Korona: 100 spørsmål og svar om arbeidsoppgaver, permittering, vaksine, karantene, sykdom og flere andre temaer

Korona: 100 spørsmål og svar om arbeidsoppgaver, permittering, vaksine, karantene, sykdom og flere andre temaer
Foto: Colourbox

Arbeidslivet er sterkt påvirket av korona-pandemien. I denne artikkelen gir vi deg svar på mange av de mest stilte spørsmålene. Vi håper du finner svar på akkurat det du lurer på.


Vi har delt spørsmål og svar opp i ni hovedområder (se liste under).
Klikk deg inn på det temaet som angår deg mest, eller skroll gjennom alle spørsmål og svar nederst i denne artikkelen.

Viktig! Både arbeidsgivere og arbeidstakere har ansvar for å innrette seg etter forbud og pålegg fra sentrale og lokale myndigheter. Hvis du opplever at din arbeidsgiver ikke etterlever dette, bør du ta kontakt med tillitsvalgt eller verneombud. 

Det kommer stadig nye spørsmål og svar. Delta oppdaterer artikkelen forløpende. Den er sist gjennomgått 23. april kl. 13.49. 

Svar på ofte stilte spørsmål om permittering

  1. Permittering er et ensidig påbud fra arbeidsgiver om en midlertidig stans av arbeidet. Permittering medfører en midlertidig stans av arbeidsgivers plikt til å betale lønn. Så fort behovet for permitteringen har opphørt, har du plikt til å møte på jobb igjen og arbeidsgiver skal betale deg lønn.

    For at arbeidsgiver skal ha grunnlag til å permittere de ansatte må det foreligge en saklig permitteringsgrunn, av midlertidig art. Dette kan være ordremangel, produksjonsmessige problemer, praktiske arbeidshindringer eller liknende som fører til at driften helt eller delvis stanser.

    Andre begivenheter, som for eksempel naturkatastrofer, ulykker, arbeidstvist eller andre uforutsette hendelser kan også være en saklig permitteringsgrunn, men bare så lenge begivenhetene medfører en arbeidsmangel som arbeidsgiver selv ikke har påvirket. Utbruddet av koronavirus utgjør ikke i seg selv en permitteringsgrunn.

    Dersom følgene av smittespredningen har ført til alvorlig svikt i ordretilgangen, og det ikke er andre måter å sysselsette arbeidstakerne på, vil arbeidsgiver ha saklig grunn til å permittere. Det samme gjelder dersom ansatte med sentrale funksjoner eller flere ansatte blir satt i karantene eller blir syke og dette gjør at de øvrige ansatte ikke kan sysselsettes på en økonomisk forsvarlig måte.

    I slike tilfeller kan det være grunnlag for å iverksette permittering av hele eller deler av den resterende arbeidsstokken. I en slik situasjon må bedriften vurdere om det vil være mulig å opprettholde driften gjennom å omdisponere ressursene og arbeidsoppgavene til de ansatte for en midlertidig periode.

    Utvelgelsen av hvem som skal permitteres må være saklig. Det gjelder både de kriteriene som skal brukes og hvilke områder det skal permitteres på (utvalgskretser). I områder med tariffavtaler så mener Delta at ansiennitet i utgangspunktet skal være det ledende kriteriet for utvelgelse til permittering.

    NAV skriver følgende om rett til lønn/dagpenger;
    «Arbeidstakere som blir permittert som en konsekvens av koronaviruset kan ha rett til dagpenger fra NAV dersom vilkårene for dagpenger ved permittering  for øvrig er oppfylt».

    Les mer på NAV  sine sider. Her og her.
     

    Normalt kan offentlige virksomheter ikke subsidiere egen virksomhet med offentlige midler, og dermed heller ikke benytte seg av permittering. Unntak gjelder dersom permitteringen skyldes arbeidstvist, brann, ulykke, naturkatastrofe eller andre uforutsette hendelser. På generelt grunnlag er utbruddet av koronaviruset definert av myndighetene som en uforutsett hendelse, men det må vurderes konkret fra sak til sak om vilkårene er oppfylt i den enkelte virksomhet. Delta har en klar forventning til kommunale virksomheter, samt andre virksomheter med offentlige tilskudd, om at virksomheten skal styre unna permittering. Delta vil vurdere fra sak til sak om det er saklig å benytte permitteringer og vil legge til grunn en restriktiv holdning for de offentlige virksomhetene.

    Særlig for statlig sektor: Ansatte i statlig sektor er underlagt eget lov- og avtaleverk. Det er ikke gitt noen grunnlag for permittering i statlig sektor og etter YS/Deltas vurdering kan statsansatte ikke permitteres.

    Regjeringen har bestemt at barnehager og skolefritidsordninger ikke skal miste driftstilskudd og at det offentlige dekker foreldrepenger. 

  2. Hovedavtalenes bestemmelser om frist for permittering bygger på varslingsfristen i arbeidsmiljøloven § 15-3 (10) som er 14 dager. Varslingsfristene etter hovedavtalene gjelder normalt fra arbeidstidens slutt dagen varselet gis. Enkelte tariffavtaler gir adgang til å sette varslingsfristen ned til 2 dager ved uforutsette hendelser. Så er eksempelvis tilfelle i Spekter-området, men ikke i KS-området. Hvorvidt koronasituasjonen utgjør en uforutsett hendelse etter tariffavtalen, og dermed med 2 dagers varslingsfrist i stedet for 14 dager, må vurderes konkret for hver enkelt virksomhet og ut fra situasjonens innvirkning på virksomheten.

    Det kan tenkes at situasjonen vil være uforutsett for enkelte virksomheter som eksempelvis underlegges pålegg om umiddelbar stans av virksomheten (utelivsbransjen, frisører, hudpleiesalonger mv.) eller brått opplever en markant negativ effekt som de ikke har kunnet iverksette tiltak for å begrense på forhånd (f.eks. virksomheter i reiselivsbransjen).

    For andre virksomheter, typisk større og offentlige virksomheter, må det kunne forventes at situasjonen vil være forutsett og at de i større grad kan planlegge for den innvirkningen situasjonen får på deres virksomhet. Typisk kan dette gjelde for virksomheter hvor implementerte nasjonale tiltak ikke får direktevirkninger, men ringvirkninger. For disse virksomhetene, hvor hendelsen som danner grunnlag for behovet for permitteringer ikke er uforutsett, vil den alminnelige varslingsfristen på 14 dager gjelde.

    Jo lengre tid som har gått siden det ble kjent virusutbruddet kunne få store konsekvenser, dess mer skal det til for at virksomheter kan påberope at det som utløser behovet for permittering er en uforutsett hendelse.

  3. Før arbeidsgiver iverksetter permitteringer skal dette drøftes med tillitsvalgte slik at medlemmene sikres innflytelse før beslutning tas. I protokoll og varsel om permittering bør det stå skrevet når neste drøfting skal skje, også der permitteringen er «inntil videre».

    For veiledning til de tillitsvalgte om permittering, se her.

    I permitteringsdokumentasjonen bør det stå skrevet at arbeidsgiver vil konferere med tillitsvalgte fra måned til måned da det er vanskelig å antyde lengde for permitteringen. Etter hvert som krisen avtar må det vurderes om det er behov for kortere tidsrom.

  4. Ja. Som tillitsvalgt har du et særskilt vern ved permitteringer. Dette er fordi den tillitsvalgtes rolle er særlig viktig ved permitteringer på arbeidsplassen. Den tillitsvalgte skal sikre at de ansattes interesser og medbestemmelse blir ivaretatt, og dette gjøres best ved at den tillitsvalgte er i arbeid så lenge som mulig. Dette er nedfelt i bestemmelsene om «Tillitsvalgtes oppsigelsesvern» i Hovedavtalene.

  5. Det kan stilles spørsmål ved om det er nødvendig å velge deg ut til permittering, siden du ikke er sysselsatt. Det er likevel en viss adgang til å permittere deg i permisjon dersom grunnlaget for permittering er tilstede. Du skal beholde perioden med fulle foreldrepenger som er innvilget og påbegynt før eventuell permittering. Du kan også beholde en utsettelse av foreldrepenger som er innvilget før permitteringen. Dessuten kan du beholde de graderte foreldrepengene selv om du blir permittert. Vær oppmerksom på at dagpenger utbetales ikke sammen med foreldrepenger hvis du mottar mer enn 50 prosent foreldrepenger.

  6. Det kan stilles spørsmål ved om det er nødvendig å velge deg ut til permittering, siden du ikke er sysselsatt. Det er likevel en viss adgang til å permittere sykemeldte dersom grunnlaget for permittering er tilstede. Du vil motta sykepenger så lenge du er sykemeldt. Dersom du blir friskmeldt i varslingsperioden (normalt 14 dager) vil du arbeide og få lønn fra arbeidsgiver i den gjenstående delen av varslingsperioden. Dersom du blir friskmeldt etter at varslingsperioden er over, vil du motta lønn fra arbeidsgiver i den perioden arbeidsgiver har lønnsplikt, slik at perioden med arbeidsgivers lønnsplikt utsettes til friskmelding.

  7. Permitteringslønn fra arbeidsgiver får du fra dagen etter at varslingsperioden for permittering har utløpt. Etter permitteringslønn er det dagpenger fra NAV som er aktuelt.

    Frem til 31. august 2020 betalte arbeidsgiver permitteringslønn de første to dagene, og NAV betalte de resterende 18 dagene. 

    Fra og med 1. september 2020 økte arbeidsgivers lønnspliktperiode til 10 dager, slik det var før koronautbruddet. Samtidig bortfalt NAVs midlertidige ordning med lønnskompensasjon. Det betyr at du går over på dagpenger etter at arbeidsgivers lønnspliktperiode på 10 dager er utløpt. 

    YS ble i april 2021 enige med NHO, Spekter og Virke om endring i hovedavtalen for å gi større rom for å avbryte en permittering under pandemien. Hvis arbeidstaker har vært tilbake i arbeid etter permittering i mindre enn 10 uker, slipper arbeidsgiver ny varsling og ny arbeidsgiverperiode. Forutsetningen er at det ikke skal påvirke arbeidstaker negativt, ved at arbeidstaker må slippe å søke dagpenger og ellers ha dagpengerettighetene i behold. Dette vil gjøre det mer forutsigbart for både arbeidstaker og arbeidsgiver i bransjer som erfaringsmessig er utsatt for raske endringer på grunn av koronasituasjonen.

  8. Arbeidsgiver kan normalt permittere ansatte i en periode på inntil 52 uker i løpet av 18 måneder. Arbeidstakere som 1. februar 2021 hadde 35 eller færre uker igjen av maksimal permitteringsperiode, kan likevel være permittert frem til og med 30. september 2021.

    Det inntrer en arbeidsgiverperiode II, der arbeidsgiver må betale fem dagers lønn, etter 30 ukers permittering fra 1. juni 2021. Hensikten er å sikre at arbeidsgiver løpende vurderer nødvendigheten av å holde arbeidstakerne permitterte.  

  9. Arbeidsgiver betaler full lønn de første 10 dagene etter at varslingsperioden er over. 

    Det gis dekning for 10 virkedager, uavhengig av om du er helt eller delvis permittert. Det samme gjelder hvis du er permittert fra en deltidsjobb. Hvis du for eksempel jobber to dager i uken, får du ytelsen i like mange dager som en som jobber fulltid. Deltidsbrøken reflekteres ikke i hvor mange dager du får ytelsen, men hvor høy ytelsen blir per dag.

    Det er ingen ventedager uten lønn mellom arbeidsgivers lønnspliktperiode og dagpengene. Før koronautbruddet var det tre slike ventedager, men de er opphevet.

    Kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger er på minimum 50 prosent. Dagpengene faller dermed først bort når en permittert jobber mer enn 50 prosent av tidligere arbeidstid. 

    Les mer: Her kan du beregne hva du får i dagpenger (NAV)

  10. En permittering kan være hel eller delvis/rullerende. Den kan minimum være på 50 %, mot tidligere minimum 40 % som gjaldt i store deler av 2020. 

    Dersom du permitteres 50 %, plikter arbeidsgiver å betale 50 % av din ordinære lønn i arbeidsgiverperioden på 10 dager. Når lønnsplikten på 10 dager er utløpt, får du dagpengesats for den permitterte delen av stillingen din. 

    "Kvoten" for permittering vil forbrukes raskere ved delvis permittering enn ved hel. Dette fordi delvis permittering regnes likt med hel permittering ved forbruk av de 52 ukene i løpet av 18 måneder hvor det kan permitteres uten lønn. 

    I den delen av stillingen du ikke er permittert, skal du motta lønn som normalt og jobbe. Hvordan arbeidstidsordningen blir når du jobber redusert, må avklares nærmere.  

  11. Nei. Arbeidsgiver må tilpasse de kravene som stilles til de ansatte etter omfanget av permitteringen. En ansatt som er 50 % permittert kan ikke forventes å levere det samme arbeidsresultatet som da vedkommende var i 100 % stilling. Dersom ansatte som er delvis permittert pålegges samme salgsmål, budsjettkrav og oppgaver som før permitteringen, kan det ende opp med at de ansatte må arbeide mer enn det permitteringen tilsier. Da pålegger arbeidsgiver ansatte indirekte mer arbeid, på det offentliges bekostning og i strid med prinsippene for mottak av dagpenger.

  12. Alle som tjener mindre enn 300 000 har rett til ca. 80 % av dagpengegrunnlaget. For dem som tjener mellom kr. 300 000 og kr. 600 000 skal dagpengene minst tilsvare 62,4 % av dagpengegrunnlaget.

    Den nedre inntektsgrensen for å ha rett til dagpenger er redusert til kr. 75.000 de siste 12 måneder eller 225.000 de siste 36 måneder. Dette gjelder både permitterte og arbeidsledige. Det betyr at flere deltidsansatte og lærlinger vil ha rett til dagpenger. 

    Vi anbefaler at du registrerer deg som arbeidssøker og søker om dagpenger dersom du er permittert eller oppsagt fra jobben din selv om du er usikker på om du har rett til dagpenger.

  13. Dagpengeperioden er 104 uker for de som tidligere har hatt arbeidsinntekt på minst 2 ganger grunnbeløpet (2G) de siste 12 måneder, og 52 uker dersom inntekten har vært lavere. Personer som har avtjent minst tre måneders militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste, kan motta dagpenger i 26 uker etter særlige regler i folketrygdloven.

    De som når maksperioden på dagpenger mellom 1. februar og 30. september, vil få maksperioden utvidet til 30. september. For andre som starter sine dagpengeperioder nå, gjelder de vanlige reglene for varighet. 

  14. Naturalytelser fra arbeidsgiver regnes ikke som lønn, selv om det regnes som lønnsinntekt etter skattereglene. Det avkortes ikke i dagpengene dersom man mottar naturalytelser fra arbeidsgiver.

  15. For å ha rett til dagpenger under arbeidsledighet kreves det at arbeidstiden din blir redusert med minst 50 prosent sammenlignet med tidligere arbeidstid. Det kan ikke settes høyere vanlig arbeidstid enn 40 timer per uke. Dette taket henger sammen med hva som etter arbeidsmiljøloven er maksimum lovlig arbeidstid per uke. 

    Personer som har en deltidsjobb i tillegg til en fulltidsjobb (for eksempel deltidsbrannmann), kan ha en samlet arbeidstid på mer enn 40 timer i uken. Dersom du blir permittert 50 % fra fulltidsjobben din, men fortsetter med 20 % arbeid i deltidsjobben din vil din reelle arbeidstid være 70 %. Du har da, samlet sett, fått redusert arbeidet ditt med 20 %. Dagpenger vil ikke bli innvilget så lenge du ikke, samlet sett, har fått redusert arbeidstiden din med 50 %. 

    Dagpengene avkortes i forhold til timer i arbeid, både lønnet og ulønnet. Dette innebærer at alt arbeid man utfører i deltidsjobben, vil føre til at utbetalingen av dagpenger reduseres. Overstiger deltidsarbeidet 50 % av den fastsatte vanlige arbeidstiden i løpet av en meldeperiode på 14 dager, vil det ikke utbetales noe dagpenger for den aktuelle meldeperioden.

  16. I utgangspunktet får man arbeidsavklaringspenger (AAP) som full ytelse (100 %). Dersom du arbeider ved siden av, skal arbeidet meldes til NAV på meldekortet. AAP-ytelsen vil da bli forholdsmessig redusert. 

    Dersom du nå er i en slik situasjon og blir permittert fra deltidsjobben din, vil du ikke lengre være i arbeid og ikke trenge å melde inn arbeidet til NAV. AAP-ytelsen blir ikke forholdsmessig redusert og du vil nå motta AAP-ytelsen i sin fullhet. Det er altså ikke mulig å kombinere AAP og dagpenger.  

  17. De som når maksperioden på dagpenger mellom 1. februar og 30. september, vil få maksperioden utvidet til 30. september 2021. For andre som starter sine dagpengeperioder nå, gjelder en maksperiode på 104 uker for de som tidligere har hatt arbeidsinntekt på minst 2 ganger grunnbeløpet (G) de siste 12 månedene, og 52 uker dersom inntekten har vært lavere.  

  18. Ja. En permittering «fryser» de rettigheter og plikter som gjelder mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Med mindre jobben hos din nye arbeidsgiver etter en konkret vurdering kommer i klar konkurranse med din vanlige arbeidsgiver kan ikke arbeidsgiver nekte deg å ta annet arbeid. Som utgangspunkt vil arbeidsgivers frykt for smitte på den andre arbeidsplassen som klar hovedregel ikke være grunn til å nekte deg å jobbe hos annen arbeidsgiver når du er permittert.

    Vær oppmerksom på at du må være i stand til å gjenoppta ditt opprinnelige arbeid på cirka to dagers varsel. Dette vil være tilfellet om grunnlaget for permitteringen bortfaller. Det er lurt å orientere arbeidsgiveren din om at du tar annet arbeid i tiden du er permittert, slik at arbeidsgiver er oppmerksom på dine forpliktelser hos din nye arbeidsgiver. 
     
    Delta oppfordrer til at du aksepterer arbeid som måtte bli tilbudt samtidig som du mottar dagpenger. Et vilkår for å motta dagpenger er at du er villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane. Du plikter med andre ord å ta arbeid dersom du får tilbud om dette.  

    Vær oppmerksom på at dagpengene blir redusert tilsvarende det antall timer du mottar lønn for i det arbeidet du utfører. Husk å melde ifra til NAV på meldekortet om hvor mye du har jobbet. Jobber du mer enn 60 % av din vanlige arbeidstid i en meldeperiode, får du ikke utbetalt dagpenger for denne perioden. 

    Dersom du skal ta annet arbeid, bør du se på våre spørsmål og svar om pensjon, da dette kan få konsekvenser for medlemskap i pensjonsordningen du er i. Vær også oppmerksom på at det kan få betydning for din rett til AFP om du skifter mellom offentlig og privat sektor, dersom du er 55 år eller eldre   Ved den minste tvil, kontakt leverandør av pensjon og AFP.

  19. Blir du syk eller skal avvikle ferie under permitteringen, forlenges permitteringsperioden tilsvarende under dette fraværet. Dagpengene som utbetales i permitteringen stopper i fraværsperioden.

    Ferieloven gjelder også når du er permittert. Innenfor ferielovens bestemmelser kan arbeidsgiver legge opp til avvikling av ferie i permitteringstiden. Ved avvikling av ferie har du rett til feriepenger opptjent i kalenderåret før.

  20. Dagpengemottakere som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker kan ha feriefravær i inntil fire uker, jf. folketrygdloven § 4-5 tredje ledd. Det innebærer at dagpengemottakerne som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker, kan ta ferie i inntil fire uker med dagpenger. 

    Mange arbeidstakere vil til sommeren være i en situasjon hvor de har lite eller ingen feriepengeopptjening fra fjoråret. Stortinget har derfor bedt regjeringen om å innføre en midlertidig rett til feriepenger for dagpenger mottatt i 2020 og 2021, for utbetaling sommeren 2021 og 2022. Dette vil gjelde for dem som ikke har rett til fortsatt å motta dagpenger og samtidig ta ut ferie. Den midlertidige ordningen som er foreslått er som følger: 

    • Utbetalingen beregnes med 10,2 prosent av utbetalte dagpenger i beregningsperioden.
    • Beregningsperioden for utbetaling i 2021 settes til april-desember 2020. 
    • Utbetalingen gis til dem som har mottatt dagpenger minst 8 uker i beregningsperioden.
    • Maksimalt beløp settes til kr. 25 000. 
    • Utbetaling gis ikke til de som per 7. juni 2021 har rett til fire uker ferie med dagpenger, dvs. de som har vært permittert i mer enn 52 uker. 

    Personer som overstiger 52 uker dagpengeperiode etter 7. juni vil kunne ha rett til ferie med dagpenger i 2021, selv om de har mottatt feriepenger av dagpenger.

    Husk også at du har rett til feriepenger fra arbeidsgiver for tiden du var i arbeid i 2020.

  21. Det er adgang til å permittere lærlinger dersom grunnlaget for permittering er tilstede. Dersom virksomheten har en produksjon gjør at man kan gi en forsvarlig opplæring, bør lærlingen skjermes. Hovedregelen bør være at «lærlingen skal forlate bedriften sammen med siste fagarbeider».

    Virksomheter som har lærlinger har ansvar for å: 

    • Gi informasjon om permitteringer
    • legge til rette for at lærekontrakten kan utvides
    • at det eventuelt settes en ny sluttdato som fylkeskommunen godkjenner
    • å legge til rette for at fag- og svenneprøver kan avlegges på et senere tidspunkt
    • Fylkeskommunen har fortsatt et ansvar for lærlingers utdanning. Lærlinger har en lovbestemt rett til å fullføre sin utdanning. 

    Dagpenger til lærlinger videreføres for nye permitteringstilfeller til og med 30. juni 2021. Lærlinger som er innvilget dagpenger etter særreglene til og med 30. juni 2021, kan fortsette å motta dagpenger på disse vilkårene i 52 uker, men ikke lenger enn til og med 31. desember 2021.

    Som lærling kan du få 100 % av inntekten din under 152 027 kroner (1,5 G), og 62,4% av inntekten din mellom 152 027 kroner (1,5 G) og 608 106 kroner (6 G). 

  22. Hvis du er under utdanning eller opplæring har du som hovedregel ikke rett til dagpenger. Det er imidlertid innført en midlertidig ordning som gir rett til dagpenger i kombinasjon med utdanning eller opplæring. Denne ordningen gjelder fra 20. april 2020 til 1. juli 2021. Les mer om ordningen på NAV.

    Studenter som har mistet inntekt på grunn av koronapandemien, kan søke Lånekassen om å få et tilleggslån på 26 000 kroner. 40 prosent, tilsvarende 10 400 kroner, vil bli gjort om til stipend. Tilbudet skal gjelde studenter og voksne elever i videregående opplæring som kan dokumentere tapt inntekt som følge av pandemien.

    Det gjøres midlertidig unntak fra borteboerkravet for vårsemesteret 2021.Det betyr at de som flyttet hjem til foreldrene sine på grunn av koronasituasjonen, blir regnet som borteboer våren 2021. Man må være borteboer for å få lånet omgjort til stipend.

    Det gjøres midlertidig fritak for inntektsgrensen ut året for studenter som arbeider i helse- og omsorgssektoren, politistudenter og studenter som blir beordret til beredskapsarbeid gjennom Heimevernet eller Sivilforsvaret.

    For å ha rett til dagpenger må du ha hatt en arbeidsinntekt på minst 76 013 kroner (0,75 G) siste 12 månedene, eller 228 040  kroner (2,25 G) de siste 36 månedene. 

    Studenter har også krav på lønn fra arbeidsgiver fra du mottar permitteringsvarselet og til permitteringsfristen iverksettes. Studenter har også krav på lønn i arbeidsgiverperioden.

  23. Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan søke NAV om inntektssikring. Det er en midlertidig ordning til 28. februar 2021 som omfatter selvstendig næringsdrivende og frilansere med inntekt over 0,75G, i aldersgruppen 18-67 år, som har mistet hele eller deler av inntekten som følge av koronapandemien. Stortinget har bedt regjeringen forlenge ordningen med inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere til 1. oktober 2021 med sammenligningsgrunnlag 2019.

    Det gis ikke kompensasjon for redusert omsetning, men for redusert personinntekt fra virksomheten. Ordningen vil gi en dekning på 85 prosent for inntekt under 6 G regnet på årsbasis (om lag 600 000 kr). Det betyr at ordningen kan gi en utbetaling på maksimalt 40 000 kroner per måned før skatt. 

    Dersom du opprettholder noe av din næringsvirksomhet i søknadsperioden vil den gjenværende inntekten trekkes fra i ytelsen med 85 prosent, da det kun er tapet som erstattes. Ytelse gis fra og med dag 17 etter dokumentert inntektsbortfall, men ikke tidligere enn 30. mars 2020. Det vil ikke være mulig å kombinere maksimal ytelse med lønnsinntekt. Lønnsinntekt ved siden av ytelsen reduserer det mulige beregningsgrunnlaget til under 6 G, krone for krone. 

    Personer som har andre ytelser til livsopphold, slik som sykepenger, dagpenger mv. har ikke rett til den midlertidige ytelsen basert på den samme inntekten. 

    Du kan søke om kompensasjon for inntektstap. Du må søke etterskuddsvis måned for måned, og søknadsfristen for den gjeldende måneden utløper den etterfølgende måneden.   

    Du kan lese mer og søke her. (NAV)

    LES OGSÅ: Kompensasjonsordningen forlenges og trappes gradvis ned.

     

  24. EØS-borgere som bor og arbeider i Norge, vil på lik linje med norske borgere, få rett til dagpenger dersom de blir arbeidsløse eller permitterte i Norge og har arbeidet i Norge. Det stilles bl.a. vilkår om medlemskap, opphold i Norge, tap av arbeid, opptjent minsteinntekt og krav om å være reell arbeidssøker.  

    Merk at du som hovedregel må oppholde deg i Norge for å motta dagpenger, men at det finnes visse unntak fra dette. Du kan lese mer om dette på nettsiden til NAV.

    Vi viser til eget spørsmål og svar om grensependlere, under bolken om sykdom og karantene. 

  25. Nei, prinsippene er de samme som for utvelgelsen til permittering. Utgangspunktet er at ansiennitet er utvalgskriteriet. Ansiennitet kan bare fravikes hvis det er saklig grunn, for eksempel hvis det kun er en del av virksomheten som det lar seg gjøre å starte opp. 

     De ansatte skal så vende tilbake i jobb i den rekkefølgen de ble valgt ut til permittering, forutsatt at utvelgelsen var riktig. Arbeidsgiver kan ikke velge hvem som skal komme tilbake. Dersom arbeidsgiver velger de ansatte som koster bedriften minst, og ikke de ansatte som har krav på å komme tilbake først, tilsier dette at permitteringen var ulovlig. 

    Arbeidsgiver kan heller ikke hente inn vikarer eller innleide når fast ansatte er permittert, og/eller invitere ansatte til ulønnet vedlikeholdsarbeid eller liknende. I slike tilfeller risikerer arbeidsgiver ikke bare lønns- og erstatningsplikt, men også straff.

  26. Hvis arbeidsgiver sier deg opp gjelder normal oppsigelsestid. I oppsigelsestiden har du både arbeidsplikt og arbeidsrett, og du skal motta ordinær lønn.

    Merk også at arbeidsgivers oppsigelse av deg skal være saklig.Hvis du står i fare for å bli oppsagt, bør du kontakte Delta.

    Hvis du sier opp jobben din mens du er permittert har du 14 dagers oppsigelsestid. Når du har vært permittert i mer enn tre måneder, vil du i tariffbundne virksomheter normalt ha rett til å avslutte arbeidsforholdet på dagen.

Svar på ofte stilte spørsmål om endring i arbeidsoppgaver

  1. Som hovedregel ikke.  Imidlertid vil det være situasjoner der arbeidsgiver må vurdere om det er forsvarlig at arbeidstakere som ikke er immune mot koronaviruset, og som ikke tar imot tilbud om vaksine, kan fortsette å jobbe som før. Et eksempel vil være arbeidstakere som arbeider med sårbare pasienter. Risikoen må vurderes konkret og varierer med ulike arbeidsoppgaver, hvilke pasientgrupper du arbeider med, om pasientene allerede er vaksinerte mot koronaviruset, kvaliteten på smitteforebyggende rutiner og hvordan rutinene etterleves av deg som arbeidstaker. 

    Dersom det ikke er forsvarlig at du jobber med sårbare pasienter uten å ha tatt koronavaksinen, må det etableres ekstra beskyttelsestiltak. Alternativt må det vurderes om du under pandemien skal ha andre arbeidsoppgaver som ikke innebærer kontakt med sårbare pasienter.

    Vi viser også til eget spørsmål/svar under tema personvern:
    Kan arbeidsgiver pålegge meg å ta koronavaksinen?

  2. I krisesituasjoner som koronapandemien går arbeidsgivers rett til å lede, kontrollere og fordele arbeidet, det vil si styringsretten, lenger enn vanlig. Som følge av pandemien vil det kunne oppstå behov for omdisponering av deg til andre oppgaver enn du normalt utfører. Det må vurderes konkret om en slik omdisponering er saklig. Det må være fordi pandemien reelt utløser omdisponeringen. Det må også vurderes hvor stort avvik det er mellom oppgavene du normalt oppfører og dem som arbeidsgiver ønsker å omdisponere deg til.

  3. Dette er spørsmål om overtid og det er i utgangspunktet alminnelige overtidsregler som gjelder. Tillitsvalgte og eventuelt Arbeidstilsynet har adgang til å utvide grensene for overtid etter lovens alminnelige regler.

    I de aller fleste tariffområder ble rammene for overtidsbruk i mars 2020 utvidet i særskilt sentral avtale for 26 uker, men denne har utløpt og er ikke forlenget.

  4. Overtid skal betales etter loven og/eller tariffavtalens vanlige regler. Ved utstrakt bruk av overtid skal det sørges for kompenserende hvile.

  5. Turnusplanen/arbeidsplanen kan bli endret, men arbeidsgiver må drøfte den nye turnusplanen/arbeidsplanen med tillitsvalgte. De alminnelige fristene for endring av turnusplaner skal opprettholdes. Arbeidsgiver med påkommende behov må eventuelt benytte muligheten til å forskyve vakter eller bruke overtid i det enkelte tilfelle. 

  6. Opparbeidelse av avspasering skjer i henhold til eventuell fleksitidsordning på din arbeidsplass. Dersom det finnes slik ordning på din arbeidsplass, så er det ment som et gode for arbeidstakerne. Du har en daglig kjernetid der du må være på jobb. For øvrig ligger det i ordningens karakter at du skal kunne styre arbeidstiden selv, innenfor fleksitidsregelverkets rammer, som også skal være innenfor det lov- og tariffmessige. 

    Hvis du har plusstimer til avspasering, følger det normalt av ordningen på din arbeidsplass hvordan den skal avvikles. Vårt råd er at du setter deg inn i den. Når utgangspunktet er at ordningen er et gode for arbeidstakerne, som også i mange tilfelle krever avtale med de tillitsvalgte for å gi den tilstrekkelige fleksibilitet, så er utgangspunktet at arbeidsgiver ikke kan pålegge deg å avspasere. Dersom arbeidsmengden er synkende, kan du vurdere om dette er et alternativ du frivillig går inn på.

    Hvis arbeidsgiver vil nekte deg å avspasere plusstimer, fordi du legger inn et ønske om det, så følger det normalt av ordningen hvordan slik avspasering skal ordnes. I mange slike ordninger må avspaseringen avklares med leder. Hvis det er mye å gjøre i disse dager, kan det være saklig at arbeidsgiver ber deg om å vente med avspasering.

  7. Overtidsarbeid kan pålegges av arbeidsgiver dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Dersom du har avtalt med din arbeidsgiver at overtidstimer skal tas som arbeidsfri og dermed fått «overtid til avspasering», så må arbeidsgiver ha avtale med deg for avvikling. Det vil si at arbeidsgiver ikke kan pålegge deg å avvikle avspasering opparbeidet som følge av overtid.

  8. I forbindelse med koronautbruddet er det enkelte arbeidsgivere som forsøker å begrense hvilke tjenestesteder arbeidstakerne kan arbeide ved. Arbeidsgiver må foreta en grundig og saklig vurdering av hvordan spredningen av smitte kan begrenses, samtidig som helsepersonell i størst mulig grad kan fylle et kritisk behov for arbeidskraft. Det kan være saklig å avgrense tjenestested for dem som eksponeres for mye smitte.  

    For arbeidstakere med flere faste arbeidsforhold: 
    -    Arbeidsgiver kan ikke nekte arbeidstakere å jobbe i sin stilling hos en annen arbeidsgiver. Det er en bindende kontrakt mellom arbeidstaker og en annen arbeidsgiver. Dette må arbeidsgiver forholde seg til, med mindre det blir inngått en avtale med den andre arbeidsgiveren om noe annet.

    For tilkallingsvikarer: 
    -    En tilkallingsvikar har ikke plikt til å ta vakter hos en annen arbeidsgiver. Unntaket er de vaktene som allerede er avtalt. Poenget med å jobbe som tilkallingsvikar er å øke stillingsandelen og dermed inntekten. Dersom hovedarbeidsgiveren fyller opp den del av stillingen som arbeidstakeren ellers ville fylt hos sin andre arbeidsgiver, vil det ikke lenger være behov for tilkallingsvaktene. Hvis dette ikke er et alternativ, må det vurderes om arbeidet der arbeidstaker tar vakter kommer i konflikt med arbeidet hos fast arbeidsgiver.
    -    Hvis du eksempelvis jobber i butikk og tar tilkallingsvakter på en institusjon med mange korona-smittede, kan det være saklig at butikken nekter deg å ta tilkallingsvakter på institusjonen. 
    -    Hvis situasjonen er omvendt, og du jobber på en institusjon og tar tilkallingsvakter i butikk, kan det være saklig at institusjonen nekter deg å ta tilkallingsvakter i butikken dersom det er mange i risikogruppen på institusjonen. 
    -    Vi anbefaler at du går i dialog med din arbeidsgiver for å finne løsninger i sakens anledning som både er akseptable for deg og arbeidsgiveren din.

Spørsmål og svar på ofte stilte spørsmål om avlysning

  1. I utgangspunktet kan arbeidsgiver ikke avlyse dine avtalte ekstravakter. Det er inngått en bindende avtale om ekstravakt som du har rett til å fastholde. Det samme gjelder vikarer med jevnlige vakter. Du vil da ha rett på lønn for oppsatte vakter. I slike tilfeller bør arbeidsgiver tilby en annen form for arbeid i de avtalte vaktene. Du har plikt til å stille sin arbeidskraft til disposisjon.

    I januar 2019 ble det inngått enighetsprotokoll med KS om arbeidsgivers betalingsplikt ved avlyst ekstravakt for deltidsansatte. I denne ble det slått fast at hvis det er inngått avtale om ekstravakt med et start- og sluttidspunkt og denne blir avlyst, så har medlemmet i utgangspunktet krav på betaling for hele vaktens lengde. Dette er i samsvar med alminnelig avtalerett – arbeidstaker har forpliktet seg til å dra på jobb, og arbeidsgiver har forpliktet seg til å betale for vakten. Arbeidsgiver kan ikke lenger henvise til KS HTA § 12.3 om at tilkallingsvikaren kun skal lønnes for 2, eventuelt 4 timer, hvis arbeidsgiver har avlyst vakten.

    Et generelt forbehold om avlysning fra arbeidsgivers side vil ikke stå seg rettslig. Hvis arbeidsgiver derimot har inntatt et helt spesifikt korona-forbehold, må det vurderes konkret om det står seg. Alle andre muligheter, slik som å gi deg andre oppgaver, skal brukes før det eventuelt helt spesifikke korona-forbeholdet brukes til avlysning. 
     

  2. Tiltredelsen, det vil si dagen du begynner på jobb, markerer skillet mellom avtalerett/heving og arbeidsforhold/oppsigelse. Hvis arbeidsforholdet ikke er tiltrådt, så kommer arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler og oppsigelsesfrister dermed ikke til anvendelse. Unntak gjelder for ekstravakter som har en stillingsprosent i bunn, eller som stadig tilkalles, slik at det her skal tenkes i retning av et løpende arbeidsforhold.

    For deg som ikke har tiltrådt, blir spørsmålet om det er avtalerettslig adgang til heving. Hvis det skal heves, må det begrunnes godt hvorfor det er nødvendig, slik at det kan vurderes konkret om dette er bristende forutsetninger. 

Svar på ofte stilte spørsmål om oppsigelse og konkurs

  1. Nei. Arbeidsmiljøloven § 15-4 stiller krav om personlig overlevering eller rekommandert sending av oppsigelse. Dette gjelder selv om arbeidssituasjonen har endret seg på grunn av korona ved at du jobber på hjemmekontor. Vi er kjent med at arbeidsgiversiden argumenterer for at det finnes en adgang til å si opp arbeidstakere på e-post. Dette mener Delta at det ikke er rettslig grunnlag for. Ta kontakt med din tillitsvalgt eller regionskontor/Delta Direkte om dette skjer deg.

  2. En oppsigelse må være saklig begrunnet for å være gyldig. Om koronasituasjonen utgjør saklig grunn for oppsigelse må vurderes konkret i hver enkelt sak. I motsetning til permittering, som er forbeholdt midlertidige situasjoner, vil en oppsigelse være permanent. Det stilles derfor større krav til blant annet hvem som kan sies opp og hvorfor. Dersom du tror du kommer til å bli oppsagt, eller virksomheten din skal nedbemanne, bør du ta kontakt med din nærmeste tillitsvalgt eller Delta Direkte.

  3. Gjennom lønnsgarantiordningen kan du få dekket tapt lønn med opptil 2 ganger grunnbeløpet (grunnbeløpet gjeldende frem til 1. mai 2020 er 99 858). Det er også bare tapt lønn for inntil 6 måneder og som har forfalt de siste 12 månedene før konkursen som dekkes. Lønnsgarantien vil kunne dekke krav på lønn frem til én måned etter konkursåpning, og feriepenger for samme år eller året før konkursen. Det betyr at arbeidstakere med oppsigelsestid på mer enn en måned ikke får dekket lønnstap for hele oppsigelsestiden.

    Se her for mer informasjon om lønnsgarantiordningen.

    For å sikre deg inntekt fremover er det sentralt at du melder deg arbeidssøkende og søker dagpenger.

Svar på ofte stilte spørsmål om midlertidig ansettelse og stillingsutvidelse

  1. Ja. Det vil være lovlig å midlertidig ansette helsepersonell som brukes som vikar som følge av smitteutbrudd. Det er også lovlig å ansette vikarer for ansatte som er fraværende på grunn av sykdom, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) bokstav b).

    Dersom det blir økt behov for ansatte på jobb eller i beredskap som følge av fare for smitte eller et smitteutbrudd, vil det gi adgang til lovlig midlertidig ansettelse med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) bokstav a) om arbeidets karakter. Det er et vilkår at arbeidsoppgavene har et tidsbegrenset preg og skiller seg fra det som ellers løpende utføres hos arbeidsgiver, eller det er markert økt arbeidsmengde som gir arbeidsgiver midlertidig behov for mer arbeidskraft.

  2. Kravet til at du må ha hatt «sammenhengende» ansettelse innebærer at ansettelsesforholdet ikke skal være uavbrutt. Et avbrudd, det vil si pause mellom vakter, betyr ikke at du automatisk mister retten til fast stilling. Mindre avbrudd mellom to midlertidige ansettelsesforhold må derimot kunne tolereres. Dersom du har arbeidet sammenhengende før og etter et avbrudd vil det ikke ha betydning for kravet til sammenhengende ansettelse. Hvis meningen er å opprettholde arbeidsforholdet etter avbruddet, vil det være gode grunner til å hevde at du ikke har et avbrudd av betydning. 

    Dersom avbruddet blir langvarig må det gjøres en totalvurdering. Rettspraksis har lagt til grunn at avbrudd på opptil 16 uker i noen tilfeller ikke har betydning for retten til fast ansettelse etter3/4-årsregelen. Det må uansett gjøres en konkret vurdering av om kravet til «sammenhengende ansettelse» er oppfylt.

  3. Dersom du er deltidsansatt og jobber ekstra i en periode på 12 måneder kan du få rett til utvidet stilling. Det forutsetter at du har jobbet jevnlig i 12 måneders-perioden. Vurderingen gjøres når du når 12 måneder. Det skal gjøres en skjønnsmessig vurdering av om du har jobbet jevnlig. Det er ikke fastsatt en grense for hva som avbryter jevnligheten, men uttalt at det går en grense når vaktene er fordelt sporadisk i perioden. Vaktene må ikke være jevnt fordelt – men minimum en vakt hver måned. For de som arbeider i en stor fast stilling og tar ekstravakter, vil det kunne tillates større spredning mellom ekstravaktene. Dette gjelder også under pandemien.

    Hvis du har jobbet jevnlig i mer enn ett år, kan arbeidsgiver anføre at det ikke lengre er behov for merarbeidet under henvisning til koronautbruddet og eksempelvis nedgang i virksomhetens totale arbeidsmengde. Det må vurderes konkret om arbeidsgivers argumentasjon står seg og du bør kontakte din tillitsvalgte eller ditt regionkontor i denne situasjonen. 

  4. For vikarer som er ansatt som tilkallingsvikar vil det være en betalingsplikt for allerede avtalte vakter. Dette har vi skrevet mer om i et annet spørsmål/svar.

    For vikariater som er inngått for en lengre periode må det foretas en konkret vurdering etter de ordinære oppsigelsesreglene. En arbeidsavtale som vikar er en forpliktende arbeidsavtale for et bestemt tidsrom for å erstatte en medarbeider som er midlertidig fraværende. Dette behovet faller bort fordi arbeidsplassen stenges. Det vil kunne være saklig grunnlag å gå til oppsigelse så lenge det foretas en vurdering etter arbeidsmiljøloven § 15-7 (2). 

    I de tilfeller det er inngått vikaravtale og du ikke har tiltrådt stillingen vil det være en viss mulighet for å heve arbeidsavtalen. 

Svar på ofte stilte spørsmål om personvern

  1. Arbeidsgiver kan ikke pålegge deg å ta vaksine. Et slikt pålegg har ikke hjemmel i arbeidsgivers styringsrett. I Norge er hovedregelen at vaksiner mot smittsomme sykdommer gis som et frivillig tilbud, men med anbefaling om å følge vaksinasjonsprogram. 

    Myndighetene kan påby vaksinering for hele eller deler av befolkningen når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom. Det foreligger per nå ikke forslag til påbud om koronavaksinering fra myndighetenes side.

    Det å ikke ta vaksinen kan unntaksvis medføre at arbeidsgiver får et saklig behov for å omdisponere din arbeidskraft under pandemien.

    Vi viser til eget spørsmål/svar: Kan arbeidsgiver pålegge meg andre arbeidsoppgaver dersom jeg ikke ønsker å ta koronavaksinen? 

  2. Informasjon om du har tatt koronavaksine er en helseopplysning og en sensitiv personopplysning. Arbeidsgiver kan ikke kreve å få slik informasjon uten å ha et rettslig grunnlag. Arbeidsgiver må derfor for det første gjøre rede for hva det rettslige grunnlaget er. I tillegg må det være helt nødvendig for arbeidsgiver å vite dette, vurdert opp mot den jobben du utfører. I denne vurderingen er det helserisikoen for dem rundt deg hvis du ikke er koronavaksinert, som vil være sentral. Derfor kan vurderingen av om arbeidsgiver kan kreve å få slik informasjon variere internt i en virksomhet også, avhengig av de arbeidsoppgavene som er på den enkelte arbeidsplass/avdeling.

    Arbeidsgiver kan også be om ditt samtykke til å informere om du er vaksinert. Da skal det være helt frivillig for den enkelte om den ønsker å opplyse om vaksinering eller ikke.

    Videre anbefaler Delta at det kreves å få en redegjørelse for hvordan blir informasjonssikkerheten ivaretatt hvis det samles inn opplysninger om hvem som er vaksinert. Det gjelder både hvordan opplysningene lagres, hvem som har tilgang til opplysningene, og hvor lenge det lagres. 

  3. Arbeidsgivers pålegg til arbeidstakere om medisinsk testing er et kontrolltiltak etter arbeidsmiljøloven kapittel 9. Arbeidsgiver har plikt til å drøfte både behovet for, og gjennomføringen av kontrolltiltaket, med de tillitsvalgte før det iverksettes. Formålet med drøftelsene er å komme frem til løsninger som i størst mulig grad begrenser inngrepet i arbeidstakernes personlige forhold i forbindelse med etablering og gjennomføring av kontrolltiltak. Behovet for kontrolltiltaket skal også jevnlig vurderes. 

    Videre er reglene strenge for å iverksette og gjennomføre et slikt kontrolltiltak. Tiltaket kan kun gjennomføres «når det følger av lov eller forskrift» eller «når arbeidsgiver finner det nødvendig for å verne liv eller helse». 

    Med hjemmel i Covid-19-forskriften kan enkelte arbeidsgivere pålegge enkelte arbeidstakere testing. Arbeidstakere på fly, godstog og skip, som starter arbeidet sitt i Norge og som reiser til et område med karanteneplikt, er unntatt innreisekarantene i både arbeidstiden og fritiden i Norge så lenge de følger et strengt testregime. Dette testregimet er arbeidsgiver ansvarlig for.

    Dersom det ikke foreligger en slik særregulering, kan arbeidsgiver pålegge ansatte å ta koronatest når arbeidsgiver finner det «nødvendig for å verne liv eller helse». Nødvendighetskriteriet er ment å tolkes snevert. Det er ikke tilstrekkelig at arbeidsgivere pålegger testing av sine arbeidstakere kun med det formål å hindre koronasmitte. Pålegg om koronatest skal kun brukes når det er helt nødvendig med en koronatest. Faren må være alvorlig og fremstå som konkret, nærliggende og sannsynlig. Begrepet «liv eller helse» omfatter fare for både arbeidstakeren selv, andre arbeidstakere og tredjeperson, som for eksempel pasienter eller brukere i risikogruppen. For arbeidsgivere innen helse- og omsorg kan denne hjemmelen til å pålegge koronatest være særlig aktuell. 

    Vurderingen av om koronatest kan pålegges av arbeidsgiver må gjøres på bakgrunn av en konkret helhetsvurdering. Relevante momenter i vurderingen kan være den konkrete risikoen ved den enkelte virksomhet, de forholdsregler som er iverksatt av virksomheten, smittetrykket i regionen og virksomhetens art. For en produksjonsbedrift vil det være tvilsomt om det vil være saklig grunn til å pålegge koronatesting. For et sykehus, sykehjem eller liknende virksomheter som omgås folk i risikogruppene jevnlig vil vurderingen kunne stille seg annerledes.

    Merk også at det er forskjell på en koronatest som arbeidsgiver pålegger, kontra den som arbeidsgiver oppfordrer til, men som tas med arbeidstakers samtykke. Hvis partene i arbeidsforholdet er enige om at testing er hensiktsmessig, og arbeidstaker dermed samtykker, så er dette helt greit. 

  4. Koronatest som skjer på arbeidsgivers initiativ, enten det er ved arbeidsgivers pålegg eller med arbeidstakers samtykke, bør legges til arbeidstiden. Dersom det ikke er mulig å teste seg i arbeidstiden, vil tiden testingen tar, samt reise til og fra, være arbeidstid. Dette skal kompenseres. Delta oppfordrer til at det på den enkelte arbeidsplass søkes løsninger som er hensiktsmessige. Delta forutsetter at de tillitsvalgte involveres i dette. Delta forutsetter også at arbeidstaker ikke får økte kostnader som følge av testingen.

  5. Det er ingen generell adgang for arbeidsgiver til å pålegge bruk av munnbind. Arbeidsgiver har en plikt til å vurdere risikoen for smitte på arbeidsplassen, og skal iverksette passende tiltak for å forhindre at de ansatte blir smittet eller at de utgjør en smitterisiko. Omfanget av tiltak vil avhenge av hvilken type arbeid du skal utføre og om du har en jobb hvor du har kontakt med andre. Arbeidsgiver bør i tillegg forholde seg til de smitteforebyggende tiltak på arbeidsplassen som følger av gjeldende anbefalinger fra Folkehelseinstituttet.

    I noen kommuner, slik som Oslo og Bergen, er det innført påbud om bruk av munnbind på kollektivtransport og innendørs på offentlig sted (butikker, kjøpesentre, serveringssteder og restauranter etc.), der man ikke kan opprettholde minst 1 meter avstand. Påbudet gjelder uavhengig av hva arbeidsgiver pålegger, men arbeidsgiver kan i tillegg gi pålegg til sine ansatte i tråd med myndigheters påbud.  

    LES OGSÅ: Delta krever at førstelinja må få gratis munnbind

  6. Ja, du er som arbeidstaker pliktig å informere arbeidsgiver om du har testet positivt for koronaviruset eller mistenker at du er smittet.  

  7. Arbeidsgiver kan ikke spørre konkret om noen i din husstand er smittet eller har utvist symptomer, men de kan spørre på generelt grunnlag for å kartlegge om arbeidstakere har vært i nærkontakt med personer som er smittet.  

  8. Myndighetene har uttalt at arbeidsgiver bør ha et system for å kartlegge om arbeidstakere som har pasientnært arbeid, har vært eksponert for koronasmitte eller vært på utenlandsreise siste 10 dager.

    Hvis du er helsepersonell som har pasientnært arbeid, kan arbeidsgiver spørre om du i løpet av de siste 10 dagene har hatt besøk i ditt hjem fra karantenepliktige land. Du bør på forhånd ta dette opp med arbeidsgiver, slik at det kan tas nødvendige forholdsregler for å unngå økt risiko for overføring av smitte. Har du ikke gitt beskjed på forhånd bør du uansett snarest varsle arbeidsgiver om besøket for å vurdere eventuell risiko og tiltak.

Svar på ofte stilte spørsmål om ferie og korona

  1. For å ha rett til utsatt ferie, stiller ferieloven et krav om arbeidsuførhet. 

    Ved påvist korona eller mistanke om smitte, er det opplagt at dette medfører arbeidsuførhet.

    For dem som er i karantene som nærkontakt og liknende, uten symptomer, er det ikke like opplagt. Karantene likestilles likevel trolig med arbeidsuførhet og gir trolig rett til utsatt ferie, dersom det ikke er mulig å utføre arbeid hjemmefra. Hvis det er mulig med arbeid hjemmefra, bør arbeidsgiver og arbeidstaker søke en praktisk løsning for begge parter.

    Merk at utgangspunktet for karantene er omvendt for dem som bevisst har brutt myndighetenes reiseråd og dermed kommer i innreisekarantene. Det er reiserådene på utreisetidspunktet som er avgjørende for vurderingen. Hvis myndighetene frarådet reise til det aktuelle området på utreisetidspunktet, og du skal i innreisekarantene, har du ikke rett til sykepenger og er i ferielovens forstand heller ikke å regne som «arbeidsufør». Hvis myndighetenes råd endrer seg mens du er utenlands, er vi tilbake i situasjonen som omtales i avsnittet over.

    Hvis du kommer i karantene og vil utsette ferien, skal kravet og legeerklæringen fremsettes senest siste arbeidsdag du skal ha før ferien. Hvis du blir syk i ferien, må kravet og legeerklæringen etter ferieloven fremsettes når arbeidet gjenopptas, men under en pandemi vil det være ryddig å varsle så snart som mulig. Dette blir spesielt viktig dersom det er mulig med arbeid hjemmefra. 

  2. Dagpengemottakere som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker kan ha feriefravær i inntil fire uker, jf. folketrygdloven § 4-5 tredje ledd. Det innebærer at dagpengemottakerne som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker, kan ta ferie i inntil fire uker med dagpenger. 

    Mange arbeidstakere vil til sommeren være i en situasjon hvor de har lite eller ingen feriepengeopptjening fra fjoråret. Stortinget har derfor bedt regjeringen om å innføre en midlertidig rett til feriepenger for dagpenger mottatt i 2020 og 2021, for utbetaling sommeren 2021 og 2022. Dette vil gjelde for dem som ikke har rett til fortsatt å motta dagpenger og samtidig ta ut ferie. Den midlertidige ordningen som er foreslått er som følger: 

    • Utbetalingen beregnes med 10,2 prosent av utbetalte dagpenger i beregningsperioden.
    • Beregningsperioden for utbetaling i 2021 settes til april-desember 2020. 
    • Utbetalingen gis til dem som har mottatt dagpenger minst 8 uker i beregningsperioden.
    • Maksimalt beløp settes til kr. 25 000. 
    • Utbetaling gis ikke til de som per 7. juni 2021 har rett til fire uker ferie med dagpenger, dvs. de som har vært permittert i mer enn 52 uker. 

    Personer som overstiger 52 uker dagpengeperiode etter 7. juni vil kunne ha rett til ferie med dagpenger i 2021, selv om de har mottatt feriepenger av dagpenger.  

    Husk også at du har rett til feriepenger fra arbeidsgiver for tiden du var i arbeid i 2020. 

  3. Etter ferieloven har du krav på å få utbetalt feriepenger i stedet for lønn når du har ferie. Du har krav på å få utbetalt feriepenger som du har opptjent i fjor og disse skal utbetales uten skattetrekk, fordi skattetrekket skjedde i fjor. Feriepenger skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferie, men du kan også kreve at feriepengene utbetales senest 1 uke før ferien tar til. De fleste arbeidsgivere utbetaler feriepenger i juni i stedet for lønn. Dette er imidlertid ikke hovedregelen etter ferieloven, men ordningen blir akseptert fordi den er praktisk. Vi foreslår at du går i dialog med arbeidsgiver om hvordan feriepengeutbetalingen håndteres.

    Hvis du er permittert og skal avvikle ferie, må du gi beskjed til NAV på meldekortet om dette. vi viser til eget spørsmål svar om rettigheter til feriepenger/dagpenger fra NAV for de permitterte.

  4. Arbeidsgiver kan avlyse eller endre din fastsatte ferie dersom dette er nødvendig på grunn av «uforutsette hendinger» som medfører «vesentlige driftsproblemer», og det ikke kan skaffes stedfortreder, jf. ferieloven § 6 nr. 3 (1). Merk at Koronasituasjonen i seg selv ikke er en uforutsett hendelse, men at situasjonen etter en konkret vurdering kan utløse en slik uforutsett hendelse. Eksempelvis dersom et område i landet som ikke har hatt smitte plutselig får en hel del, slik at helsepersonellet trengs på kort varsel. 

    Arbeidsgiver plikter å drøfte en eventuell endring av ferien før beslutning fattes. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av tillitsvalgte i drøftingen. Arbeidstaker kan være berettiget til erstatning for merutgifter som følge av omlegging av ferien.

    Jo lengre tid som har gått siden det ble kjent at korona kunne skape store konsekvenser, dess mer skal det til for at virksomheter kan påberope at korona har skapt en uforutsett hendelse. 

  5. Du kan kreve erstatning for utgifter du ikke får refundert, samt for merkostnader, som følger av arbeidsgivers avlysning, endring eller omlegging av ferien. Forutsetningen er at utgiftene kan dokumenteres. Det er viktig at du orienterer arbeidsgiver om hvilke utgifter som vil påløpe ved en avlysning eller endring av ferien under drøftingene. Ellers kan du kun kreve dekket de utgiftene som fremstår som nærliggende følge av omleggingen.

    Vilkårene for endring av allerede fastsatt ferie er strenge, og det må foretas en konkret vurdering av om vilkårene er oppfylte. Behovet for bemanning vil kunne tilsi avlysning eller endring av ferien, men det er også viktig å minne partene om at denne situasjonen vil kunne pågå over lengre tid, og at arbeidstakernes behov for hvile og rekreasjon også vil være nødvendig for å tåle ekstrabelastninger som vil kunne komme. 

    Det er ikke noe i veien for at du og arbeidsgiver inngår avtale om å utsette ferien. Ved en slik avtale er det ikke gitt at du kan kreve erstatning for merutgifter fra arbeidsgiver og dette bør i så fall være en del av avtalen. Alternativt kan du undersøke med ditt reiseforsikringsselskap om dine rettigheter ved avlysning eller endring av fastsatt ferie. 

  6. Dersom arbeidsgiver ønsker å fastsette ferie på annen måte enn vanlig på grunn av den nåværende situasjonen, gjelder ferielovens alminnelige regler. Du har krav på at 3 uker skal tas mellom 1. juni og 30. september. Arbeidsgiver som ensidig fastsetter ferien skal som utgangspunkt varsle deg om når ferien skal tas ut senest 2 måneder før ferien tar til.  Arbeidstakere med rett til ekstraferie (de som blir 60 år i løpet av 2021) har rett til å bestemme uttaket selv, samlet eller en eller flere dager om gangen hvis ikke noe annet er avtalt med arbeidsgiver. Bestemmer du selv når du skal ta ut senioruka, må du varsle arbeidsgiver innen 2 uker.

  7. Det er arbeidsgivers ansvar at ferie avvikles i løpet av året og arbeidsgiver bør være aktiv i ferieplanleggingen.

    Hvis du ligger an til å ha feriedager til gode, kan du avtale med arbeidsgiver at inntil 12 virkedager (2 uker) overføres til neste år.

    Hvis du ikke får slik avtale, så vil du fortsatt ha rett til å overføre samtlige feriedager til neste år. Dette fordi arbeidsgiver da bryter ferielovens bestemmelser ved å ikke sørge for at du har avviklet ferien i løpet av året. Jo nærmere slutten av året du kommer uten at arbeidsgiver planlegger ferie, dess riktigere blir det at ferie overføres og ikke bes avviklet. Arbeidsgiver som ensidig fastsetter ferie skal i utgangspunktet varsle deg om uttak senest 2 måneder før ferien tar til.

    Det beste er uansett at du og arbeidsgiver har dialog om og planer for ferieavviklingen, samt hva som skal overføres og hva som skal tas i år. 

  8. Helseberedskapsloven angir at helsepersonell i kommunal-, fylkeskommunal- og statlig sektor pålegges å stille seg til disposisjon dersom behovet for bistand er tilstrekkelig. Dersom Helsedirektoratet benytter seg av fullmaktene etter loven, vil det kunne foreligge hjemmel i lov til å nekte arbeidstakers reiser på fritiden. 

    LES OGSÅ: Skjerpede råd for deg som jobber i helsevesenet etter utenlandsreise.

  9. Arbeidsgiver må kunne utbetale feriepengene når du skal avvikle ferie. Feriepenger er penger som du har tjent opp i fjor og som utbetales i år. Dersom arbeidsgiveren din har problemer med å betale ut feriepengene, kan den søke lån gjennom den statlige garantiordningen for lån fra finansforetak. Der garanterer staten for 90 prosent av lånebeløpet, og bedriftene vil kunne få lånt midler til å dekke feriepengene. Garantiordningen gjelder for lån innvilget innen utgangen av 30. juni 2021.

    På generelt grunnlag vil vi advare mot å inngå avtaler om betalingsutsettelse av feriepenger. Et minstevilkår for å inngå slike avtaler må være at bedriften forplikter seg til å utbetale feriepenger og vil søke lån fra den statlige lånegarantien som er etablert. 

    Dersom arbeidsgiver ikke betaler ut feriepenger til sine ansatte, vil arbeidstakerne kunne begjære virksomheten konkurs, og dermed få dekket sine feriepengekrav gjennom lønnsgarantiordningen. Ta kontakt med tillitsvalgt eller Delta hvis du opplever at arbeidsgiver signaliserer at den vil ha problemer med å betale lønn eller feriepenger. 

  10. Arbeidsgivere kan i kraft av sin styringsrett i utgangspunktet ikke nekte deg å reise utenlands i din ferie og på din fritid. Vi befinner oss imidlertid i en pandemi og det kan følge av myndighetenes råd at du skal i karantene ved hjemkomst.

    Vårt råd er at du søker dialog med din arbeidsgiver før utenlandsreiser, for å få kartlagt hvordan det eventuelt kan løses at du må i karantene ved hjemkomst når du egentlig skulle tilbake på jobb. 

    Sjansen er større for at du finner gode løsninger med arbeidsgiver for bruk av ekstra ferie, hjemmekontor, avspasering eller ulønnet permisjon i den etterfølgende karanteneperioden, dersom du har snakket med arbeidsgiver i forkant. 

    Delta oppfordrer uansett sterkt til at du følger reiserådene fra UD og helsemyndighetene til enhver tid.

    Utenriksdepartementet fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land. Rådet gjelder foreløpig til 15. mai 2021. 

    Grensen er for tiden i praksis stengt. Vi viser til egne spørsmål og svar om innreisekarantene, samt for dem som bor utenfor Norge men jobber her. 

  11. Myndighetene har uttalt at arbeidsgiver bør ha et system for å kartlegge om arbeidstakere som har pasientnært arbeid, har vært eksponert for koronasmitte eller vært på utenlandsreise siste 10 dager.

    Hvis du er helsepersonell og har pasientnært arbeid i jobben din, kan arbeidsgiver spørre deg om du har vært i utlandet i løpet av de siste 10 dager. 

Svar på ofte stilte spørsmål om sykdom

  1. Du kan benytte egenmelding i tre dager ved symptomer på koronasmitte. Dersom det ikke er avtalt å gi utvidet rett til egenmelding, kan arbeidsgiver kreve legeerklæring fra fjerde dag. For å benytte seg av egenmeldingsordningen må arbeidstaker ha arbeidet hos arbeidsgiver i minst to måneder.

    Frilansere og selvstendig næringsdrivende må også ha sykmelding fra lege for å ha rett til sykepenger fra fjerde dag i folketrygden. Retten til sykepenger fra fjerde dag for selvstendige næringsdrivende og frilansere gjelder fortsatt bare for sykefravær som skyldes koronapandemien. 

  2. Dersom du må være borte fra arbeidet på grunn av koronasmitte eller mistanke om koronasmitte, har du rett til sykepenger. Er du i karantene på grunn av mistanke om koronasmitte, og du ikke kan utføre arbeidet ditt som en følge av karantene, har du rett til sykepenger. 

    Du kan nektes sykepenger hvis du bevisst bryter myndighetenes reiseråd og må i karantene når du kommer tilbake til Norge. Det er reiserådene på utreisetidspunktet som er avgjørende for om du kan bli nektet sykepenger. 

    For mer utfyllende informasjon, viser vi til egne spørsmål og svar om hva rettighetene er ved ulike varianter av karantene: smittekarantene, ventekarantene, reisekarantene. 

  3. Alle pasienter som trenger sykemelding blir nå oppfordret til å kontakte legen på telefon – uavhengig av hva det gjelder. Legen vurderer deretter om det er nødvendig med personlig oppmøte.
    Under pandemien godtar NAV sykmeldinger uten personlig fremmøte, uavhengig av pasientens diagnose. Det samme gjelder andre typer legeerklæringer. Legen vurderer om det er faglig forsvarlig å skrive sykmelding eller legeerklæring uten personlig frammøte. Les mer på NAVs sider: 

    Les mer på NAVs sider

  4. Dersom det foreligger en gyldig sykemelding har arbeidsgiver plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden er de første 16 dagene du er syk. Dersom du er sykemeldt på grunn av koronasmitte har NAV nå laget en løsning der arbeidsgiveren får igjen penger fra dag 4 fra NAV. Arbeidsgiver må fortsatt betale de 16 dagene, så får de senere refusjon for de 4 første dagene.

    Merk at sykepenger fra arbeidsgiveren bare ytes for dager som det skulle vært utbetalt lønn for. 

  5. Reglene for omsorgspenger har endret seg flere ganger på grunn av koronasituasjonen. I 2021 gjelder foreløpig dette:

    •    Alle foreldre har 20 omsorgsdager hver fra 1. januar Forutsetningen er at familien har ett eller to barn som ikke har fylt 12 år i løpet av kalenderåret. Hvis familien har tre barn eller flere som ikke har nådd aldersgrensen, økes antall dager til 30.
    •    Som selvstendig næringsdrivende eller frilanser må du selv dekke totalt 10 dager før du kan få utbetaling fra NAV.
    •    Dersom det kommer lokale utbrudd og stengninger etter at kvoten er brukt opp, får foreldre flere omsorgsdager. 
    •    Dersom kvoten er brukt opp må du be skolen eller barnehagen om å bekrefte at skolen/trinnet/klassen/barnehagen er stengt, eller at barnet er satt i karantene. Dette må gjøres skriftlig, og bør komme fra rektor eller barnehagen per e-post. Denne bekreftelsen skal foreldrene levere til arbeidsgiver. Deretter forskutterer arbeidsgiver pengene og krever refusjon av folketrygden.  

    Retten til omsorgspenger gjelder ikke de som har en ektefelle eller partner som ikke er yrkesaktiv.  

    For mer informasjon, se NAV sine nettsider.

  6. Omsorgsdager kan bare brukes av medisinske grunner. Det er i disse dager en lav terskel for at barn med symptomer på luftveisinfeksjon bes om å være hjemme. De skal holdes hjemme til et døgn etter symptomfrihet. 

    Retten til omsorgspenger gjelder ikke de som har en ektefelle eller partner som ikke er yrkesaktiv. 

  7. I utgangspunktet har du arbeidsplikt som før. Dersom du er i en risikogruppe, og i åpenbar fare for å bli livstruende syk, så kan du ikke pålegges å utsette deg for denne risikoen. Det er naturlig å ha dialog med arbeidsgiver for å finne løsninger på dette. 

    Du bør informere arbeidsgiver dersom du har mistanke om at du er eksponert for smitte. 

    Hver konkret sak må vurderes for seg med utgangspunkt i hvor farlig sykdommen er for deg og dem du omgås i ditt arbeidsmiljø, og hvor stor risikoen for smitte faktisk er. Arbeidsgiver er ansvarlig for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det bør tas opp hvordan smitte kan forhindres med bruk av smittevernutstyr.

  8. Arbeidsstedet ditt er regulert i arbeidsavtalen. Hvis det er oppgitt en spesifikk lokasjon der, så er også dette i utgangspunktet arbeidsstedet under pandemien. Det er opp til arbeidsgiver å ta stilling til om det skal pålegges eller legges til rette for arbeid hjemmefra, dersom du ikke har dette nedfelt i kontrakt eller administrative retningslinjer.

    Hvis du ønsker å jobbe hjemmefra, kan du ta det opp med din arbeidsgiver og vise til hvorfor dette er et behov (eks. risikogruppe, økt smitte, reise med kollektivtransport, parkeringsmuligheter). 
    Arbeidsgiver må da forsøke å finne løsninger som tar høyde for ditt saklige behov. Hvis arbeidet over tid skal skje hjemmefra, bør det vurderes avtale om hjemmekontor. 

    Dersom det i din kommune eller nasjonalt innføres påbud om bruk av hjemmekontor for arbeidstakere med oppgaver som ikke krever fysisk oppmøte hele/deler av arbeidsuken, må arbeidsgiver innføre retningslinjer som sikrer ivaretakelse av påbudet.   

  9. Det er i utgangspunktet ikke noen særskilte rettigheter for dem som bor sammen med de som er særlig sårbare. Vi anbefaler at du tar kontakt med fastlegen for å få råd ut ifra deres konkrete situasjon og deretter arbeidsgiver. Arbeidsgiveren din bør legge til rette for arbeid hjemmefra eller andre former for beskyttende tiltak hvis det er mulig.

Svar på ofte stilte spørsmål om karantene og korona

  1. Du skal isoleres dersom du har fått påvist korona eller er i smittekarantene og utvikler symptomer. Mer informasjon om isolasjon finner du her på helsenorge.no.

    Du har rett til sykemelding under isolasjonen. 

  2. Du skal i smittekarantene hvis du har vært tilstrekkelig nærme en smittet de siste 48 timene før vedkommende fikk symptomer. Du skal i ventekarantene hvis du er i samme husstand som en i smittekarantene. Mer informasjon om smittekarantene og ventekarantene finner du her:

     

    Du kan ha rett til sykemelding selv om du er frisk under karantenen. Dette avhenger av om arbeid kan gjøres hjemmefra eller ikke. Hvis det er mulig å utføre arbeidet hjemme under karantenen, bør arbeidsgiver og arbeidstaker søke en praktisk løsning for begge parter slik at sykemelding unngås. Hvis det ikke er mulig å utføre arbeidet hjemme, så har du trolig rett til sykemelding.

    Hvis barnet ditt er i karantene, men ikke du, kan du bruke omsorgsdager. For mer informasjon om antall dager per år, viser vi til eget spørsmål/svar. 


  3. Dersom du skal i karantene på grunn av utenlandsreise må det vurderes konkret om du har rett til sykepenger. Reisen må være i tråd med myndighetenes reiseråd på utreisetidspunktet. Hvis du reiser ut i strid med reiserådene, kan du ikke påregne sykepenger ved karantene etter hjemkomst. Hvis rådene endrer seg mens du er utenlands, kan det stille seg annerledes. 

    For tiden er grensen i praksis stengt, og du kan ikke belage deg på sykepenger etter en utenlandsreise. 

    Du bør avklare med arbeidsgiveren din FØR utenlandsreisen hvordan det skal løses når du kommer tilbake i en eventuell karantene under denne pandemien:

    • Hvis avklaringer er gjort med arbeidsgiver før avreise, vil disse føringene styre hvordan en eventuell karantene løses. 
    • Hvis avklaringer ikke er gjort med arbeidsgiver og du ikke har rett til sykepenger, må du straks ta kontakt med arbeidsgiver for å se hvordan arbeidsgiver kan være villig til å løse dette. Du må påregne å bruke resterende ferie eller avspasering, og attpåtil ta ulønnet permisjon.

     

    Fra 1. april 2021 må innreisende til Norge (også norske borgere) fremvise attest på negativ koronatest tatt 24 timer før ankomst. De som kan fremvise negativ test ved ankomst, er likevel omfattet av plikten til å gjennomføre innreisekarantene. For mange betyr det at de må være på karantenehotell på første ankomststed i hele karanteneperioden. Det gjelder blant annet alle som har vært på en unødvendig reise. Alle fritidsreiser anses som unødvendige med mindre de er begrunnet i sterke velferdshensyn. Dersom det foreligger negativ test, tatt minst 7 døgn etter ankomst, opphører plikten til innreisekarantene. 

  4. Etter råd fra helsemyndighetene har regjeringen besluttet å innføre svært strenge regler for hvem som får reise inn i landet. I praksis er grensen stengt for alle som ikke er bosatt i Norge, og selv de som er bosatt her skal i utgangspunktet i karantene på karantenehotell.

    Det gjøres unntak for:

    • Personer som ivaretar kritiske samfunnsfunksjoner
    • Personer som driver med vare- og persontransport
    • Helsepersonell fra Sverige og Finland som arbeider i norsk helse- og omsorgstjeneste
    • Personer som skal gjennomføre fastsatt samvær med barn
    • Og personer som ellers har helt spesielle grunner for å komme til Norge.

    Hvis du tilhører en av gruppene det gjøres unntak for, må du som hovedregel teste deg ved grensen. Det tilbys som regel hurtigtest ved alle grensepasseringer. Du må i utgangspunktet vente på teststasjonen til prøveresultatet foreligger. De som forlater testområdet i strid med bestemmelsen, kan straffes med bøter.

    Dersom du jobber i Norge og har innreiseforbud, kan du søke om kompensasjon for tapt inntekt. 

    Kompensasjonsordningen innebærer at berørte arbeidstakere kompenseres for perioden etter 29. januar. Regjeringen foreslår at de berørte arbeidstakerne får en kompensasjon på 70 prosent av sykepengegrunnlaget opp til 6G. Det gir om lag samme kompensasjon som arbeidstakerne ville fått dersom de var permitterte. Arbeidsgiver får ansvar for å forskuttere kompensasjonen og får deretter refundert beløpet gjennom Nav.

    Den nye kompensasjonsordningen vil gjelde for arbeidstakere med jobb i Norge, men bosatt i EØS-området som er rammet av de stengte grensene. Ordningen gjelder fra 29. januar da innreiseforbudet ble innført, og varer så lenge innreiseforbudet for arbeidstakere gjelder.

Svar på ofte stilte spørsmål om helseberedskapsloven, smittevernloven, koronaloven og endringer i sosiale rettigheter for andre grupper enn arbeidstakere

  1. Helseberedskapsloven ble vedtatt anvendelig av regjeringen 6. mars 2020. Loven er en fullmaktslov som gir helsemyndighetene anledning til å treffe ulike bindende vedtak, også i forhold til helsepersonell. Vilkåret er at det foreligger kritiske situasjoner med hensyn til liv og helse som vedtak etter loven vil kunne håndtere.  

    Vedtaksmyndigheten er delegert til Helsedirektoratet som etter meldinger eller forespørsler fra de enkelte virksomheter kan treffe slike nødvendige vedtak. Det foreligger ikke fullmakter etter loven som gir myndighet til at den enkelte virksomhet selv kan fatte vedtak etter loven. 

    Smittevernloven har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer (herunder koronaviruset) og gir grunnlag for at det treffes ulike tiltak for å forebygge eller motvirke at sykdommen blir overført. Deler av ansvar for tiltak ligger hos den enkelte kommune, mens de mer inngripende tiltakene ligger til Kongen/regjeringen gjennom forskrifter. Slike forskrifter kan på nærmere vilkår også fravike annen lovgivning. Ansvar hos den enkelte kommune har ført til ulike regulering og enkelte steder med svært inngripende tiltak. Det har også ført til at bevegelse av arbeidskraft er blitt vanskeligere. Enkelte tiltak er av en slik art at det er usikkert om kommunen har myndighet til å gi dem. Vi anbefaler at du kontakt med Delta Direkte hvis kommunale vedtak har gjort det vanskelig for deg å utføre arbeidet ditt.  

    Det ble vedtatt en egen koronalov (21. mars 2020). Loven i seg selv medførte ingen endringer, men den åpnet for å lage midlertidige forskrifter hvis det var nødvendig for å bekjempe koronaviruset. Loven ble opphevet 27. mai 2020.

  2. Lærlinger:
    Lærlinger som permitteres eller mister læreplassen sin til og med 30. juni 2021 vil få dagpenger hvis vilkårene for ytelsen er oppfylt. De som er innvilget dagpenger kan motta dagpenger i 52 uker, men ikke lenger enn ut året. Videre er kompensasjonsordningen for lærlinger forlenget frem til 31. mars 2021. 

    Selvstendig næringsdrivende og frilansere: 
    Normalt får selvstendig næringsdrivende og frilansere sykepenger fra dag 17. For sykefravær som skyldes korona, får du sykepenger fra dag 4.

    Du må ha sykmelding fra lege fra den fjerde dagen du enten er syk, mistenkt smittet eller i pålagt karantene. Du vil fortsatt ha rett til sykepenger fra fjerde dag når sykefraværet skyldes koronasmitte.

    Les mer om det her. 

    Som selvstendig næringsdrivende eller frilanser må du selv dekke de 10 første dagene før du kan få omsorgspenger (hjemme med sykt barn).

    Det er også åpnet for akutt økonomisk sosialhjelp fra NAV, uten behovsprøving.
    Se her for mer informasjon om rettigheter.

    Arbeidsavklaringspenger:

    Som følge av de midlertidige reglene som er vedtatt i forbindelse med koronasituasjonen vil stønadsperioden for AAP forlenges for følgende grupper:

    • deg som mottar AAP og er under avklaring mot arbeid eller uføretrygd – det gjelder både deg som mottar AAP i den ordinære stønadsperioden på tre år (fire år om du fikk innvilget AAP før 2018) og deg som mottar AAP etter unntaksreglene for forlengelse
    • deg som er student og mottar AAP fordi du har avbrutt studiene på grunn av sykdom 
    • deg som mottar AAP under etablering av egen virksomhet
    • deg som mottar AAP under arbeidsutprøving/opptrapping til full jobb
    • deg som mottar AAP under behandling av søknad om uføretrygd

    Hvis du mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker og vil nå din maksimale stønadsperiode 1. mars 2021 eller senere, vil du automatisk få forlenget stønadsperioden din med arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker til og med 30. juni 2021. 

    Hvis den maksimale stønadsperioden din ble nådd etter 31. oktober 2020 slik at perioden din med arbeidsavklaringspenger ble avsluttet, vil du kunne søke om å få forlenget stønadsperioden fra 1. mars 2021 frem til og med 30. juni 2021. Du må sende søknaden til NAV senest 1. april 2021. 

    Hvis du søker om forlengelse etter 1. april 2021 vil du få AAP tidligst fra den datoen du sendte inn søknaden (søknadstidspunktet). 

    Les mer her.

Svar på ofte stilte spørsmål om kritiske samfunnsfunksjoner

  1. Regjeringen har laget en liste med oversikt over kritiske samfunnsfunksjoner.

    Se listen her. 

  2. Det foreligger ikke begrensninger knyttet til at omsorgsdager må fordeles likt mellom foreldrene. Hvis man:
     
    - har nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt,
    - barnet skal følges til legeundersøkelse eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom, eller
    - den som har det daglige barnetilsynet er syk eller har permisjon etter denne paragraf på grunn av et annet barn, 
     
    så har arbeidstakeren krav på permisjon og omsorgspenger. Dette gjelder for alle arbeidstakere, uavhengig av funksjon/stilling. Arbeidsgiver kan ikke nekte permisjon.

For deg som har offentlig tjenestepensjon: Hva skjer med pensjonen hvis du blir permittert?

  1. Ansatte i staten, kommunesektoren og i helseforetakene har offentlig tjenestepensjon. I tillegg er det også enkelte andre tariffområder som har offentlig tjenestepensjon. Dette gjelder blant annet HUK-området i Virke, KS Bedrift og KA (Kirken). Er du ansatt i en bedrift i KS Bedrift eller i HUK-området i Virke og har såkalt hybridpensjon, må du se under punktet Privat tjenestepensjon. Hybridordningen i Virke kalles Forsikret tjenestepensjon Virke. 

  2. Dersom du permitteres, fortsetter medlemskapet i tjenestepensjonsordningen i én måned. Det er imidlertid viktig å passe på at arbeidsgiver ikke melder deg ut av ordningen.

    KLP skriver om dette på sin nettside:
    Blir du permittert med en varighet på under én måned skal du ikke bli utmeldt av pensjonsordningen. 

    Blir du derimot permittert i mer enn én måned kan det få følgende konsekvenser:
    •    Du blir utmeldt av pensjonsordningen.
    •    Du er risikodekket ved uførhet og død i inntil to år.
    •    Du har som permittert rett til å betale for frivillig medlemskap i inntil to år. 
    Betaler du for frivillig medlemskap beholder du rett til alderspensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon. 
    •    Du får mer informasjon om frivillig medlemskap i pensjonsbeviset som utstedes ved utmelding av pensjonsordningen.

    Deltas råd til arbeidsgivere 
    er å ikke melde ut ansatte som permitteres av pensjonsordningen, da dette kan få alvorlige konsekvenser for ansattes rettigheter. Der permitteringen nærmer seg én måned, bør du som er permittert henvende deg til din tillitsvalgte og arbeidsgiver for å forsikre deg om at du fortsatt vil stå som medlem, og at pensjonsleverandøren har fått melding om dette. I slike tilfeller vil permitteringen bli ansett som en permisjon uten lønn. En slik ordning kan fortsette så lenge du er permittert (dog begrenset til to år).

  3. Når du er medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning og meldes ut før det er gått 12 måneder, mister du ikke pensjonsinnskuddet slik man gjør etter tjenestepensjonslovene i privat sektor. Du vil, når du meldes inn igjen, fortsette å opptjene pensjonsrettigheter i ordningen selv om du har vært utmeldt en periode. Du kan også fortsette å betale inn til ordningen selv ved en såkalt fortsettelsesforsikring dersom du meldes ut. Kontakt din pensjonsleverandør for veiledning.

  4. Meldes du ut, opptjener du ikke pensjon i permitteringsperioden. Du er risikodekket ved uførhet og død i inntil to år. Du kan også fortsette å betale inn til ordningen selv ved en såkalt fortsettelsesforsikring dersom du meldes ut. Kontakt din pensjonsleverandør for veiledning.

  5. Det følger av særavtalen om pensjon i KS-området SGS 2020 Del II Avtalefestet pensjon Kapittel 1 Avtalefestet pensjon for årskull 1962 og eldre, § 3 tredje ledd at: «De som permitteres i samsvar med permitteringsloven av 6.5.1988 beholder retten til AFP i den tiden de er permittert.» 

    KLP skriver om dette på sin nettside:
    Blir du permittert med en varighet på under én måned skal du ikke bli utmeldt av pensjonsordningen.

    Blir du derimot permittert i mer enn én måned kan det få følgende konsekvenser:
    •    Du blir utmeldt av pensjonsordningen.
    •    Permittering påvirker ikke rett til folketrygdberegnet AFP (avtalefestet pensjon). 
    •    Du kan miste retten til det som kalles tjenestepensjonsberegnet AFP mellom 65 og 67 år. Da kan du likevel få folketrygdberegnet AFP (såfremt øvrige vilkår er oppfylt, blant annet må du være fylt 62 år, fratre en minst 20% stilling og ha minst 3 års sammenhengende tjeneste).
    •    Du er risikodekket ved uførhet og død i inntil to år.
    •    Du har som permittert rett til å betale for frivillig medlemskap i inntil to år. 
    Betaler du for frivillig medlemskap beholder du rett til alderspensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon. Frivillig medlemskap kan gi rett til tjenestepensjonsberegnet AFP. For å få rett til AFP må du oppfylle vilkårene forøvrig, du må blant annet ha minst 10 års medlemskap etter fylte 50 år. Du får mer informasjon om frivillig medlemskap i pensjonsbeviset som utstedes ved utmelding av pensjonsordningen.

  6. KLP skriver om dette på sin nettside:
    Blir du som permittert utmeldt av en lukket offentlig tjenestepensjonsordning skal du som hovedregel meldes inn igjen i den lukkede ordningen når permitteringen er over. Sjekk likevel i pensjonsavtalen som arbeidsgiver har inngått og hør med arbeidsgiver om hvordan dette vil håndteres.

  7. Dersom du blir permittert er det viktig at du sjekker om dette får konsekvenser for de eventuelle forsikringsordningene du har gjennom ditt ansettelsesforhold. Avhengig av ordningene hos den enkelte arbeidsgiver, kan det være at du ikke blir omfattet av forsikringsdekninger du ellers tar for gitt.

  8. Hvis du normalt ville ha fått bortfall eller reduksjon av din pensjon dersom du hadde arbeidet, så opphører dette midlertidig. Forutsetningen er at du frivillig eller beordret tjenestegjør som helsepersonell i forbindelse med Koronapandemien. Det er inngått midlertidige avtaler for Spesialisthelsetjenesten (Spekter Helse) og i KS-området, samt med Virke for HUK-området. Størst betydning innenfor HUK-området har avtalen for dem som følger Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten og Landsoverenskomst for helse og sosiale tjenester.

    Ordningen omfatter også AFP-pensjonister. I tillegg til helsepersonell, kan f.eks. renholdere og kokker komme inn under denne bestemmelsen. 

    Det er viktig at du avklarer med en eventuell arbeidsgiver om du oppfyller vilkårene, slik at du ikke blir meldt inn i pensjonsordningen og dermed taper pensjon ved å jobbe.

Privat tjenestepensjon: Hva skjer med pensjonen hvis jeg blir permittert?

  1. Dette punktet er for deg som jobber i privat sektor og har innskuddspensjon, foretakspensjon (ytelsespensjon) eller pensjonsordning opprettet etter tjenestepensjonsloven (hybridpensjon). Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) opprettet etter en av de nevnte lovene kommer inn under dette punktet. Er du ansatt i en bedrift i HUK-området i Virke eller i KS Bedrift som har såkalt hybridpensjon hører du inn under dette punktet. I Virke kalles hybridordningen Forsikret tjenestepensjon Virke.

  2. I avtalen arbeidsgiveren din har inngått med pensjonsleverandøren, er det regulert hva som skal skje ved permittering. En slik avtale kan være basert på at arbeidsgiver skal oppfylle krav til pensjon som følger av en tariffavtale.

    Ofte er det avtalt at de ansatte fortsatt skal være med i pensjonsordningen og at pensjonspremie skal betales på vanlig måte, som om du ikke hadde vært permittert. 

    Der det ikke er bestemt noe, er regelen etter pensjonslovene (innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven og tjenestepensjonsloven) at de ansatte skal meldes ut av pensjonsordningen ved permittering. Dette er ikke uvanlig. I så fall er avsnittene under viktige for deg.

    En utmelding kan få negative konsekvenser for din pensjonsopptjening og medføre store tap for deg. Derfor har Stortinget i forbindelse med koronapandemien vedtatt en midlertidig lovendring som skal gjøre det lettere for arbeidsgivere i privat sektor å la permitterte ansatte bli værende i pensjonsordningen dersom de permitteres som følge av driftsinnskrenkninger m.v. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller betale kostnadene til administrasjon og forvaltning av de permittertes pensjonsmidler, men slippe å betale selve pensjonsinnskuddet til alderspensjonssparingen og premien til såkalt risikoforsikring. Du er derfor ikke dekket av reglene om innskuddsfritak dersom du skulle bli ufør, og vil heller ikke få rett til uførepensjon hvis pensjonsordningen omfatter uførepensjon. Det samme gjelder etterlattedekning. 

    I slike tilfeller vil du få tilbud om å tegne en individuell forsikring (fortsettelsesforsikring), noe som har en kostnad for deg, men som betyr at du får innskuddsfritak dersom du skulle bli ufør, og dermed opparbeider deg rett til alderspensjon. Du vil også med en slik forsikring være dekket av eventuell uføre- og etterlatteforsikring.

    Dersom arbeidsgiveren din vurderer å melde ut ansatte som permitteres bør du eller din tillitsvalgte vise til denne lovendringen og be om at arbeidsgiver stanser eller reverserer beslutningen om utmelding. Tapet ved en eventuell utmelding kan være betydelig større for den enkelte ansatte enn det arbeidsgiver sparer på en utmelding.

  3. Dersom du meldes ut av innskudds-, hybrid- eller ytelsesordningen din, stopper opptjening av pensjon. Hvis du har vært medlem i pensjonsordningen i mindre enn 12 måneder mister du hele opptjeningen. Har du vært medlem lenger enn 12 måneder får du et/en pensjonskapitalbevis/pensjonsbevis/fripolise. Dette får du ikke når du har vært under tolv måneder i ordningen.

    Hvis det ikke er avtalt at permitterte skal være i pensjonsordningen ved permittering, ta kontakt med din arbeidsgiver. Vis til den midlertidige lovendringen som gjør det lettere for arbeidsgiver å la permitterte få være i pensjonsordningen, eventuelt kontakt din tillitsvalgte eller Delta Direkte for hjelp.

  4. Meldes du ut, betales det ikke lenger inn innskudd og du opptjener ikke pensjon i permitteringsperioden. Minst like viktig er det at dersom du skulle bli varig syk/ufør i permitteringsperioden, går du glipp den obligatoriske forsikringen som sikrer deg alderspensjon ved uførhet. Dersom forsikringen også omfatter uføre- og etterlattepensjon vil du heller ikke være omfattet av disse ordningene når du er utmeldt.

    Du kan fortsette disse ordningene selv, ved å tegne en fortsettelsesforsikring, dersom du meldes ut. Det er derfor viktig at du tar kontakt med din pensjonsleverandør for veiledning.

  5. De endringer som så langt er foreslått i permitteringsreglene i forbindelse med koronaviruset påvirker ikke din mulighet til å søke AFP.

    Dersom du er permittert innenfor rammene av lov om lønnsplikt under permittering, vil du opparbeide deg ansiennitet i AFP-ordningen, forutsatt at du hadde gjort det dersom du ikke var permittert. Dette gjelder dersom du er permittert på uttakstidspunktet for AFP, de tre siste år før uttak, eller i ansiennitetsperioden. Du anses som ansatt i virksomheten som har permittert deg og reell arbeidstaker under permitteringen, og kan dermed både søke om og starte uttak av AFP, selv om du skulle bli meldt ut av pensjonsordningen. 

    Dette kan du lese mer om på siden til Fellesordningen for AFP.

  6. Dersom du jobber i en bedrift med AFP og er permittert / mister jobben, bør du være klar over at du kan miste retten til AFP dersom du begynner å jobbe i en bedrift som ikke har AFP-ordning. For at du skal beholde retten til AFP må også ny arbeidsgiver ha AFP. Dette er spesielt viktig dersom du nærmer deg 55 år. 

    Les om vilkårene for AFP på sidene til Fellesordningen eller kontakt Fellesordningen for å forhøre deg.

  7. Når det tidligere har vært en pensjonsordning som alle eller noen (gjerne de eldste arbeidstakerne i virksomheten) har blitt igjen i når pensjonsordningen endres, sier man at den gamle ordningen lukkes. Det kan for eksempel være at virksomheten har hatt en ytelsesordning og har opprettet en ny, varig innskuddsordning for alle som ansettes fra det tidspunkt den gamle ordningen lukkes. 

    Utmelding av en lukket ordning vil i utgangspunktet innebære at de ansatte, når permitteringen er over, ikke kan meldes inn i ordningen igjen. Det vil i slike tilfeller bli utstedt en fripolise eller et pensjonskapitalbevis/pensjonsbevis. Etter endt permittering vil de utmeldte bli meldt inn i den nye pensjonsordningen i virksomheten, på linje med nyansatte. Det økonomiske tapet for de dette gjelder vil dermed bli betydelig.

    Er du i en lukket ordning, er det derfor viktig at du tar kontakt med pensjonsleverandøren for å sjekke hvilke regler som gjelder ved permittering.

  8. Dersom du blir permittert er det også viktig at du sjekker om dette får konsekvenser for de eventuelle forsikringsordningene du har gjennom ditt ansettelsesforhold. Avhengig av ordningene hos den enkelte arbeidsgiver, kan det være at du ikke blir omfattet av forsikringsdekninger du ellers tar for gitt.

Svar på ofte stilte spørsmål om yrkesskade/yrkessykdom

  1. Det er viktig at skader som skjer på jobb meldes som mulige yrkesskader, i tilfelle det senere skulle oppstå komplikasjoner og du får en varig skade. Siden koronaviruset er nytt og sykdomsutviklingen ukjent og varierer fra person til person, kjenner vi heller ikke til eventuelle senvirkninger av sykdommen. 

    Det er viktig at du skaffer dokumentasjon fra arbeidsgiver på at du har jobbet med koronapasienter. I tillegg må du sørge for å få dokumentasjon på at du er blitt smittet, ved prøveresultater, journal fra lege/sykehus m.v. Dersom du mistenker at det er en konkret situasjon som er årsak til smitten, for eksempel brist ved verneutstyr eller at en pasient er kommet for tett på eller har hostet på deg, må du beskrive dette i skademeldingen og legge ved opplysningene når sykdommen meldes til NAV og forsikringsselskapet.  

  2. Etter «forskrift om yrkessykdommer og infeksjonssykdommer som likestilles med yrkesskade» punkt 1 bokstav J kan en eventuell vaksineskade som følge av koronavaksinen være en yrkesskade hvis vaksinen er tatt i forbindelse med yrket og utført etter offentlig påbud, oppfordring fra arbeidsgiver eller liknende. En eventuell vaksineskade etter koronavaksinen kan derfor være en yrkesskade. Det må vurderes konkret om vaksinen er tatt for å hindre smitte i arbeidssituasjonen. Et typisk eksempel på at vaksinen tas for å hindre smitte på jobb er for dem som jobber innen helse og omsorg. 

    Eventuell vaksineskade etter koronavaksinen kan også være en pasientskade. 

  3. Du må fylle ut en skade-/avviksmelding hos din arbeidsgiver så snart som mulig etter at smitte er påvist. 

    Det er arbeidsgiver som skal melde sykdommen som en yrkessykdom til NAV og til forsikringsselskapet der den obligatoriske yrkesskadeforsikringen er tegnet. Dette bør gjøres så snart som mulig og senest innen ett år. 

    Du bør forsikre deg om at arbeidsgiver har meldt inn skaden. Dette bør gjøres selv om du nå kjenner deg frisk, siden vi ennå ikke kjenner til eventuelle senvirkninger av sykdommen. 

    Det er viktig at du kan dokumentere hvordan du mener deg smittet, samt får en bekreftelse fra arbeidsgiver som styrker sammenhengen mellom smitten og hva du har jobbet med, enten det er pasienter, kontakt med urent materiale, væsker, defekt verneutstyr el.l. I tillegg må du få dokumentasjon på at du er blitt smittet, ved prøveresultater, journal fra lege/sykehus m.v. Dette noterer du i skademeldingen og legge ved når sykdommen meldes til NAV og forsikringsselskapet. 

  4. De nye reglene er primært rettet mot ansatte i helsevesenet, men vil også gjelde annen yrkesutøvelse der jobben gjøres i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare, eller arbeidsområder hvor ansatte lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av koronaviruset.

    Også yrker innenfor barnehage- og skolesektoren, kollektivtransport, redningsarbeid, restaurantvirksomhet med videre, vil derfor kunne omfattes av forskriften. Vilkårene nedenfor gjelder generelt.

    Koronaviruset (Covid-19) er inntatt i listen over sykdommer som likestilles med yrkessykdommer, og kan gi rett til yrkesskadeerstatning. Dette vil også få betydning for yrkesskadeforsikringsloven. Listen fremgår av Yrkessykdomsforskriften § 1. I denne bestemmelsen nevnes det en rekke ulike arbeidssteder. Det vises også til «lignende» type virksomhet. 

    Dersom du for eksempel som ansatt i en barnehage skulle få «covid-19 med alvorlige komplikasjoner,» som det står i forskriften, mener Delta at du vil ha rett til yrkesskadeerstatning, dersom vilkårene for dette for øvrig er tilstede. Hvorvidt den etterfølgende sykdommen er pådratt i yrket, må vurderes på samme måte som i andre yrkesskadesaker. Du må ha blitt smittet av koronavirus på jobben, i arbeidstiden, og den etterfølgende sykdommen må skyldes smitten av viruset. 

    Dersom det for eksempel oppdages mange smittede i barnehagen der du jobber, og du blir smittet, er det viktig å få dette dokumentert av arbeidsgiver. På denne måten vil du enklere kunne sannsynliggjøre at du har fått sykdommen i arbeid. I tillegg er det viktig at du får dokumentasjon på at du er blitt smittet, ved prøveresultater, journal fra lege/sykehus m.v. Dette noterer du i skademeldingen og legger ved når sykdommen meldes til NAV og forsikringsselskapet.  


     

Offentlig informasjon

Regjeringen har laget en oversikt over alle nasjonale tiltak som norske myndigheter har innført for å håndtere koronasituasjonen. 

I tillegg er en rekke kommunale og regionale tiltak innført. Informasjon om disse finnes på lokale myndigheters nettsider.