. Det er den største lønnsveksten siden 2013.

Hva betyr det for årets lønnsoppgjør?

Ifølge VG sprengte offentlig ansatte lønnsrammene i fjor. Lederen for norsk industri, Stein Lier-Hansen, bruker dette som et argument for å kreve at årets oppgjør ikke skal gå over tre prosent, for å unngå å svekke konkurranseevnen til norske eksportbedrifter - slik tradisjonen er i den ansvarlige norske lønnsmodellen. 

- Vi skal følge frontfaget (NHO - industribedrifter, se faktaramme) som norm over tid. TBU-tallene for siste ti år viser at det har offentlig sektor gjort. Eksportutsatt industri nyter godt av en svekket krone som vil spise av lønnsveksten for vanlige ansatte. Dessuten ligger gjennomsnittlig lønn for industriområdet fortsatt 60 000 kroner over gjennomsnittslønna i offentlig sektor, påpeker forhandlingssjef i Delta, Jan Pieter Groenhof.

Noe lavere vekst, men pilene peker fortsatt oppover

Gjennomsnittlig årslønn økte med 3,4 prosent i fjor og reallønnen etter skatt med 1,2 prosent.

– Fjorårest reallønnsvekst er den høyeste siden 2013. Det viser at 2019 var et godt år for norske arbeidstakere. Slik kommenterer YS’ sjeføkonom, Nina Skrove Falch, rapproten fra TBU.

– Veksten i økonomien i 2020 ligger an til å bli noe lavere enn i 2019, men vi har fortsatt god fart og relativt lav ledighet, sier hun.

I hele verden har det vært litt lavere vekst i 2019, i 2020 er det forventet enda litt lavere vekst, ifølge leder for TBU, Geir Axelsen, som la fram tallene på pressekonferansen.

Årslønnsveksten i prosent fordelt på tariffområder

  • NHO - industrien 3,1 prosent
  • Virke - 3,0 prosent 
  • Finans - 3,4 prosent
  • Kommunene - 3,5 prosent
  • Spekter - helseforetakene 3,4 prosent
  • Staten - 3,8 prosent
  • Alle lønnsområder - 3,4 prosent

Kilde: teknisk beregningsutvalg

Prisveksten i 2019: Alle fikk mer å rutte med

TBU anslår at samtlige norske arbeidstakere fikk mer i lønningsposen i fjor. Men hvor mye hadde folk flest å rutte med?

Etter skatt hadde arbeidstakerne under ett 1 - 1,7 prosent mer å rutte med, enn året før. Lønnsoverhenget var på 1,2 prosent for alle arbeidsområder. For kommunesektoren var overhenget på 1,2 prosent. For Spekter helse var det på 1,0 prosent.

Lønnstakere med en årslønn og en lønnsvekst fra 2018 til 2019 som gjennomsnittet for alle lønnstakere, som var 3,5 prosent ifølge nasjonalregnskapet, har fått en vekst i reallønn etter skatt på 1,5 prosent.

Utvikling ledighet

Norsk økonomi har fra slutten av 2016 og fram til midten av 2019 gått noe oppover, det har gitt seg utslag i en moderat sysselsettingsvekst. I 2019 ble sysselsettingsveksten på 1,7 prosent, noe høyere enn i 2018, men veksten var avtakende i andre kvartal. Nedgangen stoppet opp i 2019.

Ledighetstallene viste en svak økning mot slutten av året, ifølge Axelsen.

Reduserte lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er i 2019 minkende, men noe økende kvinner imellom, ifølge Axelsen.
  • Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble redusert fra 2018 til 2019, viser lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå.
  • 2019 utgjorde den gjennomsnittlige lønnen for kvinner 88,9 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn for alle heltidsansatte per september.
  • For heltids- og deltidsansatte samlet var kvinners lønn 87,6 prosent av menns lønn, mot 87,1 prosent året før.
  • Lønnsspredningen i alt målt ved Gini-koeffisienten er tilnærmet uendret etter 2015, mens lønnsforskjellene økte fra 1998 til 2015. Blant kvinner har lønnsspredningen økt fra 2015.

I de forhandlingsområdene utvalget har tall for, er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn uendret eller redusert.

Lederlønn økte mer

Veksten i gjennomsnittslønn, eksklusive opsjons- og naturalytelser, fra september 2018 til september 2019 var 2,9 prosent for administrerende direktører i privat sektor og 3,8 prosent for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning. Til gjengjeld økte lønna for kommuneansatte med 3,5 prosent, og i helseforetakene med 3,4 prosent.

TBU kommer med sin oppdaterte rapport i mars

Rapporten bygger delvis på foreløpig statistikk og anslag for 2019. Derfor oppdaterer utvalget rapporten i mars. Den endelige rapporten vil også inneholde nytt materiale. Utvalget vil vurdere anslaget på prisveksten i 2020 på nytt når prisindeksen for februar foreligger.

Utvalget vil som vanlig også komme med en rapport etter inntektsoppgjørene i juni som vil redegjøre for resultater av lønnsoppgjør i 2020.

Kilder: Pressekonferansen for TBU-rapporten, Regjeringen.no og YS.no

Det tekniske beregningsutvalget (TBU)

Det tekniske beregningsutvalget (TBU): Uvalget som jobber med det statistiske grunnlaget for lønnsoppgjørene, ledes av administrerande direktør Geir Axelsen i Statistisk sentralbyrå. Dette er medlemmene i utvalget:

  • Akademikerne
  • Arbeids- og sosialdepartementet
  • Arbeidsgiverforeningen Spekter
  • Finansdepartementet
  • Hovedorganisasjonen Virke 
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet 
  • KS
  • Landsorganisasjonen i Norge
  • Næringslivets Hovedorganisasjon
  • Statistisk sentralbyrå
  • Unio
  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund