Korona: Spørsmål og svar om karantene og sykdom

Korona: Spørsmål og svar om karantene og sykdom
Foto: Colourbox

Kan arbeidsgiver trekke meg i lønn hvis jeg må i karantene mens jeg venter på testresultatet? Har jeg rett til å bruke egenmelding? Jeg er redd for å bli smittet. Kan jeg kreve å jobbe hjemmefra? Er det egne karanteneregler for ansatte i helsevesenet?

Det er mange spørsmål knyttet til karantene, sykepenger og reiser i den spesielle situasjonen vi er nå. Denne artikkelen svarer på en del av dem, og ble sist oppdatert 13. oktober kl. 09.39.

Se også spørsmål og svar om:

Svar på ofte stilte spørsmål om karantene og korona

  1. Ja, om arbeidsgiver bestemmer at du skal holde deg borte fra arbeidsplassen, vil arbeidsgiver ha plikt til å betale lønn i denne perioden. Dersom arbeidet kan tilrettelegges slik at du kan jobbe hjemmefra, så har du plikt til å gjøre dette. 

    Dersom arbeidet ikke kan utføres hjemmefra så har du likevel krav på lønn dersom det kun er arbeidsgivers frykt for smittefare, og ikke en medisinfaglig vurdering, som ligger til grunn for pålegget om karantene. 

  2. Nei, arbeidsgiver kan ikke trekke deg i lønn i påvente av svar på test. Noen arbeidsgivere kaller dette permisjon uten lønn – det er det heller ikke anledning til å pålegge deg.

    Det er heller ikke adgang til å kreve at du tar ut avspasering dersom du venter på testsvar. 

  3. Dersom det følger av myndighetenes pålegg at du skal i karantene, vil du være forpliktet til å overholde denne karantenetiden. Et brudd på karantenen er straffbart etter smittevernloven, og arbeidsgiver kan derfor ikke pålegge deg å jobbe i denne tidsperioden, med mindre du er frisk og i stand til å jobbe hjemmefra. 

    Er du blitt testet og har fått påvist koronasmitte, får du sykemelding hos lege. 

    Du har også rett til å få en sykemelding hvis legen antar at du er smittet.

  4. Dersom du blir pålagt karantene på grunn av utenlandsreise må det vurderes konkret om du har rett til sykepenger. NAV skriver følgende: 

    «Dersom du blir pålagt karantene på grunn av utenlandsreise kan du ha rett til sykepenger. Dette gjelder også dersom reiserådene endrer seg samtidig som du er i utlandet, slik at du pålegges karantene ved hjemkomst. Reisen må være i tråd med de gjeldende reiserådene på utreisetidspunktet. Bryter du myndighetenes reiseråd og må i karantene når du kommer tilbake til Norge, kan du bli nektet sykepenger.»

    For arbeidsforholdet ditt, viser vi til spørsmål og svar om ferie og utenlandsreiser. Kort oppsummert bør du avklare med arbeidsgiveren din FØR utenlandsreisen hvordan det skal løses når du kommer tilbake i en eventuell karantene under denne pandemien:

    • Hvis avklaringer er gjort med arbeidsgiver før avreise, vil disse føringene styre hvordan en eventuell karantene løses. 
    • Hvis avklaringer ikke er gjort med arbeidsgiver og du ikke har rett til sykepenger, må du straks ta kontakt med arbeidsgiver for å se hvordan arbeidsgiver kan være villig til å løse dette. Du må påregne å bruke resterende ferie eller avspasering, og attpåtil ta ulønnet permisjon. 
  5. Helsepersonell, inklusive nyansatte og vikarer, som i løpet av de siste 10 dagene har vært i «røde» regioner og land, har som alle andre karanteneplikt.

    Dersom du har vært på reise i en «gul» region eller land har du ikke karanteneplikt. Folkehelseinstituttet anbefaler derimot følgende for helsepersonell som har pasientnært arbeid å informere arbeidsgiver om at du skal, er eller har vært på reise, før du skal tilbake på jobb. Du bør testes én gang for korona og ikke ha pasientnært arbeid før negativ test foreligger.

    Selv om disse rådene bare er å regne som råd fra myndighetenes side, vil arbeidsgiver ha grunn til å forvente at du følger disse rådene. Arbeidsgiver kan også ha innført egne rutiner som bør følges.  

Svar på ofte stilte spørsmål om sykdom

  1. For å dempe på arbeidspresset hos helsetjenesten bestemte regjeringen å utvide retten til bruk av egenmelding for arbeidstakere til 16 dager. Disse reglene hadde virkning fra 16. mars.
    Dette opphørte fra 1. juni og du kan ikke lenger kreve å få bruke egenmelding de første 16 dagene av sykefraværet, selv om det er covid-19-relatert fravær.
    I slike tilfeller må du få sykemelding fra lege.

    Arbeidsgiver kan fortsatt velge å gi rett til å bruke egenmelding de første 16 dagene, men fra 1. juni er de ikke lenger pålagt å godta dette. Dersom det ikke er avtalt å gi utvidet rett til egenmelding, kan arbeidsgiver fra 1. juni kreve legeerklæring fra fjerde dag. For å benytte seg av egenmeldingsordningen må arbeidstaker ha arbeidet hos arbeidsgiver i minst to måneder for å kunne bruke egenmelding.

    Endringene gjelder også frilansere og selvstendig næringsdrivende. Fra 1. juni må disse ha sykmelding fra lege for å ha rett til sykepenger fra fjerde dag i folketrygden. Retten til sykepenger fra fjerde dag for selvstendige næringsdrivende og frilansere gjelder fortsatt bare for sykefravær som skyldes covid-19-pandemien.

  2. Dersom du må være borte fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom, har du rett til sykepenger. Er du i karantene på grunn av mistanke om covid-19, har du rett til sykepenger. 

    Du kan nektes sykepenger hvis du bevisst bryter myndighetenes reiseråd og må i karantene når du kommer tilbake til Norge. Det er reiserådene på utreisetidspunktet som er avgjørende for om pasienten kan bli nektet sykepenger. Det betyr at dersom du reiste ut av Norge i sommer da stedet du dro til var «grønt» og det ble «rødt» eller «gult», kan du ikke nektes sykepenger for å bevisst ha brutt reiseråd. Hvis du imidlertid nå drar, når utenlandsreiser generelt er frarådet, kan du nektes sykepenger. 

  3. Du kan bli nektet sykemelding dersom du må i karantene etter reise til utlandet. Dersom stedet du reiser til er «rødt» når du reiser ut av Norge, eller du bryter myndighetenes generelle anbefaling om utenlandsreiser («gult»), vil NAV kunne si at du bevisst har brutt myndighetenes reiseråd, og nekte deg sykepenger dersom du blir syk.

    Hvis du ikke har rett til sykepenger og er i karantene må du prøve å få til en avtale med arbeidsgiver om å ta ut mer ferie, forskudd på neste års ferie, avtale om ulønnet permisjon eller arbeid hjemmefra. 

  4. Alle pasienter som trenger sykemelding blir nå oppfordret til å kontakte legen på telefon – uavhengig av hva det gjelder. Legen vurderer deretter om det er nødvendig med personlig oppmøte.
    Under korona-pandemien godtar NAV sykmeldinger uten personlig fremmøte, uavhengig av pasientens diagnose. Det samme gjelder andre typer legeerklæringer. Legen vurderer om det er faglig forsvarlig å skrive sykmelding eller legeerklæring uten personlig frammøte.

    Les mer på NAVs sider

  5. Dersom det foreligger en gyldig sykemelding har arbeidsgiver plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden er de første 16 dagene du er syk. Dersom du er sykemeldt på grunn av korona har NAV nå laget en løsning der arbeidsgiveren får igjen penger fra dag 4 fra NAV. Arbeidsgiver må fortsatt betale de 16 dagene, så får de senere refusjon for de 4 første dagene.

    Merk at sykepenger fra arbeidsgiveren bare ytes for dager som det skulle vært utbetalt lønn for. 

  6. Reglene for omsorgspenger har endret seg flere ganger på grunn av koronasituasjonen. 

    Fra og med 1. juli 2020 gjelder disse reglene:

    • Alle foreldre får full årskvote på 10 omsorgsdager fra 1. juli 2020. Dette gjelder uavhengig av om du har brukt omsorgsdager tidligere i år eller ei.
    • De doble dagene som tidligere i år ble gitt på grunn av koronasituasjonen faller bort fra 30. juni 2020.
    • Som selvstendig næringsdrivende eller frilanser må du selv dekke totalt 10 dager før du kan få utbetaling fra NAV.
    • Dersom det kommer lokale utbrudd og stengninger etter at kvoten er brukt opp, får foreldre flere omsorgsdager.
    • Dersom kvoten er brukt opp må du be skolen eller barnehagen om å bekrefte at skolen/trinnet/klassen/barnehagen er stengt, eller at barnet er satt i karantene. Dette må gjøres skriftlig, og bør komme fra rektor eller barnehagen per e-post. Denne bekreftelsen skal foreldrene levere til arbeidsgiver. Deretter forskutterer arbeidsgiver pengene og krever refusjon av folketrygden. 

    Dette er uendret og gjelder fortsatt:

    •    Vedtak om ekstra dager fordi du for eksempel har et kronisk sykt barn
    •    Rett til å bruke omsorgsdager ved særlige smittevernhensyn
    •    Omsorgsdager du har delt eller fått etter vanlig regelverk beholdes
    •    Mulighet til å overføre dager til en annen omsorgsperson fordi barnehage eller skole har vært stengt

    Retten til omsorgspenger gjelder ikke de som har en ektefelle eller partner som ikke er yrkesaktiv. 

    For mer informasjon, se NAV sine nettsider.

  7. Du kan ha rett til utvidede omsorgsdager hvs barnehagen/skolen blir stengt. Se spørsmål/svar om utvidet rett til omsorgspenger.

    For øvrig kan omsorgsdager bare brukes av medisinske grunner. Det er varslet en lav terskel for at barn med symptomer på luftveisinfeksjon bes om å være hjemme. De skal holdes hjemme til et døgn etter symptomfrihet. Hvis det påvises korona, skal barna i isolasjon og foreldre/søsken i karantene.

    Retten til omsorgspenger gjelder ikke de som har en ektefelle eller partner som ikke er yrkesaktiv. 

    For mer informasjon, se regjeringen og NAV sine nettsider.

  8. I utgangspunktet har du arbeidsplikt som før. Dersom du er i en risikogruppe, og i åpenbar fare for å bli livstruende syk, så kan du ikke pålegges å utsette deg for denne risikoen. Det er naturlig å ha dialog med arbeidsgiver for å finne løsninger på dette. 

    Du bør informere arbeidsgiver dersom du har mistanke om at du er eksponert for smitte. 

    Hver konkret sak må vurderes for seg med utgangspunkt i hvor farlig sykdommen er for deg og dem du omgås i ditt arbeidsmiljø, og hvor stor risikoen for smitte faktisk er. Arbeidsgiver er ansvarlig for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det bør tas opp hvordan smitte kan forhindres med bruk av smittevernutstyr.

  9. Arbeidsstedet ditt er regulert i arbeidsavtalen. Hvis det er oppgitt en spesifikk lokasjon der, så er også dette i utgangspunktet arbeidsstedet under pandemien. Det er opp til arbeidsgiver å ta stilling til om det skal pålegges eller legges til rette for arbeid hjemmefra, dersom du ikke har dette nedfelt i kontrakt eller administrative retningslinjer.

    Hvis du ønsker å jobbe hjemmefra, kan du ta det opp med din arbeidsgiver og vise til hvorfor dette er et behov (eks. risikogruppe, økt smitte, reise med kollektivtransport, parkeringsmuligheter). 
    Arbeidsgiver må da forsøke å finne løsninger som tar høyde for ditt saklige behov. Hvis arbeidet over tid skal skje hjemmefra, bør det vurderes avtale om hjemmekontor. 

  10. Det er i utgangspunktet ikke noen særskilte rettigheter for dem som bor sammen med de som er særlig sårbare. Vi anbefaler at du tar kontakt med fastlegen for å få råd ut ifra deres konkrete situasjon og deretter arbeidsgiver. Arbeidsgiveren din bør legge til rette for arbeid hjemmefra eller andre former for beskyttende tiltak hvis det er mulig.

Svar på ofte stilte spørsmål om helseberedskapsloven, smittevernloven, koronaloven og endringer i sosiale rettigheter for andre grupper enn arbeidstakere?

  1. Helseberedskapsloven ble vedtatt anvendelig av regjeringen 6. mars 2020. Loven er en fullmaktslov som gir helsemyndighetene anledning til å treffe ulike bindende vedtak, også i forhold til helsepersonell. Vilkåret er at det foreligger kritiske situasjoner med hensyn til liv og helse som vedtak etter loven vil kunne håndtere.  

    Vedtaksmyndigheten er delegert til Helsedirektoratet som etter meldinger eller forespørsler fra de enkelte virksomheter kan treffe slike nødvendige vedtak. Det foreligger ikke fullmakter etter loven som gir myndighet til at den enkelte virksomhet selv kan fatte vedtak etter loven. 

    Smittevernloven har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer (herunder koronaviruset) og gir grunnlag for at det treffes ulike tiltak for å forebygge eller motvirke at sykdommen blir overført. Deler av ansvar for tiltak ligger hos den enkelte kommune, mens de mer inngripende tiltakene ligger til Kongen/regjeringen gjennom forskrifter. Slike forskrifter kan på nærmere vilkår også fravike annen lovgivning. Ansvar hos den enkelte kommune har ført til ulike regulering og enkelte steder med svært inngripende tiltak. Det har også ført til at bevegelse av arbeidskraft er blitt vanskeligere. Enkelte tiltak er av en slik art at det er usikkert om kommunen har myndighet til å gi dem. Vi anbefaler at du kontakt med Delta Direkte hvis kommunale vedtak har gjort det vanskelig for deg å utføre arbeidet ditt.  

    Det ble vedtatt en egen koronalov (21. mars 2020). Loven i seg selv medførte ingen endringer, men den åpnet for å lage midlertidige forskrifter hvis det var nødvendig for å bekjempe koronaviruset. Loven ble opphevet 27. mai.

  2. Lærlinger: 
    Sikres inntil videre inntekt tilsvarende lærlingelønnen.

    Selvstendig næringsdrivende og frilansere: 
    Normalt får selvstendig næringsdrivende og frilansere sykepenger fra dag 17. For sykefravær som skyldes korona, vil du nå få sykepenger fra dag 4.

    Fram til 1. juni kunne du bruke egenmelding for sykefravær som skyldes korona. Heretter må du ha sykmelding fra lege fra den fjerde dagen du enten er syk, mistenkt smittet eller i pålagt karantene. Du vil fortsatt ha rett til sykepenger fra fjerde dag når sykefraværet skyldes korona.

    Les mer om det her. 

    Til og med 30. juni må du som selvstendig næringsdrivende eller frilansere selv dekke de 3 første dagene før du kan få omsorgspenger (hjemme med sykt barn) utbetaling fra NAV. Fra 1. Juli må du selv dekke totalt 10 dager før du kan få utbetaling fra NAV.

    Les mer om det her.

    Det er også opprettet en midlertidig ordning for å kompensere tapet av inntekt måned for måned, som gjelder fra 14. mars 2020. Den skal kun kompensere inntekt som du har mistet på grunn av koronautbruddet og forutsetter at du dekker inntektstapet de første 16 dagene. Ordningen dekker 80 prosent av tapet på inntekter inntil 6G (Folketrygdens grunnbeløp) og baserer utbetalingene på opplysninger om dine tidligere inntekter og eventuelle inntekter du har hatt i måneden du søker for. 
    Denne ordningen opphører 1. november 2020.

    Les mer og søk her.

    Det har også åpnet for akutt økonomisk sosialhjelp fra NAV, uten behovsprøving.
    Se her for mer informasjon om rettigheter.

    Arbeidsavklaringspenger:
    Som følge av de midlertidige reglene som er vedtatt i forbindelse med koronasituasjonen vil stønadsperioden for AAP forlenges med seks måneder for følgende grupper:

    •    deg som mottar AAP og er under avklaring mot arbeid eller uføretrygd – det gjelder både deg som mottar AAP i den ordinære stønadsperioden på tre år (fire år om du fikk innvilget AAP før 2018) og deg som mottar AAP etter unntaksreglene for forlengelse
    •    deg som er student og mottar AAP fordi du har avbrutt studiene på grunn av sykdom 
    •    deg som mottar AAP under etablering av egen virksomhet
    •    deg som mottar AAP under arbeidsutprøving/opptrapping til full jobb
    •    deg som mottar AAP under behandling av søknad om uføretrygd

    Forlengelsen gjelder for alle som mottok AAP per 16. mars 2020 og for alle som får innvilget AAP i perioden de midlertidige reglene gjelder. De midlertidige reglene opphører 31. desember 2020 med mindre de blir opphevet av Stortinget på et tidligere tidspunkt.

    Les mer her.

Kontakt Deltas tillitsvalgt på din arbeidsplass

Se hvem som er tillitsvalgt på din arbeidsplass (krever innlogging)

Hvis du ikke har tillitsvalgt, kan kontakte Delta Direkte, alle hverdager kl. 08-20.

> Tlf 02125
> E-post direkte@delta.no
> Chat

Koronaviruset og jobben: Spørsmål og svar

{{article.displayName}}