Korona: 100 spørsmål og svar om arbeidsoppgaver, lønn, permittering, personvern, pensjon, ferie, sykdom og karantene

Korona: 100 spørsmål og svar om arbeidsoppgaver, lønn, permittering, personvern, pensjon, ferie, sykdom og karantene
Foto: Colourbox

Arbeidslivet er sterkt påvirket av korona-pandemien. I denne artikkelen gir vi deg svar på mange av de mest stilte spørsmålene. Vi håper du finner svar på akkurat det du lurer på.


Vi har delt spørsmål og svar opp i ni hovedområder (se liste under).
Klikk deg inn på det temaet som angår deg mest, eller skroll gjennom alle spørsmål og svar nederst i denne artikkelen.


Det kommer stadig nye spørsmål og svar. Delta oppdaterer artikkelen forløpende. Den er sist gjennomgått 13. oktober kl. 09.44. 

Svar på ofte stilte spørsmål om permittering

  1. Permittering er et ensidig påbud fra arbeidsgiver om en midlertidig stans av arbeidet. Permittering medfører en midlertidig stans av arbeidsgivers plikt til å betale lønn. Så fort behovet for permitteringen har opphørt, har du plikt til å møte på jobb igjen og arbeidsgiver skal betale deg lønn.

    For at arbeidsgiver skal ha grunnlag til å permittere de ansatte må det foreligge en saklig permitteringsgrunn, av midlertidig art. Dette kan være ordremangel, produksjonsmessige problemer, praktiske arbeidshindringer eller liknende som fører til at driften helt eller delvis stanser.

    Andre begivenheter, som for eksempel naturkatastrofer, ulykker, arbeidstvist eller andre uforutsette hendelser kan også være en saklig permitteringsgrunn, men bare så lenge begivenhetene medfører en arbeidsmangel som arbeidsgiver selv ikke har påvirket. Utbruddet av koronavirus utgjør ikke i seg selv en permitteringsgrunn.

    Dersom følgene av smittespredningen har ført til alvorlig svikt i ordretilgangen, og det ikke er andre måter å sysselsette arbeidstakerne på, vil arbeidsgiver ha saklig grunn til å permittere. Det samme gjelder dersom ansatte med sentrale funksjoner eller flere ansatte blir satt i karantene eller blir syke og dette gjør at de øvrige ansatte ikke kan sysselsettes på en økonomisk forsvarlig måte.

    I slike tilfeller kan det være grunnlag for å iverksette permittering av hele eller deler av den resterende arbeidsstokken. I en slik situasjon må bedriften vurdere om det vil være mulig å opprettholde driften gjennom å omdisponere ressursene og arbeidsoppgavene til de ansatte for en midlertidig periode.

    Utvelgelsen av hvem som skal permitteres må være saklig. Det gjelder både de kriteriene som skal brukes og hvilke områder det skal permitteres på (utvalgskretser). I områder med tariffavtaler så mener Delta at ansiennitet i utgangspunktet skal være det ledende kriteriet for utvelgelse til permittering.

    NAV skriver følgende om rett til lønn/dagpenger;
    «Arbeidstakere som blir permittert som en konsekvens av koronaviruset kan ha rett til dagpenger fra NAV dersom vilkårene for dagpenger ved permittering  for øvrig er oppfylt».

    Les mer på NAV sine sider

    Normalt kan offentlige virksomheter ikke subsidiere egen virksomhet med offentlige midler, og dermed heller ikke benytte seg av permittering. Unntak gjelder dersom permitteringen skyldes arbeidstvist, brann, ulykke, naturkatastrofe eller andre uforutsette hendelser. På generelt grunnlag er utbruddet av koronaviruset definert av myndighetene som en uforutsett hendelse, men det må vurderes konkret fra sak til sak om vilkårene er oppfylt i den enkelte virksomhet. Delta har en klar forventning til kommunale virksomheter, samt andre virksomheter med offentlige tilskudd, om at virksomheten skal styre unna permittering. Delta vil vurdere fra sak til sak om det er saklig å benytte permitteringer og vil legge til grunn en restriktiv holdning for de offentlige virksomhetene.

    Særlig for statlig sektor: Ansatte i statlig sektor er underlagt eget lov- og avtaleverk. Det er ikke gitt noen grunnlag for permittering i statlig sektor og etter YS/Deltas vurdering kan statsansatte ikke permitteres.

    Regjeringen har bestemt at barnehager og skolefritidsordninger ikke skal miste driftstilskudd og at det offentlige dekker foreldrepenger. 

  2. Før arbeidsgiver iverksetter permitteringer skal dette drøftes med tillitsvalgte slik at medlemmene sikres innflytelse før beslutning tas. I protokoll og varsel om permittering bør det stå skrevet når neste drøfting skal skje, også der permitteringen er «inntil videre».

    For veiledning til de tillitsvalgte om permittering, se her.

    I permitteringsdokumentasjonen bør det stå skrevet at arbeidsgiver vil konferere med tillitsvalgte fra måned til måned da det er vanskelig å antyde lengde for permitteringen. Etter hvert som krisen avtar må det vurderes om det er behov for kortere tidsrom.

  3. Ja. Som tillitsvalgt har du et særskilt vern ved permitteringer. Dette er fordi den tillitsvalgtes rolle er særlig viktig ved permitteringer på arbeidsplassen. Den tillitsvalgte skal sikre at de ansattes interesser og medbestemmelse blir ivaretatt, og dette gjøres best ved at den tillitsvalgte er i arbeid så lenge som mulig. Dette er nedfelt i bestemmelsene om «Tillitsvalgtes oppsigelsesvern» i Hovedavtalene.

  4. Hovedavtalenes bestemmelser om frist for permittering bygger på varslingsfristen i arbeidsmiljøloven § 15-3 (10) som er 14 dager. Varslingsfristene etter hovedavtalene gjelder normalt fra arbeidstidens slutt dagen varselet gis. Enkelte tariffavtaler gir adgang til å sette varslingsfristen ned til 2 dager ved uforutsette hendelser. Så er eksempelvis tilfelle i Spekter-området, men ikke i KS-området. Hvorvidt koronasituasjonen utgjør en uforutsett hendelse etter tariffavtalen, og dermed med 2 dagers varslingsfrist i stedet for 14 dager, må vurderes konkret for hver enkelt virksomhet og ut fra situasjonens innvirkning på virksomheten.

    Det kan tenkes at situasjonen vil være uforutsett for enkelte virksomheter som eksempelvis underlegges pålegg om umiddelbar stans av virksomheten (utelivsbransjen, frisører, hudpleiesalonger mv.) eller brått opplever en markant negativ effekt som de ikke har kunnet iverksette tiltak for å begrense på forhånd (f.eks. virksomheter i reiselivsbransjen).

    For andre virksomheter, typisk større og offentlige virksomheter, må det kunne forventes at situasjonen vil være forutsett og at de i større grad kan planlegge for den innvirkningen situasjonen får på deres virksomhet. Typisk kan dette gjelde for virksomheter hvor implementerte nasjonale tiltak ikke får direktevirkninger, men ringvirkninger. For disse virksomhetene, hvor hendelsen som danner grunnlag for behovet for permitteringer ikke er uforutsett, vil den alminnelige varslingsfristen på 14 dager gjelde.

    Jo lengre tid som har gått siden det ble kjent virusutbruddet kunne få store konsekvenser, dess mer skal det til for at virksomheter kan påberope at det som utløser behovet for permittering er en uforutsett hendelse.

  5. Arbeidsgiver betaler full lønn de første 10 dagene etter at varslingsperioden er over. 

    Det gis dekning for 10 virkedager, uavhengig av om du er helt eller delvis permittert. Det samme gjelder hvis du er permittert fra en deltidsjobb. Hvis du for eksempel jobber to dager i uken, får du ytelsen i like mange dager som en som jobber fulltid. Deltidsbrøken reflekteres ikke i hvor mange dager du får ytelsen, men hvor høy ytelsen blir per dag.

    Ved beregning av ytelsen legges det grunn 260 arbeidsdager i året, og 21,7 dager per måned. Når ytelsen skal dekke 10 dager, utgjør det ca. 46, 1 prosent av en månedslønn. For delvis permitterte skal ytelsen reduseres i henhold til permitteringsgrad.

    Det er ingen ventedager uten lønn mellom arbeidsgivers lønnspliktperiode og dagpengene. Før koronautbruddet var det tre slike ventedager, men de er opphevet.

    Du må være permittert minst 40 % for å ha rett til dagpenger. Før koronautbruddet var minstekravet 50 %. 

    Les mer (ekstrene lenker):
    Nye regler for arbeidstakere og arbeidsgivere(regjeringen.no)

  6. Alle som tjener mindre enn 300 000 har rett til ca. 80 % av dagpengegrunnlaget. For dem som tjener mellom kr. 300 000 og kr. 600 000 skal dagpengene minst tilsvare 62,4 % av dagpengegrunnlaget.

    Inntektsgrensen for å ha rett til dagpenger reduseres også til kr. 75 000. Det betyr at flere deltidsansatte og lærlinger vil ha rett til dagpenger. 

    Vi anbefaler at du registrerer deg som arbeidssøker og søker om dagpenger dersom du er permittert eller oppsagt fra jobben din selv om du er usikker på om du har rett til dagpenger.

  7. Permitterte kan motta dagpenger i inntil 52 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver. Ordningen med maksperiode på 52 uker skal etter planen gjelde frem til juni 2021. Departementet har mulighet til å forlenge denne perioden, ved å endre forskriften til folketrygdloven. 

  8. Ordningen gjelder for arbeidstakere som har rett til dagpenger ved arbeidsløshet og permittering. Den gjelder derimot ikke for frilansere og selvstendig næringsdrivende, der Stortinget har vedtatt å opprette en helt ny stønadsordning. For denne gruppen jobber Regjeringen videre med å finne en løsning.

  9. Permitteringslønn fra arbeidsgiver får du fra dagen etter at varslingsperioden for permittering har utløpt. Etter permitteringslønn er det dagpenger fra NAV som er aktuelt

    Frem til 31. august betalte arbeidsgiver permitteringslønn de første to dagene, og NAV betalte de resterende 18 dagene. 

    Fra og med 1. september øker arbeidsgivers lønnspliktperiode til 10 dager, slik det var før koronautbruddet. Samtidig bortfaller NAVs midlertidige ordning med lønnskompensasjon. Det betyr at du går over på dagpenger etter at arbeidsgivers lønnspliktperiode på 10 dager er utløpt. 

  10. Regjeringen har foreslått å øke den maksimale permitteringsperioden fra 26 uker til 52 uker. De har uttalt at endringen trer i kraft fra 1. november. Dersom du ble permittert i mars 2020 kan du være permittert til mars 2021. I tillegg har regjeringen foreslått at det inntrer en arbeidsgiverperiode II på fem dager etter 30 ukers permittering fra 1. januar 2021. Arbeidsgiverperiode II vil gjelde alle som har vært permittert i 30 uker eller mer per 1. januar 2021. 

  11. En permittering kan være hel eller delvis/rullerende. Den kan minimum være på 40 %, mot tidligere minimum 50 % før koronautbruddet. 

    Dersom du permitteres 40 %, plikter arbeidsgiver å betale 40 % av din ordinære lønn i arbeidsgiverperioden på 10 dager. Når lønnsplikten på 10 dager er utløpt, får du dagpengesats for den permitterte delen av stillingen din.

    "Kvoten" for permittering vil forbrukes raskere ved delvis permittering enn ved hel. Dette fordi delvis permittering regnes likt med hel permittering ved forbruk av de 26 ukene i løpet av 18 måneder hvor det kan permitteres uten lønn. 

    Merk at regjeringen har foreslått å øke permitteringsperioden fra 26 uker til 52 uker, og at det er foreslått en arbeidsgiverperiode II på fem dager fra 1. januar 2021. Denne perioden vil gjelde alle som har vært permittert i mer enn 30 uker når vi passerer 1. januar 2021.  

    I den delen av stillingen du ikke er permittert, skal du motta lønn som normalt og jobbe. Hvordan arbeidstidsordningen blir når du jobber redusert, må avklares nærmere.

  12. Maksperioden for dagpenger er i utgangspunktet 26 uker. I vår ble maksperioden utvidet slik at arbeidstaker som ble permittert i mars og april kunne fortsette å være permittert og motta dagpenger ut oktober. I sommer ble det bestemt at maksperioden utvides ytterligere og er nå 52 uker. Dersom du ble permittert i mars, kan du fortsette å være permittert til mars 2021. Denne ordningen skal etter planen vare til juni 2021.

  13. Ja. Delta oppfordrer til at du aksepterer arbeid som måtte bli tilbudt samtidig som du mottar dagpenger. Et vilkår for å motta dagpenger er at du er villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane. Du plikter med andre ord å ta arbeid dersom du får tilbud om dette.  Vær oppmerksom på at dagpengene blir redusert tilsvarende det antall timer du mottar lønn for i det arbeidet du utfører. Husk å melde ifra til NAV på meldekortet om hvor mye du har jobbet.

    Jobber du mer enn 60 % av din vanlige arbeidstid i en meldeperiode, får du ikke utbetalt dagpenger for denne perioden.

    Vær oppmerksom på at du må være i stand til å gjenoppta ditt opprinnelige arbeid på cirka to dagers varsel. Dette vil være tilfellet om grunnlaget for permitteringen bortfaller. Det er lurt å orientere arbeidsgiveren din om at du tar annet arbeid i tiden du er permittert, slik at arbeidsgiver er oppmerksom på dine forpliktelser hos din nye arbeidsgiver.

    Dersom du skal ta annet arbeid, bør du se på våre spørsmål og svar om pensjon, da dette kan få konsekvenser for medlemskap i pensjonsordningen du er i. Vær også oppmerksom på at det kan få betydning for din rett til AFP om du skifter mellom offentlig og privat sektor, dersom du er 55 år eller eldre   Ved den minste tvil, kontakt leverandør av pensjon og AFP.

  14. For å ha rett til dagpenger under arbeidsledighet kreves det at arbeidstiden din blir redusert med minst 40 prosent sammenlignet med tidligere arbeidstid. Det kan ikke settes høyere vanlig arbeidstid enn 40 timer per uke. Dette taket henger sammen med hva som etter arbeidsmiljøloven er maksimum lovlig arbeidstid per uke.

    Personer som har en deltidsjobb i tillegg til en fulltidsjobb (for eksempel deltidsbrannmann), kan ha en samlet arbeidstid på mer enn 40 timer i uken. Dersom du blir permittert 40 % fra fulltidsjobben din, men fortsetter med 20 % arbeid i deltidsjobben din vil din reelle arbeidstid være 80%. Du har da, samlet sett, fått redusert arbeidet ditt med 20%. Dagpenger vil ikke bli innvilget så lenge du ikke, samlet sett, har fått redusert arbeidstiden din med 40 %.

    Dagpengene avkortes i forhold til timer i arbeid, både lønnet og ulønnet. Dette innebærer at alt arbeid man utfører i deltidsjobben, vil føre til at utbetalingen av dagpenger reduseres. Overstiger deltidsarbeidet 60 prosent av den fastsatte vanlige arbeidstiden i løpet av en meldeperiode på 14 dager, vil det ikke utbetales noe dagpenger for den aktuelle meldeperioden.

  15. Alle som bor eller arbeider i Norge, er som hovedregel medlem i folketrygden. Utlendinger kan i utgangspunktet få de samme rettigheter til ytelser som norske borgere. I dagpengeregelverket er det noen vilkår som gjør at noen grupper utlendinger likevel ikke får rett til dagpenger.

    EØS-borgere kan få rett til norske dagpenger ved å arbeide i Norge og tjene opp rett til dagpenger på samme måte som norske borgere, dvs. gjennom å fylle de generelle vilkårene for rett til dagpenger. For at en EØS-borger skal kunne få dagpenger fra Norge, må vedkommende (som hovedregel) ha arbeidet i Norge og ha blitt arbeidsledig her. En arbeidsledig EØS-borger som verken er bosatt i Norge eller har arbeidet her, kan altså ikke få rett til norske dagpenger uten å ha vært i arbeid i Norge først. Norge er gjennom EØS-avtalen bundet av EUs forordning om koordinering av trygdeytelser (EC883/2004), "trygdeforordningen". Hovedregelen etter denne er at man skal ha dagpenger fra siste arbeidsland, dvs. fra Norge, dersom man sist jobbet i Norge. Det gjelder imidlertid særlige regler om hvilket land som skal utbetale dagpenger for flere grupper som arbeider samtidig i flere land. Arbeidstakere som er utsendt til Norge, er medlem i trygdeordningen i det landet de er utsendt fra. De har dermed ikke rett til dagpenger fra Norge.

    Tredjelandsborgere, dvs. borgere fra land utenom EU/EØS og Norden, må ha oppholdstillatelse for å oppholde seg og arbeide i Norge. Oppholdstillatelser til faglærte gir som hovedregel tillatelse til å ta en bestemt type arbeid, og gis for inntil tre år. For å kunne få dagpenger må en være reell arbeidssøker, dvs. være villig og i stand til å ta ethvert arbeid, hvor som helst i Norge, uavhengig av om det er heltid eller deltid, jf. folketrygdloven § 4-5. Utlendinger med faglærttillatelser vil som følge av begrensningene i tillatelsen, ikke kunne fylle vilkåret om å være reell arbeidssøker i dagpengeregelverket, ettersom de ikke vil kunne ta «ethvert arbeid». Tredjelandsborgere med faglærttillatelse oppfyller derfor ikke vilkårene for dagpenger ved permittering eller arbeidsløshet.

    Dette er en problemstilling som Arbeids- og sosialdepartementet ser nærmere på. Faglærte som blir arbeidsløse eller blir permittert kan fortsatt oppholde seg i Norge som arbeidssøkere i inntil seks måneder, dersom deres oppholdstillatelse ikke er utløpt. Skaffer ikke personen seg nytt arbeid innen fristen må hun eller han forlate Norge. 

  16. Naturalytelser fra arbeidsgiver regnes ikke som lønn, selv om det regnes som lønnsinntekt etter skattereglene. Det avkortes ikke i dagpengene dersom man mottar naturalytelser fra arbeidsgiver.

  17. Vanligvis ikke. En permittering «fryser» de rettigheter og plikter som gjelder mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsgiver kan derfor ikke nekte deg å ta arbeid hos andre arbeidsgivere så lenge permitteringen opprettholdes, med mindre jobben hos din nye arbeidsgiver etter en konkret vurdering kommer i klar konkurranse med din vanlige arbeidsgiver. Opprinnelig arbeidsgivers frykt for smitte på den andre arbeidsplassen vil som klar hovedregel ikke være grunn til å nekte deg å jobbe hos annen arbeidsgiver når du er permittert.

  18. Hvis arbeidsgiver sier deg opp gjelder normal oppsigelsestid. I oppsigelsestiden har du både arbeidsplikt og arbeidsrett, og du skal motta ordinær lønn.

    Hvis du sier opp jobben din mens du er permittert har du 14 dagers oppsigelsestid. Når du har vært permittert i mer enn tre måneder, vil du i tariffbundne virksomheter normalt ha rett til å avslutte arbeidsforholdet på dagen.

  19. Det kan stilles spørsmål ved om det er nødvendig å velge deg ut til permittering, siden du ikke er sysselsatt. Det er likevel en viss adgang til å permittere sykemeldte dersom grunnlaget for permittering er tilstede. Du vil motta sykepenger så lenge du er sykemeldt. Dersom du blir friskmeldt i varslingsperioden (normalt 14 dager) vil du arbeide og få lønn fra arbeidsgiver i den gjenstående delen av varslingsperioden. Dersom du blir friskmeldt etter at varslingsperioden er over, vil du motta lønn fra arbeidsgiver i den perioden arbeidsgiver har lønnsplikt, slik at perioden med arbeidsgivers lønnsplikt utsettes til friskmelding.

  20. I utgangspunktet får man arbeidsavklaringspenger (AAP) som full ytelse (100%). Dersom du arbeider ved siden av, skal arbeidet meldes til NAV på meldekortet. AAP-ytelsen vil da bli forholdsmessig redusert.

    Dersom du nå er i en slik situasjon og blir permittert fra deltidsjobben din, vil du ikke lengre være i arbeid og ikke trenge å melde inn arbeidet til NAV. AAP-ytelsen blir ikke forholdsmessig redusert og du vil nå motta AAP-ytelsen i sin fullhet. Det er altså ikke mulig å kombinere AAP og dagpenger.

  21. Det kan stilles spørsmål ved om det er nødvendig å velge deg ut til permittering, siden du ikke er sysselsatt. Det er likevel en viss adgang til å permittere deg i permisjon dersom grunnlaget for permittering er tilstede. Du skal beholde perioden med fulle foreldrepenger som er innvilget og påbegynt før eventuell permittering. Du kan også beholde en utsettelse av foreldrepenger som er innvilget før permitteringen. Dessuten kan du beholde de graderte foreldrepengene selv om du blir permittert. Vær oppmerksom på at dagpenger utbetales ikke sammen med foreldrepenger hvis du mottar mer enn 50 prosent foreldrepenger.

  22. Blir du syk eller skal avvikle ferie under permitteringen, forlenges permitteringsperioden tilsvarende under dette fraværet. Dagpengene som utbetales i permitteringen stopper i fraværsperioden.

    Ferieloven gjelder også når du er permittert. Innenfor ferielovens bestemmelser kan arbeidsgiver legge opp til avvikling av ferie i permitteringstiden. Ved avvikling av ferie har du rett til feriepenger opptjent i kalenderåret før.

  23. Det er adgang til å permittere lærlinger dersom grunnlaget for permittering er tilstede. Dersom virksomheten har en produksjon gjør at man kan gi en forsvarlig opplæring, bør lærlingen skjermes. Hovedregelen bør være at «lærlingen skal forlate bedriften sammen med siste fagarbeider».

    Hvis du som lærling permitteres er det viktig at du får god informasjon om det som skjer. Utdanningsdirektoratet har på sine nettsider uttalt at bedrifter som har lærlinger har ansvar for å

    • Gi informasjon om permitteringer
    • legge til rette for at lærekontrakten kan utvides
    • at det eventuelt settes en ny sluttdato som fylkeskommunen godkjenner
    • å legge til rette for at fag og svenneprøver kan avlegges på et senere tidspunkt
    • Fylkeskommunen har fortsatt et ansvar for lærlingers utdanning. Lærlinger har en lovbestemt rett til å fullføre sin utdanning.

    Stortinget har bedt regjeringen innføre en ordning som sikrer lærlinger som mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet en inntektssikring på nivå med lærlingelønnen. Dette er en midlertidig ordning inntil videre.

  24. Som hovedregel skal dagpenger ikke kombineres med utdanning. Dette for å sikre at dagpengemottakere til enhver tid er disponible for arbeidsmarkedet. Det kan imidlertid gjøres unntak. Innenfor gjeldende regelverk vil permitterte dagpengemottakere som har kombinert fullt arbeid på dagtid med utdanning før permitteringen, som bl.a. fagskole, kunne fortsette utdanningen etter permitteringen. Kravet er at utdanningen må ha vært påbegynt senest seks måneder før permitteringen inntrådte. Utdanningen kan i så fall fortsette i inntil seks måneder.

  25. Hvis du er under utdanning eller opplæring har du som hovedregel ikke rett til dagpenger, men det finnes unntak. Les mer om unntakene på NAV.no

    Du har krav på lønn fra arbeidsgiver fra du mottar permitteringsvarselet og til permitteringsfristen iverksettes. Du har også krav på lønn i arbeidsgiverperioden.

  26. Ja, Kunnskapsdepartementet fastsatte 3. april ny forskrift om regler for utdanningsstøtte for 2019-2020 som følge av utbrudd av koronavirus. Dette innebærer blant annet:

    Lånekassen utbetaler i april resten av studiestøtten for vårsemesteret.

    Studenter som kan bekrefte at de har mistet inntekt på grunn av koronasituasjonen, kan søke om et tilleggslån på 26 000 kroner. Du kan søke om dette tilleggslånet i løpet av mai. Studenter som kan dokumentere at de har mistet inntekt på grunn av koronasituasjonen vil på et senere tidspunkt få 8 000 kroner av de 26 000 kronene som stipend.

    Lånekassen har også utsatt søknadsfristen for lån og stipend med én måned, til 15. april. Les mer på lånekassens nettside

  27. elvstendig næringsdrivende og frilansere kan søke NAV om inntektssikring. Det er en midlertidig ordning til 1. november som omfatter selvstendig næringsdrivende og frilansere med inntekt over 0,75G, i aldersgruppen 18-67 år, som har mistet hele eller deler av inntekten som følge av koronapandemien. 

    Det gis ikke kompensasjon for redusert omsetning, men for redusert personinntekt fra virksomheten. Ordningen vil gi en dekning på 80 prosent for inntekt under 6 G regnet på årsbasis (om lag 600 000 kr). Det betyr at ordningen kan gi en utbetaling på maksimalt 40 000 kroner per måned før skatt. 

    Dersom du opprettholder noe av din næringsvirksomhet i søknadsperioden vil den gjenværende inntekten trekkes fra i ytelsen med 80 prosent, da det kun er tapet som erstattes. Ytelse gis fra og med dag 17 etter dokumentert inntektsbortfall, men ikke tidligere enn 30. mars 2020. Det vil ikke være mulig å kombinere maksimal ytelse med lønnsinntekt. Lønnsinntekt ved siden av ytelsen reduserer det mulige beregningsgrunnlaget til under 6 G, krone for krone. 

    Personer som har andre ytelser til livsopphold, slik som sykepenger, dagpenger mv. har ikke rett til den midlertidige ytelsen basert på den samme inntekten. 

    Du kan søke om kompensasjon for inntektstap. Du må søke etterskuddsvis måned for måned, og søknadsfristen for den gjeldende måneden utløper den etterfølgende måneden. Graden av kompensasjon trappes også gradvis ned, og siste søknadsfrist er 31. oktober. Du kan lese mer og søke her. (NAV)

    LES OGSÅ: Kompensasjonsordningen forlenges og trappes gradvis ned.

     

  28. Nei. Arbeidsgiver må tilpasse de kravene som stilles til de ansatte etter omfanget av permitteringen. En ansatt som er 50 % permittert kan ikke forventes å levere det samme arbeidsresultatet som da vedkommende var i 100 % stilling. Dersom ansatte som er delvis permittert pålegges samme salgsmål, budsjettkrav og oppgaver som før permitteringen, kan det ende opp med at de ansatte må arbeide mer enn det permitteringen tilsier. Da pålegger arbeidsgiver ansatte indirekte mer arbeid, på det offentliges bekostning og i strid med prinsippene for mottak av dagpenger.

  29. Nei, prinsippene er de samme som for utvelgelsen til permittering. Utgangspunktet er at ansiennitet er utvalgskriteriet. Ansiennitet kan bare fravikes hvis det er saklig grunn, for eksempel hvis det kun er en del av virksomheten som det lar seg gjøre å starte opp. 

     De ansatte skal så vende tilbake i jobb i den rekkefølgen de ble valgt ut til permittering, forutsatt at utvelgelsen var riktig. Arbeidsgiver kan ikke velge hvem som skal komme tilbake. Dersom arbeidsgiver velger de ansatte som koster bedriften minst, og ikke de ansatte som har krav på å komme tilbake først, tilsier dette at permitteringen var ulovlig. 

    Arbeidsgiver kan heller ikke hente inn vikarer eller innleide når fast ansatte er permittert, og/eller invitere ansatte til ulønnet vedlikeholdsarbeid eller liknende. I slike tilfeller risikerer arbeidsgiver ikke bare lønns- og erstatningsplikt, men også straff.

Svar på ofte stilte spørsmål om endring i arbeidsoppgaver

  1. I krisesituasjoner som koronapandemien går arbeidsgivers rett til å lede, kontrollere og fordele arbeidet, det vil si styringsretten, lenger enn vanlig. Som følge av pandemien vil det kunne oppstå behov for omdisponering av deg til andre oppgaver enn du normalt utfører. Det må vurderes konkret om en slik omdisponering er saklig. Det må være fordi pandemien reelt utløser omdisponeringen. Det må også vurderes hvor stort avvik det er mellom oppgavene du normalt oppfører og dem som arbeidsgiver ønsker å omdisponere deg til.

  2. Dette er spørsmål om overtid og det er i utgangspunktet alminnelige overtidsregler som gjelder. Tillitsvalgte og eventuelt Arbeidstilsynet har adgang til å utvide grensene for overtid etter lovens alminnelige regler.

    I de aller fleste tariffområder ble rammene for overtidsbruk i mars 2020 utvidet i særskilt sentral avtale for 26 uker, men denne har utløpt og er ikke forlenget.

  3. Overtid skal betales etter loven og/eller tariffavtalens vanlige regler. Ved utstrakt bruk av overtid skal det sørges for kompenserende hvile.

  4. Turnusplanen/arbeidsplanen kan bli endret, men arbeidsgiver må drøfte den nye turnusplanen/arbeidsplanen med tillitsvalgte. De alminnelige fristene for endring av turnusplaner skal opprettholdes. Arbeidsgiver med påkommende behov må eventuelt benytte muligheten til å forskyve vakter eller bruke overtid i det enkelte tilfelle. 

  5. Opparbeidelse av avspasering skjer i henhold til eventuell fleksitidsordning på din arbeidsplass. Dersom det finnes slik ordning på din arbeidsplass, så er det ment som et gode for arbeidstakerne. Du har en daglig kjernetid der du må være på jobb. For øvrig ligger det i ordningens karakter at du skal kunne styre arbeidstiden selv, innenfor fleksitidsregelverkets rammer, som også skal være innenfor det lov- og tariffmessige. 

    Hvis du har plusstimer til avspasering, følger det normalt av ordningen på din arbeidsplass hvordan den skal avvikles. Vårt råd er at du setter deg inn i den. Når utgangspunktet er at ordningen er et gode for arbeidstakerne, som også i mange tilfelle krever avtale med de tillitsvalgte for å gi den tilstrekkelige fleksibilitet, så er utgangspunktet at arbeidsgiver ikke kan pålegge deg å avspasere. Dersom arbeidsmengden er synkende, kan du vurdere om dette er et alternativ du frivillig går inn på.

    Hvis arbeidsgiver vil nekte deg å avspasere plusstimer, fordi du legger inn et ønske om det, så følger det normalt av ordningen hvordan slik avspasering skal ordnes. I mange slike ordninger må avspaseringen avklares med leder. Hvis det er mye å gjøre i disse dager, kan det være saklig at arbeidsgiver ber deg om å vente med avspasering.

  6. Overtidsarbeid kan pålegges av arbeidsgiver dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Dersom du har avtalt med din arbeidsgiver at overtidstimer skal tas som arbeidsfri og dermed fått «overtid til avspasering», så må arbeidsgiver ha avtale med deg for avvikling. Det vil si at arbeidsgiver ikke kan pålegge deg å avvikle avspasering opparbeidet som følge av overtid.

  7. I forbindelse med koronautbruddet er det enkelte arbeidsgivere som forsøker å begrense hvilke tjenestesteder arbeidstakerne kan arbeide ved. Arbeidsgiver må foreta en grundig og saklig vurdering av hvordan spredningen av smitte kan begrenses, samtidig som helsepersonell i størst mulig grad kan fylle et kritisk behov for arbeidskraft. Det kan være saklig å avgrense tjenestested for dem som eksponeres for mye smitte.  

    For arbeidstakere med flere faste arbeidsforhold: 
    -    Arbeidsgiver kan ikke nekte arbeidstakere å jobbe i sin stilling hos en annen arbeidsgiver. Det er en bindende kontrakt mellom arbeidstaker og en annen arbeidsgiver. Dette må arbeidsgiver forholde seg til, med mindre det blir inngått en avtale med den andre arbeidsgiveren om noe annet.

    For tilkallingsvikarer: 
    -    En tilkallingsvikar har ikke plikt til å ta vakter hos en annen arbeidsgiver. Unntaket er de vaktene som allerede er avtalt. Poenget med å jobbe som tilkallingsvikar er å øke stillingsandelen og dermed inntekten. Dersom hovedarbeidsgiveren fyller opp den del av stillingen som arbeidstakeren ellers ville fylt hos sin andre arbeidsgiver, vil det ikke lenger være behov for tilkallingsvaktene. Hvis dette ikke er et alternativ, må det vurderes om arbeidet der arbeidstaker tar vakter kommer i konflikt med arbeidet hos fast arbeidsgiver.
    -    Hvis du eksempelvis jobber i butikk og tar tilkallingsvakter på en institusjon med mange korona-smittede, kan det være saklig at butikken nekter deg å ta tilkallingsvakter på institusjonen. 
    -    Hvis situasjonen er omvendt, og du jobber på en institusjon og tar tilkallingsvakter i butikk, kan det være saklig at institusjonen nekter deg å ta tilkallingsvakter i butikken dersom det er mange i risikogruppen på institusjonen. 
    -    Vi anbefaler at du går i dialog med din arbeidsgiver for å finne løsninger i sakens anledning som både er akseptable for deg og arbeidsgiveren din.

Spørsmål og svar på ofte stilte spørsmål om avlysninger

  1. I utgangspunktet kan arbeidsgiver ikke avlyse dine avtalte ekstravakter. Det er inngått en bindende avtale om ekstravakt som du har rett til å fastholde. Det samme gjelder vikarer med jevnlige vakter. Du vil da ha rett på lønn for oppsatte vakter. I slike tilfeller bør arbeidsgiver tilby en annen form for arbeid i de avtalte vaktene. Du har plikt til å stille sin arbeidskraft til disposisjon.

    I januar 2019 ble det inngått enighetsprotokoll med KS om arbeidsgivers betalingsplikt ved avlyst ekstravakt for deltidsansatte. I denne ble det slått fast at hvis det er inngått avtale om ekstravakt med et start- og sluttidspunkt og denne blir avlyst, så har medlemmet i utgangspunktet krav på betaling for hele vaktens lengde. Dette er i samsvar med alminnelig avtalerett – arbeidstaker har forpliktet seg til å dra på jobb, og arbeidsgiver har forpliktet seg til å betale for vakten. Arbeidsgiver kan ikke lenger henvise til KS HTA § 12.3 om at tilkallingsvikaren kun skal lønnes for 2, eventuelt 4 timer, hvis arbeidsgiver har avlyst vakten.

    Et generelt forbehold om avlysning fra arbeidsgivers side vil ikke stå seg rettslig. Hvis arbeidsgiver derimot har inntatt et helt spesifikt korona-forbehold, må det vurderes konkret om det står seg. Alle andre muligheter, slik som å gi deg andre oppgaver, skal brukes før det eventuelt helt spesifikke korona-forbeholdet brukes til avlysning. 
     

  2. Tiltredelsen, det vil si dagen du begynner på jobb, markerer skillet mellom avtalerett/heving og arbeidsforhold/oppsigelse. Hvis arbeidsforholdet ikke er tiltrådt, så kommer arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler og oppsigelsesfrister dermed ikke til anvendelse. Unntak gjelder for ekstravakter som har en stillingsprosent i bunn, eller som stadig tilkalles, slik at det her skal tenkes i retning av et løpende arbeidsforhold.

    For deg som ikke har tiltrådt, blir spørsmålet om det er avtalerettslig adgang til heving. Hvis det skal heves, må det begrunnes godt hvorfor det er nødvendig, slik at det kan vurderes konkret om dette er bristende forutsetninger. 

Svar på ofte stilte spørsmål om oppsigelse og konkurs

  1. Nei. Arbeidsmiljøloven § 15-4 stiller krav om personlig overlevering eller rekommandert sending av oppsigelse. Dette gjelder selv om arbeidssituasjonen har endret seg på grunn av korona ved at du jobber på hjemmekontor. Vi er kjent med at arbeidsgiversiden argumenterer for at det finnes en adgang til å si opp arbeidstakere på e-post. Dette mener Delta at det ikke er rettslig grunnlag for. Ta kontakt med din tillitsvalgt eller regionskontor/Delta Direkte om dette skjer deg.

  2. En oppsigelse må være saklig begrunnet for å være gyldig. Om koronasituasjonen utgjør saklig grunn for oppsigelse må vurderes konkret i hver enkelt sak. I motsetning til permittering, som er forbeholdt midlertidige situasjoner, vil en oppsigelse være permanent. Det stilles derfor større krav til blant annet hvem som kan sies opp og hvorfor. Dersom du tror du kommer til å bli oppsagt, eller virksomheten din skal nedbemanne, bør du ta kontakt med din nærmeste tillitsvalgt eller Delta Direkte.

  3. Gjennom lønnsgarantiordningen kan du få dekket tapt lønn med opptil 2 ganger grunnbeløpet (grunnbeløpet gjeldende frem til 1. mai 2020 er 99 858). Det er også bare tapt lønn for inntil 6 måneder og som har forfalt de siste 12 månedene før konkursen som dekkes. Lønnsgarantien vil kunne dekke krav på lønn frem til én måned etter konkursåpning, og feriepenger for samme år eller året før konkursen. Det betyr at arbeidstakere med oppsigelsestid på mer enn en måned ikke får dekket lønnstap for hele oppsigelsestiden.

    Se her for mer informasjon om lønnsgarantiordningen.

    For å sikre deg inntekt fremover er det sentralt at du melder deg arbeidssøkende og søker dagpenger.

Svar på ofte stilte spørsmål om midlertidig ansettelse og stillingsutvidelse

  1. Ja. Det vil være lovlig å midlertidig ansette helsepersonell som brukes som vikar som følge av smitteutbrudd. Det er også lovlig å ansette vikarer for ansatte som er fraværende på grunn av sykdom, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) bokstav b).

    Dersom det blir økt behov for ansatte på jobb eller i beredskap som følge av fare for smitte eller et smitteutbrudd, vil det gi adgang til lovlig midlertidig ansettelse med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) bokstav a) om arbeidets karakter. Det er et vilkår at arbeidsoppgavene har et tidsbegrenset preg og skiller seg fra det som ellers løpende utføres hos arbeidsgiver, eller det er markert økt arbeidsmengde som gir arbeidsgiver midlertidig behov for mer arbeidskraft.

  2. Kravet til at du må ha hatt «sammenhengende» ansettelse innebærer at ansettelsesforholdet ikke skal være uavbrutt. Et avbrudd, det vil si pause mellom vakter, betyr ikke at du automatisk mister retten til fast stilling. Mindre avbrudd mellom to midlertidige ansettelsesforhold må derimot kunne tolereres. Dersom du har arbeidet sammenhengende før og etter et avbrudd vil det ikke ha betydning for kravet til sammenhengende ansettelse. Hvis meningen er å opprettholde arbeidsforholdet etter avbruddet, vil det være gode grunner til å hevde at du ikke har et avbrudd av betydning. 

    Dersom avbruddet blir langvarig må det gjøres en totalvurdering. Rettspraksis har lagt til grunn at avbrudd på opptil 16 uker i noen tilfeller ikke har betydning for retten til fast ansettelse etter3/4-årsregelen. Det må uansett gjøres en konkret vurdering av om kravet til «sammenhengende ansettelse» er oppfylt.

  3. Dersom du er deltidsansatt og jobber ekstra i en periode på 12 måneder kan du få rett til utvidet stilling. Det forutsetter at du har jobbet jevnlig i 12 måneders-perioden. Vurderingen gjøres når du når 12 måneder. Det skal gjøres en skjønnsmessig vurdering av om du har jobbet jevnlig. Det er ikke fastsatt en grense for hva som avbryter jevnligheten, men uttalt at det går en grense når vaktene er fordelt sporadisk i perioden. Vaktene må ikke være jevnt fordelt – men minimum en vakt hver måned. For de som arbeider i en stor fast stilling og tar ekstravakter, vil det kunne tillates større spredning mellom ekstravaktene. Dette gjelder også under pandemien.

    Hvis du har jobbet jevnlig i mer enn ett år, kan arbeidsgiver anføre at det ikke lengre er behov for merarbeidet under henvisning til koronautbruddet og eksempelvis nedgang i virksomhetens total arbeidsmengde. Det må vurderes konkret om arbeidsgivers argumentasjon står seg og du bør kontakte din tillitsvalgte eller ditt regionkontor i denne situasjonen. 

  4. For vikarer som er ansatt som tilkallingsvikar vil det være en betalingsplikt for allerede avtalte vakter. Dette har vi skrevet mer om i et annet spørsmål/svar.

    For vikariater som er inngått for en lengre periode må det foretas en konkret vurdering etter de ordinære oppsigelsesreglene. En arbeidsavtale som vikar er en forpliktende arbeidsavtale for et bestemt tidsrom for å erstatte en medarbeider som er midlertidig fraværende. Dette behovet faller bort fordi arbeidsplassen stenges. Det vil kunne være saklig grunnlag å gå til oppsigelse så lenge det foretas en vurdering etter aml. § 15-7 (2). 

    I de tilfeller det er inngått vikaravtale og du ikke har tiltrådt stillingen vil det være en viss mulighet for å heve arbeidsavtalen. 

Svar på ofte stilte spørsmål om personvern

  1. Det er ingen generell adgang for arbeidsgiver til å pålegge bruk av munnbind. Arbeidsgiver har en plikt til å vurdere risikoen for smitte på arbeidsplassen, og skal iverksette passende tiltak for å forhindre at de ansatte blir smittet eller at de utgjør en smitterisiko. Omfanget av tiltak vil avhenge av hvilken type arbeid du skal utføre,  og om du har en jobb hvor du har kontakt med andre. Arbeidsgiver bør forholde seg til de smitteforebyggende tiltak på arbeidsplassen som følger av gjeldende anbefalinger fra Folkehelseinstituttet. 

    LES OGSÅ: Delta krever at førstelinja må få gratis munnbind

  2. Ja, du er som arbeidstaker pliktig å informere arbeidsgiver om du har testet positivt for eller mistenker at du har COVID-19. 

  3. Myndighetene har uttalt at arbeidsgiver bør ha et system for å kartlegge om ansatte og vikarer som har pasientnært arbeid, har vært eksponert for SARS-CoV-2 eller vært på utenlandsreise siste 10 dager.

    Hvis du er helsepersonell og har pasientnært arbeid i jobben din, kan arbeidsgiver spørre deg om du har vært i utlandet i løpet av de siste 10 dager. 

  4. Myndighetene har uttalt at arbeidsgiver bør ha et system for å kartlegge om ansatte og vikarer som har pasientnært arbeid, har vært eksponert for SARS-CoV-2 eller vært på utenlandsreise siste 10 dager.

    Hvis du er helsepersonell som har pasientnært arbeid, kan arbeidsgiver spørre om du i løpet av de siste 10 dagene har hatt besøk i ditt hjem fra karantenepliktige land. Du bør på forhånd ta dette opp med arbeidsgiver, slik at det kan tas nødvendige forholdsregler for å unngå økt risiko for overføring av smitte. Har du ikke gitt beskjed på forhånd bør du uansett snarest varsle arbeidsgiver om besøket for å vurdere eventuell risiko og tiltak.

  5. Arbeidsgiver kan ikke spørre konkret om noen i din husstand er smittet eller har utvist symptomer, men de kan spørre på generelt grunnlag for å kartlegge om arbeidstakere har vært i nærkontakt med personer som er smittet.

  6. Arbeidsgiver kan ikke pålegge testing. Arbeidsgiver kan oppfordre til testing dersom du opplyser å ha vært i et område med smitte eller er syk.

  7. Nei, arbeidsgiver kan ikke på generelt grunnlag gjennomføre temperaturmålinger på de ansatte. Dette regnes som et kontrolltiltak og slike tiltak må være forholdsmessige. Temperaturmåling regnes ikke som spesielt godt egnet for å oppdage smitte og en slik kontroll vil trolig være uforholdsmessig.

Svar på ofte stilte spørsmål om ferie og korona

  1. Arbeidsgivere kan i kraft av sin styringsrett i utgangspunktet ikke nekte deg å reise utenlands i din ferie og på din fritid. Vi befinner oss imidlertid i en pandemi og det kan følge av myndighetenes råd at du skal i karantene ved hjemkomst.

    Vårt råd er at du søker dialog med din arbeidsgiver før utenlandsreiser, for å få kartlagt hvordan det eventuelt kan løses at du må i karantene ved hjemkomst når du egentlig skulle tilbake på jobb. 

    Sjansen er større for at du finner gode løsninger med arbeidsgiver for bruk av ekstra ferie, hjemmekontor, avspasering eller ulønnet permisjon i den etterfølgende karanteneperioden, dersom du har snakket med arbeidsgiver i forkant. 

    Delta oppfordrer uansett sterkt til at du følger reiserådene fra UD og helsemyndighetene til enhver tid.

    Utenriksdepartementet fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land. Rådet gjelder fram til 15. januar 2021.  

  2. Arbeidsgiver kan avlyse eller endre din fastsatte ferie dersom dette er nødvendig på grunn av «uforutsette hendinger» som medfører «vesentlige driftsproblemer», og det ikke kan skaffes stedfortreder, jf. ferieloven § 6 nr. 3 (1). Merk at Koronasituasjonen i seg selv ikke er en uforutsett hendelse, men at situasjonen etter en konkret vurdering kan utløse en slik uforutsett hendelse. Eksempelvis dersom et område i landet som ikke har hatt smitte plutselig får en hel del, slik at helsepersonellet trengs på kort varsel. 

    Arbeidsgiver plikter å drøfte en eventuell endring av ferien før beslutning fattes. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av tillitsvalgte i drøftingen. Arbeidstaker kan være berettiget til erstatning for merutgifter som følge av omlegging av ferien.

    Jo lengre tid som har gått siden det ble kjent at korona kunne skape store konsekvenser, dess mer skal det til for at virksomheter kan påberope at korona har skapt en uforutsett hendelse. 

  3. Dette skal vurderes på lik linje som sykdom under ferieavvikling. Hvis du er syk, vil du ha rett til å få det samme antall feriedager utsatt til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og leveres arbeidsgiver raskest mulig etter at du er tilbake på jobb. 

    Dersom du ikke er syk, men må i karantene, stiller dette seg annerledes. Vurderer du å reise et sted som utløser eller står i fare for å utløse karanteneplikt når du kommer tilbake, er vårt råd at du søker dialog med arbeidsgiver før reisen. Da kan du få avklart om du kan jobbe hjemmefra under karantenen, eller om du gis anledning til å avvikle ferie i karantenen. Har du ikke mer ferie til gode kan du spørre om å få ta ut neste års ferie eller få ulønnet permisjon. 

  4. Du kan kreve erstatning for utgifter du ikke får refundert, samt for merkostnader, som følger av arbeidsgivers avlysning, endring eller omlegging av ferien. Forutsetningen er at utgiftene kan dokumenteres. Det er viktig at du orienterer arbeidsgiver om hvilke utgifter som vil påløpe ved en avlysning eller endring av ferien under drøftingene. Ellers kan du kun kreve dekket de utgiftene som fremstår som nærliggende følge av omleggingen. Vilkårene for endring av allerede fastsatt ferie er strenge, og det må foretas en konkret vurdering av om vilkårene er oppfylte. Behovet for bemanning vil kunne tilsi avlysning eller endring av ferien, men det er også viktig å minne partene om at denne situasjonen vil kunne pågå over lengre tid, og at arbeidstakernes behov for hvile og rekreasjon også vil være nødvendig for å tåle ekstrabelastninger som vil kunne komme. 

    Det er ikke noe i veien for at du og arbeidsgiver inngår avtale om å utsette ferien. Ved en slik avtale er det ikke gitt at du kan kreve erstatning for merutgifter fra arbeidsgiver og dette bør i så fall være en del av avtalen. Alternativt kan du undersøke med ditt reiseforsikringsselskap om dine rettigheter ved avlysning eller endring av fastsatt ferie. 

  5. I utgangspunktet regulerer ikke ferieloven en slik situasjon knyttet til uforutsette hendelser på din side. Slik omlegging av planlagt ferie bør avtales med arbeidsgiver og det bør foreligge gode argumenter for at man får slik avtale. Det må påregnes at arbeidsgivere legger opp til så normale ferieavviklinger som mulig, selv om det ikke er like enkelt å legge ferieplaner i år.

  6. Dersom arbeidsgiver ønsker å fastsette ferie på annen måte enn vanlig på grunn av den nåværende situasjonen, gjelder ferielovens alminnelige regler. Du har krav på at 3 uker skal tas mellom 1. juni og 30. september. Arbeidsgiver som ensidig fastsetter ferien skal som utgangspunkt varsle deg om når ferien skal tas ut senest 2 måneder før ferien tar til.  Arbeidstakere med rett til ekstraferie (over 60 år) har rett til å bestemme uttaket selv, samlet eller en eller flere dager om gangen hvis ikke noe annet er avtalt med arbeidsgiver. Bestemmer du selv når du skal ta ut senioruka, må du varsle arbeidsgiver innen 2 uker.

  7. Det er arbeidsgivers ansvar at ferie avvikles i løpet av året og arbeidsgiver bør være aktiv i ferieplanleggingen.

    Hvis du ligger an til å ha feriedager til gode, kan du avtale med arbeidsgiver at inntil 12 virkedager (2 uker) overføres til neste år.

    Hvis du ikke får slik avtale, så vil du fortsatt ha rett til å overføre samtlige feriedager til neste år. Dette fordi arbeidsgiver da bryter ferielovens bestemmelser ved å ikke sørge for at du har avviklet ferien i løpet av året. Jo nærmere slutten av året du kommer uten at arbeidsgiver planlegger ferie, dess riktigere blir det at ferie overføres og ikke bes avviklet. Arbeidsgiver som ensidig fastsetter ferie skal i utgangspunktet varsle deg om uttak senest 2 måneder før ferien tar til.

    Det beste er uansett at du og arbeidsgiver har dialog om og planer for ferieavviklingen, samt hva som skal overføres og hva som skal tas i år. 

  8. I perioden 12. mars til 7. mai var det forbudt for helsepersonell som driver pasientbehandling å dra til utlandet. Helsepersonell som måtte avlyse utenlandsreiser, kan søke Helfo om å få dekket utgiftene sine. Helsepersonell som var omfattet av forbudet, har rett til å få dekket utgifter til transport, hotell eller leie av annet oppholdssted. Helsepersonellets ektefelle, partner, samboer og barn vil også få dekket disse utgiftene. Andre typer utgifter dekkes ikke.

    Retten til å få dekket utgiftene gjelder kun utenlandsreiser som ikke kunne gjennomføres fra 12. mars 2020 til 7. mai. Retten gjelder bare reiser som ble bestilt før 12. mars 2020. Forbudet gjelder ikke reiser i Norge. Utgifter til reiser innenlands dekkes derfor ikke. 

    Kravet rettes mot arbeidsgiver dersom du er ansatt i offentlig virksomhet. Dersom du er selvstendig næringsdrivende eller ansatt i privat virksomhet, skal du rette krav om dekning til HELFO. 

    Se mer her. 

  9. Helseberedskapsloven angir at helsepersonell i kommunal-, fylkeskommunal- og statlig sektor pålegges å stille seg til disposisjon dersom behovet for bistand er tilstrekkelig. Dersom Helsedirektoratet benytter seg av fullmaktene etter loven, vil det kunne foreligge hjemmel i lov til å nekte arbeidstakers reiser på fritiden. 

    LES OGSÅ: Skjerpede råd for deg som jobber i helsevesenet etter utenlandsreise.

  10. Arbeidsgiver må kunne utbetale feriepengene når du skal avvikle ferie.  
    Feriepenger er penger som du har tjent opp i fjor og som utbetales i år. Dersom arbeidsgiveren din har problemer med å betale ut feriepengene, kan den søke lån gjennom den statlige garantiordningen for lån fra finansforetak. Der garanterer staten for 90 prosent av lånebeløpet, og bedriftene vil kunne få lånt midler til å dekke feriepengene. 

    På generelt grunnlag vil vi advare mot å inngå avtaler om betalingsutsettelse av feriepenger. Et minstevilkår for å inngå slike avtaler må være at bedriften forplikter seg til å utbetale feriepenger og vil søke lån fra den statlige lånegarantien som er etablert. 

    Dersom arbeidsgiver ikke betaler ut feriepenger til sine ansatte, vil arbeidstakerne kunne begjære virksomheten konkurs, og dermed få dekket sine feriepengekrav gjennom lønnsgarantiordningen. Ta kontakt med tillitsvalgt eller Delta hvis du opplever at arbeidsgiver signaliserer at den vil ha problemer med å betale lønn eller feriepenger. 

  11. Du får ikke dagpenger når du avvikler ferie og du må gi beskjed til NAV om at du har ferie. Du har krav på å få utbetalt feriepenger som du har opptjent i fjor og disse skal utbetales uten skattetrekk, fordi skattetrekket skjedde i fjor.

    Etter ferieloven har du krav på å få utbetalt feriepenger i stedet for lønn når du har ferie. Feriepenger skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferie, men du kan også kreve at feriepengene utbetales senest 1 uke før ferien tar til. De fleste arbeidsgivere utbetaler feriepenger i juni i stedet for lønn. Dette er imidlertid ikke hovedregelen etter ferieloven, men ordningen blir akseptert fordi den er praktisk. Hvis du skal avvikle ferie under permittering, foreslår vi at du går i dialog med arbeidsgiver om hvordan feriepengeutbetalingen håndteres, siden dette ikke er normalsituasjonen. 

Svar på ofte stilte spørsmål om sykdom

  1. For å dempe på arbeidspresset hos helsetjenesten bestemte regjeringen å utvide retten til bruk av egenmelding for arbeidstakere til 16 dager. Disse reglene hadde virkning fra 16. mars.
    Dette opphørte fra 1. juni og du kan ikke lenger kreve å få bruke egenmelding de første 16 dagene av sykefraværet, selv om det er covid-19-relatert fravær.
    I slike tilfeller må du få sykemelding fra lege.

    Arbeidsgiver kan fortsatt velge å gi rett til å bruke egenmelding de første 16 dagene, men fra 1. juni er de ikke lenger pålagt å godta dette. Dersom det ikke er avtalt å gi utvidet rett til egenmelding, kan arbeidsgiver fra 1. juni kreve legeerklæring fra fjerde dag. For å benytte seg av egenmeldingsordningen må arbeidstaker ha arbeidet hos arbeidsgiver i minst to måneder for å kunne bruke egenmelding.

    Endringene gjelder også frilansere og selvstendig næringsdrivende. Fra 1. juni må disse ha sykmelding fra lege for å ha rett til sykepenger fra fjerde dag i folketrygden. Retten til sykepenger fra fjerde dag for selvstendige næringsdrivende og frilansere gjelder fortsatt bare for sykefravær som skyldes covid-19-pandemien.

  2. Dersom du må være borte fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom, har du rett til sykepenger. Er du i karantene på grunn av mistanke om covid-19, har du rett til sykepenger. 

    Du kan nektes sykepenger hvis du bevisst bryter myndighetenes reiseråd og må i karantene når du kommer tilbake til Norge. Det er reiserådene på utreisetidspunktet som er avgjørende for om pasienten kan bli nektet sykepenger. Det betyr at dersom du reiste ut av Norge i sommer da stedet du dro til var «grønt» og det ble «rødt» eller «gult», kan du ikke nektes sykepenger for å bevisst ha brutt reiseråd. Hvis du imidlertid nå drar, når utenlandsreiser generelt er frarådet, kan du nektes sykepenger. 

  3. Du kan bli nektet sykemelding dersom du må i karantene etter reise til utlandet. Dersom stedet du reiser til er «rødt» når du reiser ut av Norge, eller du bryter myndighetenes generelle anbefaling om utenlandsreiser («gult»), vil NAV kunne si at du bevisst har brutt myndighetenes reiseråd, og nekte deg sykepenger dersom du blir syk.

    Hvis du ikke har rett til sykepenger og er i karantene må du prøve å få til en avtale med arbeidsgiver om å ta ut mer ferie, forskudd på neste års ferie, avtale om ulønnet permisjon eller arbeid hjemmefra. 

  4. Alle pasienter som trenger sykemelding blir nå oppfordret til å kontakte legen på telefon – uavhengig av hva det gjelder. Legen vurderer deretter om det er nødvendig med personlig oppmøte.
    Under korona-pandemien godtar NAV sykmeldinger uten personlig fremmøte, uavhengig av pasientens diagnose. Det samme gjelder andre typer legeerklæringer. Legen vurderer om det er faglig forsvarlig å skrive sykmelding eller legeerklæring uten personlig frammøte.

    Les mer på NAVs sider

  5. Dersom det foreligger en gyldig sykemelding har arbeidsgiver plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden er de første 16 dagene du er syk. Dersom du er sykemeldt på grunn av korona har NAV nå laget en løsning der arbeidsgiveren får igjen penger fra dag 4 fra NAV. Arbeidsgiver må fortsatt betale de 16 dagene, så får de senere refusjon for de 4 første dagene.

    Merk at sykepenger fra arbeidsgiveren bare ytes for dager som det skulle vært utbetalt lønn for. 

  6. Reglene for omsorgspenger har endret seg flere ganger på grunn av koronasituasjonen. 

    Fra og med 1. juli 2020 gjelder disse reglene:

    • Alle foreldre får full årskvote på 10 omsorgsdager fra 1. juli 2020. Dette gjelder uavhengig av om du har brukt omsorgsdager tidligere i år eller ei.
    • De doble dagene som tidligere i år ble gitt på grunn av koronasituasjonen faller bort fra 30. juni 2020.
    • Som selvstendig næringsdrivende eller frilanser må du selv dekke totalt 10 dager før du kan få utbetaling fra NAV.
    • Dersom det kommer lokale utbrudd og stengninger etter at kvoten er brukt opp, får foreldre flere omsorgsdager.
    • Dersom kvoten er brukt opp må du be skolen eller barnehagen om å bekrefte at skolen/trinnet/klassen/barnehagen er stengt, eller at barnet er satt i karantene. Dette må gjøres skriftlig, og bør komme fra rektor eller barnehagen per e-post. Denne bekreftelsen skal foreldrene levere til arbeidsgiver. Deretter forskutterer arbeidsgiver pengene og krever refusjon av folketrygden. 

    Dette er uendret og gjelder fortsatt:

    •    Vedtak om ekstra dager fordi du for eksempel har et kronisk sykt barn
    •    Rett til å bruke omsorgsdager ved særlige smittevernhensyn
    •    Omsorgsdager du har delt eller fått etter vanlig regelverk beholdes
    •    Mulighet til å overføre dager til en annen omsorgsperson fordi barnehage eller skole har vært stengt

    Retten til omsorgspenger gjelder ikke de som har en ektefelle eller partner som ikke er yrkesaktiv. 

    For mer informasjon, se NAV sine nettsider.

  7. Du kan ha rett til utvidede omsorgsdager hvs barnehagen/skolen blir stengt. Se spørsmål/svar om utvidet rett til omsorgspenger.

    For øvrig kan omsorgsdager bare brukes av medisinske grunner. Det er varslet en lav terskel for at barn med symptomer på luftveisinfeksjon bes om å være hjemme. De skal holdes hjemme til et døgn etter symptomfrihet. Hvis det påvises korona, skal barna i isolasjon og foreldre/søsken i karantene.

    Retten til omsorgspenger gjelder ikke de som har en ektefelle eller partner som ikke er yrkesaktiv. 

    For mer informasjon, se regjeringen og NAV sine nettsider.

  8. I utgangspunktet har du arbeidsplikt som før. Dersom du er i en risikogruppe, og i åpenbar fare for å bli livstruende syk, så kan du ikke pålegges å utsette deg for denne risikoen. Det er naturlig å ha dialog med arbeidsgiver for å finne løsninger på dette. 

    Du bør informere arbeidsgiver dersom du har mistanke om at du er eksponert for smitte. 

    Hver konkret sak må vurderes for seg med utgangspunkt i hvor farlig sykdommen er for deg og dem du omgås i ditt arbeidsmiljø, og hvor stor risikoen for smitte faktisk er. Arbeidsgiver er ansvarlig for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det bør tas opp hvordan smitte kan forhindres med bruk av smittevernutstyr.

  9. Arbeidsstedet ditt er regulert i arbeidsavtalen. Hvis det er oppgitt en spesifikk lokasjon der, så er også dette i utgangspunktet arbeidsstedet under pandemien. Det er opp til arbeidsgiver å ta stilling til om det skal pålegges eller legges til rette for arbeid hjemmefra, dersom du ikke har dette nedfelt i kontrakt eller administrative retningslinjer.

    Hvis du ønsker å jobbe hjemmefra, kan du ta det opp med din arbeidsgiver og vise til hvorfor dette er et behov (eks. risikogruppe, økt smitte, reise med kollektivtransport, parkeringsmuligheter). 
    Arbeidsgiver må da forsøke å finne løsninger som tar høyde for ditt saklige behov. Hvis arbeidet over tid skal skje hjemmefra, bør det vurderes avtale om hjemmekontor. 

  10. Det er i utgangspunktet ikke noen særskilte rettigheter for dem som bor sammen med de som er særlig sårbare. Vi anbefaler at du tar kontakt med fastlegen for å få råd ut ifra deres konkrete situasjon og deretter arbeidsgiver. Arbeidsgiveren din bør legge til rette for arbeid hjemmefra eller andre former for beskyttende tiltak hvis det er mulig.

Svar på ofte stilte spørsmål om karantene og korona

  1. Ja, om arbeidsgiver bestemmer at du skal holde deg borte fra arbeidsplassen, vil arbeidsgiver ha plikt til å betale lønn i denne perioden. Dersom arbeidet kan tilrettelegges slik at du kan jobbe hjemmefra, så har du plikt til å gjøre dette. 

    Dersom arbeidet ikke kan utføres hjemmefra så har du likevel krav på lønn dersom det kun er arbeidsgivers frykt for smittefare, og ikke en medisinfaglig vurdering, som ligger til grunn for pålegget om karantene. 

  2. Nei, arbeidsgiver kan ikke trekke deg i lønn i påvente av svar på test. Noen arbeidsgivere kaller dette permisjon uten lønn – det er det heller ikke anledning til å pålegge deg.

    Det er heller ikke adgang til å kreve at du tar ut avspasering dersom du venter på testsvar. 

  3. Dersom det følger av myndighetenes pålegg at du skal i karantene, vil du være forpliktet til å overholde denne karantenetiden. Et brudd på karantenen er straffbart etter smittevernloven, og arbeidsgiver kan derfor ikke pålegge deg å jobbe i denne tidsperioden, med mindre du er frisk og i stand til å jobbe hjemmefra. 

    Er du blitt testet og har fått påvist koronasmitte, får du sykemelding hos lege. 

    Du har også rett til å få en sykemelding hvis legen antar at du er smittet.

  4. Dersom du blir pålagt karantene på grunn av utenlandsreise må det vurderes konkret om du har rett til sykepenger. NAV skriver følgende: 

    «Dersom du blir pålagt karantene på grunn av utenlandsreise kan du ha rett til sykepenger. Dette gjelder også dersom reiserådene endrer seg samtidig som du er i utlandet, slik at du pålegges karantene ved hjemkomst. Reisen må være i tråd med de gjeldende reiserådene på utreisetidspunktet. Bryter du myndighetenes reiseråd og må i karantene når du kommer tilbake til Norge, kan du bli nektet sykepenger.»

    For arbeidsforholdet ditt, viser vi til spørsmål og svar om ferie og utenlandsreiser. Kort oppsummert bør du avklare med arbeidsgiveren din FØR utenlandsreisen hvordan det skal løses når du kommer tilbake i en eventuell karantene under denne pandemien:

    • Hvis avklaringer er gjort med arbeidsgiver før avreise, vil disse føringene styre hvordan en eventuell karantene løses. 
    • Hvis avklaringer ikke er gjort med arbeidsgiver og du ikke har rett til sykepenger, må du straks ta kontakt med arbeidsgiver for å se hvordan arbeidsgiver kan være villig til å løse dette. Du må påregne å bruke resterende ferie eller avspasering, og attpåtil ta ulønnet permisjon. 
  5. Helsepersonell, inklusive nyansatte og vikarer, som i løpet av de siste 10 dagene har vært i «røde» regioner og land, har som alle andre karanteneplikt.

    Dersom du har vært på reise i en «gul» region eller land har du ikke karanteneplikt. Folkehelseinstituttet anbefaler derimot følgende for helsepersonell som har pasientnært arbeid å informere arbeidsgiver om at du skal, er eller har vært på reise, før du skal tilbake på jobb. Du bør testes én gang for korona og ikke ha pasientnært arbeid før negativ test foreligger.

    Selv om disse rådene bare er å regne som råd fra myndighetenes side, vil arbeidsgiver ha grunn til å forvente at du følger disse rådene. Arbeidsgiver kan også ha innført egne rutiner som bør følges.  

Svar på ofte stilte spørsmål om helseberedskapsloven, smittevernloven, koronaloven og endringer i sosiale rettigheter for andre grupper enn arbeidstakere?

  1. Helseberedskapsloven ble vedtatt anvendelig av regjeringen 6. mars 2020. Loven er en fullmaktslov som gir helsemyndighetene anledning til å treffe ulike bindende vedtak, også i forhold til helsepersonell. Vilkåret er at det foreligger kritiske situasjoner med hensyn til liv og helse som vedtak etter loven vil kunne håndtere.  

    Vedtaksmyndigheten er delegert til Helsedirektoratet som etter meldinger eller forespørsler fra de enkelte virksomheter kan treffe slike nødvendige vedtak. Det foreligger ikke fullmakter etter loven som gir myndighet til at den enkelte virksomhet selv kan fatte vedtak etter loven. 

    Smittevernloven har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer (herunder koronaviruset) og gir grunnlag for at det treffes ulike tiltak for å forebygge eller motvirke at sykdommen blir overført. Deler av ansvar for tiltak ligger hos den enkelte kommune, mens de mer inngripende tiltakene ligger til Kongen/regjeringen gjennom forskrifter. Slike forskrifter kan på nærmere vilkår også fravike annen lovgivning. Ansvar hos den enkelte kommune har ført til ulike regulering og enkelte steder med svært inngripende tiltak. Det har også ført til at bevegelse av arbeidskraft er blitt vanskeligere. Enkelte tiltak er av en slik art at det er usikkert om kommunen har myndighet til å gi dem. Vi anbefaler at du kontakt med Delta Direkte hvis kommunale vedtak har gjort det vanskelig for deg å utføre arbeidet ditt.  

    Det ble vedtatt en egen koronalov (21. mars 2020). Loven i seg selv medførte ingen endringer, men den åpnet for å lage midlertidige forskrifter hvis det var nødvendig for å bekjempe koronaviruset. Loven ble opphevet 27. mai.

  2. Lærlinger: 
    Sikres inntil videre inntekt tilsvarende lærlingelønnen.

    Selvstendig næringsdrivende og frilansere: 
    Normalt får selvstendig næringsdrivende og frilansere sykepenger fra dag 17. For sykefravær som skyldes korona, vil du nå få sykepenger fra dag 4.

    Fram til 1. juni kunne du bruke egenmelding for sykefravær som skyldes korona. Heretter må du ha sykmelding fra lege fra den fjerde dagen du enten er syk, mistenkt smittet eller i pålagt karantene. Du vil fortsatt ha rett til sykepenger fra fjerde dag når sykefraværet skyldes korona.

    Les mer om det her. 

    Til og med 30. juni må du som selvstendig næringsdrivende eller frilansere selv dekke de 3 første dagene før du kan få omsorgspenger (hjemme med sykt barn) utbetaling fra NAV. Fra 1. Juli må du selv dekke totalt 10 dager før du kan få utbetaling fra NAV.

    Les mer om det her.

    Det er også opprettet en midlertidig ordning for å kompensere tapet av inntekt måned for måned, som gjelder fra 14. mars 2020. Den skal kun kompensere inntekt som du har mistet på grunn av koronautbruddet og forutsetter at du dekker inntektstapet de første 16 dagene. Ordningen dekker 80 prosent av tapet på inntekter inntil 6G (Folketrygdens grunnbeløp) og baserer utbetalingene på opplysninger om dine tidligere inntekter og eventuelle inntekter du har hatt i måneden du søker for. 
    Denne ordningen opphører 1. november 2020.

    Les mer og søk her.

    Det har også åpnet for akutt økonomisk sosialhjelp fra NAV, uten behovsprøving.
    Se her for mer informasjon om rettigheter.

    Arbeidsavklaringspenger:
    Som følge av de midlertidige reglene som er vedtatt i forbindelse med koronasituasjonen vil stønadsperioden for AAP forlenges med seks måneder for følgende grupper:

    •    deg som mottar AAP og er under avklaring mot arbeid eller uføretrygd – det gjelder både deg som mottar AAP i den ordinære stønadsperioden på tre år (fire år om du fikk innvilget AAP før 2018) og deg som mottar AAP etter unntaksreglene for forlengelse
    •    deg som er student og mottar AAP fordi du har avbrutt studiene på grunn av sykdom 
    •    deg som mottar AAP under etablering av egen virksomhet
    •    deg som mottar AAP under arbeidsutprøving/opptrapping til full jobb
    •    deg som mottar AAP under behandling av søknad om uføretrygd

    Forlengelsen gjelder for alle som mottok AAP per 16. mars 2020 og for alle som får innvilget AAP i perioden de midlertidige reglene gjelder. De midlertidige reglene opphører 31. desember 2020 med mindre de blir opphevet av Stortinget på et tidligere tidspunkt.

    Les mer her.

Svar på ofte stilte spørsmål om kritiske samfunnsfunksjoner

  1. Regjeringen har laget en liste med oversikt over kritiske samfunnsfunksjoner.

    Se listen her. 

  2. Det foreligger ikke begrensninger knyttet til at omsorgsdager må fordeles likt mellom foreldrene. Hvis man:
     
    - har nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt,
    - barnet skal følges til legeundersøkelse eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom, eller
    - den som har det daglige barnetilsynet er syk eller har permisjon etter denne paragraf på grunn av et annet barn, 
     
    så har arbeidstakeren krav på permisjon og omsorgspenger. Dette gjelder for alle arbeidstakere, uavhengig av funksjon/stilling. Arbeidsgiver kan ikke nekte permisjon.

For deg som har offentlig tjenestepensjon: Hva skjer med pensjonen hvis du blir permittert?

  1. Ansatte i staten, kommunesektoren og i helseforetakene har offentlig tjenestepensjon. I tillegg er det også enkelte andre tariffområder som har offentlig tjenestepensjon. Dette gjelder blant annet HUK-området i Virke, KS Bedrift og KA (Kirken). Er du ansatt i en bedrift i KS Bedrift eller i HUK-området i Virke og har såkalt hybridpensjon, må du se under punktet Privat tjenestepensjon. Hybridordningen i Virke kalles Forsikret tjenestepensjon Virke. 

  2. Dersom du permitteres, fortsetter medlemskapet i tjenestepensjonsordningen i én måned. Det er imidlertid viktig å passe på at arbeidsgiver ikke melder deg ut av ordningen.

    KLP skriver om dette på siden sin:
    Blir du permittert med en varighet på under én måned skal du ikke bli utmeldt av pensjonsordningen. 

    Blir du derimot permittert i mer enn én måned kan det få følgende konsekvenser:
    •    Du blir utmeldt av pensjonsordningen.
    •    Du er risikodekket ved uførhet og død i inntil to år.
    •    Du har som permittert rett til å betale for frivillig medlemskap i inntil to år. 
    Betaler du for frivillig medlemskap beholder du rett til alderspensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon. 
    •    Du får mer informasjon om frivillig medlemskap i pensjonsbeviset som utstedes ved utmelding av pensjonsordningen.

    Deltas råd til arbeidsgivere 
    er å ikke melde ut ansatte som permitteres av pensjonsordningen, da dette kan få alvorlige konsekvenser for ansattes rettigheter. Der permitteringen nærmer seg én måned, bør du som er permittert henvende deg til din tillitsvalgte og arbeidsgiver for å forsikre deg om at du fortsatt vil stå som medlem, og at pensjonsleverandøren har fått melding om dette. I slike tilfeller vil permitteringen bli ansett som en permisjon uten lønn. En slik ordning kan fortsette så lenge du er permittert (dog begrenset til to år).

  3. Når du er medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning og meldes ut før det er gått 12 måneder, mister du ikke pensjonsinnskuddet slik man gjør etter tjenestepensjonslovene i privat sektor. Du vil, når du meldes inn igjen, fortsette å opptjene pensjonsrettigheter i ordningen selv om du har vært utmeldt en periode. Du kan også fortsette å betale inn til ordningen selv ved en såkalt fortsettelsesforsikring dersom du meldes ut. Kontakt din pensjonsleverandør for veiledning.

  4. Meldes du ut, opptjener du ikke pensjon i permitteringsperioden. Du er risikodekket ved uførhet og død i inntil to år. Du kan også fortsette å betale inn til ordningen selv ved en såkalt fortsettelsesforsikring dersom du meldes ut. Kontakt din pensjonsleverandør for veiledning.

  5. Det følger av særavtalen om pensjon i KS-området SGS 2020 Del II Avtalefestet pensjon Kapittel 1 Avtalefestet pensjon for årskull 1962 og eldre, § 3 tredje ledd at: «De som permitteres i samsvar med permitteringsloven av 6.5.1988 beholder retten til AFP i den tiden de er permittert.» 

    KLP skriver om dette på siden sin:
    Blir du permittert med en varighet på under én måned skal du ikke bli utmeldt av pensjonsordningen.

    Blir du derimot permittert i mer enn én måned kan det få følgende konsekvenser:
    •    Du blir utmeldt av pensjonsordningen.
    •    Permittering påvirker ikke rett til folketrygdberegnet AFP (avtalefestet pensjon). 
    •    Du kan miste retten til det som kalles tjenestepensjonsberegnet AFP mellom 65 og 67 år. Da kan du likevel få folketrygdberegnet AFP (såfremt øvrige vilkår er oppfylt, blant annet må du være fylt 62 år, fratre en minst 20% stilling og ha minst 3 års sammenhengende tjeneste).
    •    Du er risikodekket ved uførhet og død i inntil to år.
    •    Du har som permittert rett til å betale for frivillig medlemskap i inntil to år. 
    Betaler du for frivillig medlemskap beholder du rett til alderspensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon. Frivillig medlemskap kan gi rett til tjenestepensjonsberegnet AFP. For å få rett til AFP må du oppfylle vilkårene forøvrig, du må blant annet ha minst 10 års medlemskap etter fylte 50 år. Du får mer informasjon om frivillig medlemskap i pensjonsbeviset som utstedes ved utmelding av pensjonsordningen.

  6. KLP skriver om dette på siden sin:
    Blir du som permittert utmeldt av en lukket offentlig tjenestepensjonsordning skal du som hovedregel meldes inn igjen i den lukkede ordningen når permitteringen er over. Sjekk likevel i pensjonsavtalen som arbeidsgiver har inngått og hør med arbeidsgiver om hvordan dette vil håndteres.

  7. Dersom du blir permittert er det viktig at du sjekker om dette får konsekvenser for de eventuelle forsikringsordningene du har gjennom ditt ansettelsesforhold. Avhengig av ordningene hos den enkelte arbeidsgiver, kan det være at du ikke blir omfattet av forsikringsdekninger du ellers tar for gitt.

  8. Hvis du normalt ville ha fått bortfall eller reduksjon av din pensjon dersom du hadde arbeidet, så opphører dette midlertidig. Forutsetningen er at du frivillig eller beordret tjenestegjør som helsepersonell i forbindelse med Koronapandemien. Det er inngått midlertidige avtaler for Spesialisthelsetjenesten (Spekter Helse) og i KS-området, samt med Virke for HUK-området. Størst betydning innenfor HUK-området har avtalen for dem som følger Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten og Landsoverenskomst for helse og sosiale tjenester.

    Ordningen omfatter også AFP-pensjonister. I tillegg til helsepersonell, kan f.eks. renholdere og kokker komme inn under denne bestemmelsen. 

    Det er viktig at du avklarer med en eventuell arbeidsgiver om du oppfyller vilkårene, slik at du ikke blir meldt inn i pensjonsordningen og dermed taper pensjon ved å jobbe.

Privat tjenestepensjon: Hva skjer med pensjonen hvis jeg blir permittert?

  1. Dette punktet er for deg som jobber i privat sektor og har innskuddspensjon, foretakspensjon (ytelsespensjon) eller pensjonsordning opprettet etter tjenestepensjonsloven (hybridpensjon). Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) opprettet etter en av de nevnte lovene kommer inn under dette punktet. Er du ansatt i en bedrift i HUK-området i Virke eller i KS Bedrift som har såkalt hybridpensjon hører du inn under dette punktet. I Virke kalles hybridordningen Forsikret tjenestepensjon Virke.

  2. I avtalen arbeidsgiveren din har inngått med pensjonsleverandøren, er det regulert hva som skal skje ved permittering. En slik avtale kan være basert på at arbeidsgiver skal oppfylle krav til pensjon som følger av en tariffavtale.

    Ofte er det avtalt at de ansatte fortsatt skal være med i pensjonsordningen og at pensjonspremie skal betales på vanlig måte, som om du ikke hadde vært permittert. 

    Der det ikke er bestemt noe, er regelen etter pensjonslovene (innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven og tjenestepensjonsloven) at de ansatte skal meldes ut av pensjonsordningen ved permittering. Dette er ikke uvanlig. I så fall er avsnittene under viktige for deg.

    En utmelding kan få negative konsekvenser for din pensjonsopptjening og medføre store tap for deg. Derfor har Stortinget i forbindelse med koronapandemien vedtatt en midlertidig lovendring som skal gjøre det lettere for arbeidsgivere i privat sektor å la permitterte ansatte bli værende i pensjonsordningen dersom de permitteres som følge av driftsinnskrenkninger m.v. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller betale kostnadene til administrasjon og forvaltning av de permittertes pensjonsmidler, men slippe å betale selve pensjonsinnskuddet til alderspensjonssparingen og premien til såkalt risikoforsikring. Du er derfor ikke dekket av reglene om innskuddsfritak dersom du skulle bli ufør, og vil heller ikke få rett til uførepensjon hvis pensjonsordningen omfatter uførepensjon. Det samme gjelder etterlattedekning. 

    I slike tilfeller vil du få tilbud om å tegne en individuell forsikring (fortsettelsesforsikring), noe som har en kostnad for deg, men som betyr at du får innskuddsfritak dersom du skulle bli ufør, og dermed opparbeider deg rett til alderspensjon. Du vil også med en slik forsikring være dekket av eventuell uføre- og etterlatteforsikring.

    Dersom arbeidsgiveren din vurderer å melde ut ansatte som permitteres bør du eller din tillitsvalgte vise til denne lovendringen og be om at arbeidsgiver stanser eller reverserer beslutningen om utmelding. Tapet ved en eventuell utmelding kan være betydelig større for den enkelte ansatte enn det arbeidsgiver sparer på en utmelding.

  3. Dersom du meldes ut av innskudds-, hybrid- eller ytelsesordningen din, stopper opptjening av pensjon. Hvis du har vært medlem i pensjonsordningen i mindre enn 12 måneder mister du hele opptjeningen. Har du vært medlem lenger enn 12 måneder får du et/en pensjonskapitalbevis/pensjonsbevis/fripolise. Dette får du ikke når du har vært under tolv måneder i ordningen.

    Hvis det ikke er avtalt at permitterte skal være i pensjonsordningen ved permittering, ta kontakt med din arbeidsgiver. Vis til den midlertidige lovendringen som gjør det lettere for arbeidsgiver å la permitterte få være i pensjonsordningen, eventuelt kontakt din tillitsvalgte eller Delta Direkte for hjelp.

  4. Meldes du ut, betales det ikke lenger inn innskudd og du opptjener ikke pensjon i permitteringsperioden. Minst like viktig er det at dersom du skulle bli varig syk/ufør i permitteringsperioden, går du glipp den obligatoriske forsikringen som sikrer deg alderspensjon ved uførhet. Dersom forsikringen også omfatter uføre- og etterlattepensjon vil du heller ikke være omfattet av disse ordningene når du er utmeldt.

    Du kan fortsette disse ordningene selv, ved å tegne en fortsettelsesforsikring, dersom du meldes ut. Det er derfor viktig at du tar kontakt med din pensjonsleverandør for veiledning.

  5. De endringer som så langt er foreslått i permitteringsreglene i forbindelse med koronaviruset påvirker ikke din mulighet til å søke AFP.

    Dersom du er permittert innenfor rammene av lov om lønnsplikt under permittering, vil du opparbeide deg ansiennitet i AFP-ordningen, forutsatt at du hadde gjort det dersom du ikke var permittert. Dette gjelder dersom du er permittert på uttakstidspunktet for AFP, de tre siste år før uttak, eller i ansiennitetsperioden. Du anses som ansatt i virksomheten som har permittert deg og reell arbeidstaker under permitteringen, og kan dermed både søke om og starte uttak av AFP, selv om du skulle bli meldt ut av pensjonsordningen. 

    Dette kan du lese mer om på siden til Fellesordningen for AFP.

  6. Dersom du jobber i en bedrift med AFP og er permittert / mister jobben, bør du være klar over at du kan miste retten til AFP dersom du begynner å jobbe i en bedrift som ikke har AFP-ordning. For at du skal beholde retten til AFP må også ny arbeidsgiver ha AFP. Dette er spesielt viktig dersom du nærmer deg 55 år. 

    Les om vilkårene for AFP på sidene til Fellesordningen eller kontakt Fellesordningen for å forhøre deg.

  7. Når det tidligere har vært en pensjonsordning som alle eller noen (gjerne de eldste arbeidstakerne i virksomheten) har blitt igjen i når pensjonsordningen endres, sier man at den gamle ordningen lukkes. Det kan for eksempel være at virksomheten har hatt en ytelsesordning og har opprettet en ny, varig innskuddsordning for alle som ansettes fra det tidspunkt den gamle ordningen lukkes. 

    Utmelding av en lukket ordning vil i utgangspunktet innebære at de ansatte, når permitteringen er over, ikke kan meldes inn i ordningen igjen. Det vil i slike tilfeller bli utstedt en fripolise eller et pensjonskapitalbevis/pensjonsbevis. Etter endt permittering vil de utmeldte bli meldt inn i den nye pensjonsordningen i virksomheten, på linje med nyansatte. Det økonomiske tapet for de dette gjelder vil dermed bli betydelig.

    Er du i en lukket ordning, er det derfor viktig at du tar kontakt med pensjonsleverandøren for å sjekke hvilke regler som gjelder ved permittering.

  8. Dersom du blir permittert er det også viktig at du sjekker om dette får konsekvenser for de eventuelle forsikringsordningene du har gjennom ditt ansettelsesforhold. Avhengig av ordningene hos den enkelte arbeidsgiver, kan det være at du ikke blir omfattet av forsikringsdekninger du ellers tar for gitt.

Svar på ofte stilte spørsmål om yrkesskade/yrkessykdom

  1. Det er viktig at skader som skjer på jobb meldes som mulige yrkesskader, i tilfelle det senere skulle oppstå komplikasjoner og du får en varig skade. Siden Covid-19 er nytt og sykdomsutviklingen ukjent og varierer fra person til person, kjenner vi heller ikke til eventuelle senvirkninger av sykdommen. 

    Det er viktig at du skaffer dokumentasjon fra arbeidsgiver på at du har jobbet med Covid-19-pasienter. I tillegg må du sørge for å få dokumentasjon på at du er blitt smittet, ved prøveresultater, journal fra lege/sykehus m.v. Dersom du mistenker at det er en konkret situasjon som er årsak til smitten, for eksempel brist ved verneutstyr eller at en pasient er kommet for tett på eller har hostet på deg, må du beskrive dette i skademeldingen og legge ved opplysningene når sykdommen meldes til NAV og forsikringsselskapet.  

  2. Du må fylle ut en skade-/avviksmelding hos din arbeidsgiver så snart som mulig etter at smitte er påvist. 

    Det er arbeidsgiver som skal melde sykdommen som en yrkessykdom til NAV og til forsikringsselskapet der den obligatoriske yrkesskadeforsikringen er tegnet. Dette bør gjøres så snart som mulig og senest innen ett år. 

    Du bør forsikre deg om at arbeidsgiver har meldt inn skaden. Dette bør gjøres selv om du nå kjenner deg frisk, siden vi ennå ikke kjenner til eventuelle senvirkninger av sykdommen. 

    Det er viktig at du kan dokumentere hvordan du mener deg smittet, samt får en bekreftelse fra arbeidsgiver som styrker sammenhengen mellom smitten og hva du har jobbet med, enten det er pasienter, kontakt med urent materiale, væsker, defekt verneutstyr el.l. I tillegg må du få dokumentasjon på at du er blitt smittet, ved prøveresultater, journal fra lege/sykehus m.v. Dette noterer du i skademeldingen og legge ved når sykdommen meldes til NAV og forsikringsselskapet. 

  3. De nye reglene er primært rettet mot ansatte i helsevesenet, men vil også gjelde annen yrkesutøvelse der jobben gjøres i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare, eller arbeidsområder hvor ansatte lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av koronaviruset.

    Også yrker innenfor barnehage- og skolesektoren, kollektivtransport, redningsarbeid, restaurantvirksomhet med videre, vil derfor kunne omfattes av forskriften. Vilkårene nedenfor gjelder generelt.

    Covid-19 er inntatt i listen over sykdommer som likestilles med yrkessykdommer, og kan gi rett til yrkesskadeerstatning. Dette vil også få betydning for yrkesskadeforsikringsloven. Listen fremgår av Yrkessykdomsforskriften § 1. I denne bestemmelsen nevnes det en rekke ulike arbeidssteder. Det vises også til «lignende» type virksomhet. 

    Dersom du for eksempel som ansatt i en barnehage skulle få «covid-19 med alvorlige komplikasjoner,» som det står i forskriften, mener Delta at du vil ha rett til yrkesskadeerstatning, dersom vilkårene for dette for øvrig er tilstede. Hvorvidt den etterfølgende sykdommen er pådratt i yrket, må vurderes på samme måte som i andre yrkesskadesaker. Du må ha blitt smittet av koronavirus på jobben, i arbeidstiden, og den etterfølgende sykdommen må skyldes smitten av viruset. 

    Dersom det for eksempel oppdages mange smittede i barnehagen der du jobber, og du blir smittet, er det viktig å få dette dokumentert av arbeidsgiver. På denne måten vil du enklere kunne sannsynliggjøre at du har fått sykdommen i arbeid. I tillegg er det viktig at du får dokumentasjon på at du er blitt smittet, ved prøveresultater, journal fra lege/sykehus m.v. Dette noterer du i skademeldingen og legger ved når sykdommen meldes til NAV og forsikringsselskapet.  


     

Offentlig informasjon

Regjeringen har laget en oversikt over alle nasjonale tiltak som norske myndigheter har innført for å håndtere koronasituasjonen. 

I tillegg er en rekke kommunale og regionale tiltak innført. Informasjon om disse finnes på lokale myndigheters nettsider.