Korona: Spørsmål og svar om permittering

Hva har jeg krav på i dagpenger når periode med permitteringslønn på 20 dager er utløpt? Jeg er delvis permittert. Hvilke rettigheter har jeg? Hva skjer med ferien min eller hvis jeg blir syk under permittering?

Spørsmålene er mange for deg som er permittert, eller frykter du kan bli det. Denne artikkelen svarer på en del av dem, og ble sist oppdatert 29. mai kl. 15.12.

Se også spørsmål og svar om:

Svar på ofte stilte spørsmål om permittering

  1. Permittering er et ensidig påbud fra arbeidsgiver om en midlertidig stans av arbeidet. Permittering medfører en midlertidig stans av arbeidsgivers plikt til å betale lønn. Så fort behovet for permitteringen har opphørt, har du plikt til å møte på jobb igjen og arbeidsgiver skal betale deg lønn.

    For at arbeidsgiver skal ha grunnlag til å permittere de ansatte må det foreligge en saklig permitteringsgrunn, av midlertidig art. Dette kan være ordremangel, produksjonsmessige problemer, praktiske arbeidshindringer eller liknende som fører til at driften helt eller delvis stanser.

    Andre begivenheter, som for eksempel naturkatastrofer, ulykker, arbeidstvist eller andre uforutsette hendelser kan også være en saklig permitteringsgrunn, men bare så lenge begivenhetene medfører en arbeidsmangel som arbeidsgiver selv ikke har påvirket. Utbruddet av koronavirus utgjør ikke i seg selv en permitteringsgrunn.

    Dersom følgene av smittespredningen har ført til alvorlig svikt i ordretilgangen, og det ikke er andre måter å sysselsette arbeidstakerne på, vil arbeidsgiver ha saklig grunn til å permittere. Det samme gjelder dersom ansatte med sentrale funksjoner eller flere ansatte blir satt i karantene eller blir syke og dette gjør at de øvrige ansatte ikke kan sysselsettes på en økonomisk forsvarlig måte.

    I slike tilfeller kan det være grunnlag for å iverksette permittering av hele eller deler av den resterende arbeidsstokken. I en slik situasjon må bedriften vurdere om det vil være mulig å opprettholde driften gjennom å omdisponere ressursene og arbeidsoppgavene til de ansatte for en midlertidig periode.

    Utvelgelsen av hvem som skal permitteres må være saklig. Det gjelder både de kriteriene som skal brukes og hvilke områder det skal permitteres på (utvalgskretser). I områder med tariffavtaler så mener Delta at ansiennitet i utgangspunktet skal være det ledende kriteriet for utvelgelse til permittering.

    NAV skriver følgende om rett til lønn/dagpenger;
    «Arbeidstakere som blir permittert som en konsekvens av koronaviruset kan ha rett til dagpenger fra NAV dersom vilkårene for dagpenger ved permittering  for øvrig er oppfylt».

    Les mer på NAV sine sider

    Normalt kan offentlige virksomheter ikke subsidiere egen virksomhet med offentlige midler, og dermed heller ikke benytte seg av permittering. Unntak gjelder dersom permitteringen skyldes arbeidstvist, brann, ulykke, naturkatastrofe eller andre uforutsette hendelser. På generelt grunnlag er utbruddet av koronaviruset definert av myndighetene som en uforutsett hendelse, men det må vurderes konkret fra sak til sak om vilkårene er oppfylt i den enkelte virksomhet. Delta har en klar forventning til kommunale virksomheter, samt andre virksomheter med offentlige tilskudd, om at virksomheten skal styre unna permittering. Delta vil vurdere fra sak til sak om det er saklig å benytte permitteringer og vil legge til grunn en restriktiv holdning for de offentlige virksomhetene.

    Særlig for statlig sektor: Ansatte i statlig sektor er underlagt eget lov- og avtaleverk. Det er ikke gitt noen grunnlag for permittering i statlig sektor og etter YS/Deltas vurdering kan statsansatte ikke permitteres.

    Regjeringen har bestemt at barnehager og skolefritidsordninger ikke skal miste driftstilskudd og at det offentlige dekker foreldrepenger. 

  2. Før arbeidsgiver iverksetter permitteringer skal dette drøftes med tillitsvalgte slik at medlemmene sikres innflytelse før beslutning tas. I protokoll og varsel om permittering bør det stå skrevet når neste drøfting skal skje, også der permitteringen er «inntil videre».

    For veiledning til de tillitsvalgte om permittering, se her.

    I permitteringsbeviset bør det stå skrevet at arbeidsgiver vil konferere med tillitsvalgte fra måned til måned da det er vanskelig å antyde lengde for permitteringen. Etter hvert som krisen avtar må det vurderes om det er behov for kortere tidsrom.

  3. Ja. Som tillitsvalgt har du et særskilt vern ved permitteringer. Dette er fordi den tillitsvalgtes rolle er særlig viktig ved permitteringer på arbeidsplassen. Den tillitsvalgte skal sikre at de ansattes interesser og medbestemmelse blir ivaretatt, og dette gjøres best ved at den tillitsvalgte er i arbeid så lenge som mulig. Dette er nedfelt i bestemmelsene om «Tillitsvalgtes oppsigelsesvern» i Hovedavtalene.

  4. Hovedavtalenes bestemmelser om frist for permittering bygger på varslingsfristen i arbeidsmiljøloven § 15-3 (10) som er 14 dager. Varslingsfristene etter hovedavtalene gjelder normalt fra arbeidstidens slutt dagen varselet gis. Enkelte tariffavtaler gir adgang til å sette varslingsfristen ned til 2 dager ved uforutsette hendelser. Så er eksempelvis tilfelle i Spekter-området, men ikke i KS-området. Hvorvidt koronasituasjonen utgjør en uforutsett hendelse etter tariffavtalen, og dermed med 2 dagers varslingsfrist i stedet for 14 dager, må vurderes konkret for hver enkelt virksomhet og ut fra situasjonens innvirkning på virksomheten.

    Det kan tenkes at situasjonen vil være uforutsett for enkelte virksomheter som eksempelvis underlegges pålegg om umiddelbar stans av virksomheten (utelivsbransjen, frisører, hudpleiesalonger mv.) eller brått opplever en markant negativ effekt som de ikke har kunnet iverksette tiltak for å begrense på forhånd (f.eks. virksomheter i reiselivsbransjen).

    For andre virksomheter, typisk større og offentlige virksomheter, må det kunne forventes at situasjonen vil være forutsett og at de i større grad kan planlegge for den innvirkningen situasjonen får på deres virksomhet. Typisk kan dette gjelde for virksomheter hvor implementerte nasjonale tiltak ikke får direktevirkninger, men ringvirkninger. For disse virksomhetene, hvor hendelsen som danner grunnlag for behovet for permitteringer ikke er uforutsett, vil den alminnelige varslingsfristen på 14 dager gjelde.

    Jo lengre tid som har gått siden det ble kjent virusutbruddet kunne få store konsekvenser, dess mer skal det til for at virksomheter kan påberope at det som utløser behovet for permittering er en uforutsett hendelse.

  5. Etter at varslingsperiode om permittering er utløpt, har du krav på permitteringslønn i 20 dager. De to første dagene med permitteringslønn betales av arbeidsgiver og de siste 18 dagene betales av staten.

    De første 2 arbeidsdagene: arbeidsgiver betaler 100 % lønnArbeidsgiver betaler full lønn de to første dagene i permitteringsperioden. Det gjelder fra og med den første arbeidsdagen permitteringen omfatter. Perioden løper ikke når du likevel ville hatt tjenestefri eller fravær, men begynner å løpe igjen fra den dagen arbeidet skulle vært gjenopptatt hvis du ikke var permittert.

    I 2-dagersperioden som dekkes av arbeidsgiver får du 100 % lønn.

    De neste 18 virkedagene: staten dekker lønnsbortfall inntil 6 GEtter to dager med lønn fra arbeidsgiver, dekker staten lønnsbortfall for de 18 første virkedagene (dvs. mandag til fredag). Staten dekker lønnsbortfall oppad begrenset til 6 G (1 G = 99 858,- og 6 G = 599 148,-)

    Det gis dekning for 18 virkedager, uavhengig av om du er helt eller delvis permittert. Det samme gjelder hvis du er permittert fra en deltidsjobb. Hvis du for eksempel jobber to dager i uken, får du ytelsen i like mange dager som en som jobber fulltid. Deltidsbrøken reflekteres ikke i hvor mange dager du får ytelsen, men hvor høy ytelsen blir per dag.

    Ved beregning av ytelsen legges det grunn 260 arbeidsdager i året, og 21,7 dager per måned. Når ytelsen skal dekke 18 dager, utgjør det 83 prosent av en månedslønn. For delvis permitterte skal ytelsen reduseres i henhold til permitteringsgrad.

    Hvis du får lønn fra permitterende arbeidsgiver i 18-dagersperioden, kommer det til fradrag ved beregning av ytelsen. For delvis permitterte gjøres det fradrag hvis lønnsinntektene er høyere enn det den oppgitte permitteringsgraden tilsier.

    Regjeringen har også vedtatt at studenter og andre som ikke har rett på dagpenger, får rett på ytelsen.

    Du får ikke dekning av permitteringslønn fra staten hvis du samtidig mottar sykepenger eller omsorgspenger.

    Det er ingen ventedager uten lønn mellom arbeidsgivers lønnspliktperiode og dagpengene. Inntil nylig var det tre slike ventedager, men de er opphevet.

    Du må være permittert minst 40 % for å ha rett til dagpenger. Inntil nylig var minstekravet 50 %.

    Les mer (ekstrene lenker):
    Endringene i permiterings- og dagpengeregelverket (regjeringen.no)

    Lønnskompensasjon til permitterte (regjeringen.no)

  6. Stortinget har nylig vedtatt bedrede rettigheter til dagpenger. Endringene gir følgende rettigheter:

    Alle som tjener mindre enn 300 000 har rett til ca. 80 % av dagpengegrunnlaget. For dem som tjener mellom kr. 300 000 og kr. 600 000 skal dagpengene minst tilsvare 62,4 % av dagpengegrunnlaget.

    Inntektsgrensen for å ha rett til dagpenger reduseres også til kr. 75 000. Det betyr at flere deltidsansatte og lærlinger vil ha rett til dagpenger.

    Vi anbefaler at du registrerer deg som arbeidssøker og søker om dagpenger dersom du er permittert eller oppsagt fra jobben din selv om du er usikker på om du har rett til dagpenger.

    Permitterte kan motta dagpenger i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver. Departementet har mulighet til å forlenge denne perioden, ved å endre forskriften til folketrygdloven.

  7. Regjeringen har åpnet for at NAV skal kunne forskuttere utbetalingen av dagpenger. De som har mistet inntekten sin vil dermed raskt kunne få penger på konto, uten å måtte vente på at dagpengesøknaden blir behandlet. Dagpengesøkere har fra 30. mars få et valg mellom å motta dagpengene på forskudd eller å vente til endelig vedtak om dagpenger blir truffet. For å få forskuddsbetalt må man ha søkt om dagpenger, og oppfylle vilkårene for dagpenger. For deg som allerede har søkt om dagpenger, må du søke konkret om forskuddsutbetaling. 

  8. Ordningen gjelder for arbeidstakere som har rett til dagpenger ved arbeidsløshet og permittering. Den gjelder derimot ikke for frilansere og selvstendig næringsdrivende, der Stortinget har vedtatt å opprette en helt ny stønadsordning. For denne gruppen jobber Regjeringen videre med å finne en løsning.

  9. Arbeidsgiver betaler permitteringslønn de første to dagene, så er det NAV som betaler de siste 18 dagene. Det er NAV som utbetaler dagpenger.

    På grunn av svært stor pågang, så har arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen tidligere oppfordret arbeidsgivere til å forskuttere lønn til de permitterte de første 20 dagene. Det er gitt garantier for at arbeidsgiverne blir kompensert fullt ut. Du kan også søke om å få forskuttert lønn fra NAV mens du venter på få søknaden sin behandlet. Du kan lese mer om dette på NAVs nettsider.  

  10. En permittering kan være hel eller delvis/rullerende. Stortinget vedtok 19.03.2020 at din arbeidstid må være redusert med minst 40 prosent som følge av permittering for at du skal få rett til dagpenger. Det betyr at du kan jobbe i opptil 60 prosent stilling, og at du må være permittert minimum 40 prosent.

    Dersom du permitteres 40 prosent, plikter arbeidsgiver å betale 40 prosent av din ordinære lønn i arbeidsgiverperioden på 2 dager. Deretter vil NAV overta ansvaret for 40 prosent av din ordinære lønn i 18 dager, oppad begrenset til 6 G. Når lønnsplikten på 18 dager er utløpt, får du dagpengesats for den permitterte delen av stillingen din.

    «Kvoten» for permittering vil forbrukes raskere ved delvis permittering enn ved hel. Dette fordi delvis permittering regnes likt med hel permittering ved forbruk av de 26 ukene i løpet av 18 måneder hvor det kan permitteres uten lønn.

    I den delen av stillingen du ikke er permittert, skal du motta lønn som normalt og jobbe. Hvordan arbeidstidsordningen blir når du jobber redusert, må avklares nærmere.

  11. Permitterte som er i ferd med å gå ut maksperioden på dagpenger (26 uker), får utvidet dagpengeperioden sin ut oktober.

    Dagpengeperioden utvides tilsvarende for alle arbeidsledige som har mottatt dagpenger, og som har holdt på å gå ut maksperioden for dagpenger.

  12. Ja. Delta oppfordrer til at du aksepterer arbeid som måtte bli tilbudt samtidig som du mottar dagpenger. Et vilkår for å motta dagpenger er at du er villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane. Du plikter med andre ord å ta arbeid dersom du får tilbud om dette.  Vær oppmerksom på at dagpengene blir redusert tilsvarende det antall timer du mottar lønn for i det arbeidet du utfører. Husk å melde ifra til NAV på meldekortet om hvor mye du har jobbet.

    Jobber du mer enn 60 % av din vanlige arbeidstid i en meldeperiode, får du ikke utbetalt dagpenger for denne perioden.

    Vær oppmerksom på at du må være i stand til å gjenoppta ditt opprinnelige arbeid på cirka to dagers varsel. Dette vil være tilfellet om grunnlaget for permitteringen bortfaller. Det er lurt å orientere arbeidsgiveren din om at du tar annet arbeid i tiden du er permittert, slik at arbeidsgiver er oppmerksom på dine forpliktelser hos din nye arbeidsgiver.

  13. For å ha rett til dagpenger under arbeidsledighet kreves det at arbeidstiden din blir redusert med minst 40 prosent sammenlignet med tidligere arbeidstid. Det kan ikke settes høyere vanlig arbeidstid enn 40 timer per uke. Dette taket henger sammen med hva som etter arbeidsmiljøloven er maksimum lovlig arbeidstid per uke.

    Personer som har en deltidsjobb i tillegg til en fulltidsjobb (for eksempel deltidsbrannmann), kan ha en samlet arbeidstid på mer enn 40 timer i uken. Dersom du blir permittert 40 % fra fulltidsjobben din, men fortsetter med 20 % arbeid i deltidsjobben din vil din reelle arbeidstid være 80%. Du har da, samlet sett, fått redusert arbeidet ditt med 20%. Dagpenger vil ikke bli innvilget så lenge du ikke, samlet sett, har fått redusert arbeidstiden din med 40 %.

    Dagpengene avkortes i forhold til timer i arbeid, både lønnet og ulønnet. Dette innebærer at alt arbeid man utfører i deltidsjobben, vil føre til at utbetalingen av dagpenger reduseres. Overstiger deltidsarbeidet 60 prosent av den fastsatte vanlige arbeidstiden i løpet av en meldeperiode på 14 dager, vil det ikke utbetales noe dagpenger for den aktuelle meldeperioden.

  14. Alle som bor eller arbeider i Norge, er som hovedregel medlem i folketrygden. Utlendinger kan i utgangspunktet få de samme rettigheter til ytelser som norske borgere. I dagpengeregelverket er det noen vilkår som gjør at noen grupper utlendinger likevel ikke får rett til dagpenger.

    EØS-borgere kan få rett til norske dagpenger ved å arbeide i Norge og tjene opp rett til dagpenger på samme måte som norske borgere, dvs. gjennom å fylle de generelle vilkårene for rett til dagpenger. For at en EØS-borger skal kunne få dagpenger fra Norge, må vedkommende (som hovedregel) ha arbeidet i Norge og ha blitt arbeidsledig her. En arbeidsledig EØS-borger som verken er bosatt i Norge eller har arbeidet her, kan altså ikke få rett til norske dagpenger uten å ha vært i arbeid i Norge først. Norge er gjennom EØS-avtalen bundet av EUs forordning om koordinering av trygdeytelser (EC883/2004), "trygdeforordningen". Hovedregelen etter denne er at man skal ha dagpenger fra siste arbeidsland, dvs. fra Norge, dersom man sist jobbet i Norge. Det gjelder imidlertid særlige regler om hvilket land som skal utbetale dagpenger for flere grupper som arbeider samtidig i flere land. Arbeidstakere som er utsendt til Norge, er medlem i trygdeordningen i det landet de er utsendt fra. De har dermed ikke rett til dagpenger fra Norge.

    Tredjelandsborgere, dvs. borgere fra land utenom EU/EØS og Norden, må ha oppholdstillatelse for å oppholde seg og arbeide i Norge. Oppholdstillatelser til faglærte gir som hovedregel tillatelse til å ta en bestemt type arbeid, og gis for inntil tre år. For å kunne få dagpenger må en være reell arbeidssøker, dvs. være villig og i stand til å ta ethvert arbeid, hvor som helst i Norge, uavhengig av om det er heltid eller deltid, jf. folketrygdloven § 4-5. Utlendinger med faglærttillatelser vil som følge av begrensningene i tillatelsen, ikke kunne fylle vilkåret om å være reell arbeidssøker i dagpengeregelverket, ettersom de ikke vil kunne ta «ethvert arbeid». Tredjelandsborgere med faglærttillatelse oppfyller derfor ikke vilkårene for dagpenger ved permittering eller arbeidsløshet.

    Dette er en problemstilling som Arbeids- og sosialdepartementet ser nærmere på. Faglærte som blir arbeidsløse eller blir permittert kan fortsatt oppholde seg i Norge som arbeidssøkere i inntil seks måneder, dersom deres oppholdstillatelse ikke er utløpt. Skaffer ikke personen seg nytt arbeid innen fristen må hun eller han forlate Norge. 

  15. Naturalytelser fra arbeidsgiver regnes ikke som lønn, selv om det regnes som lønnsinntekt etter skattereglene. Det avkortes ikke i dagpengene dersom man mottar naturalytelser fra arbeidsgiver.

  16. Vanligvis ikke. En permittering «fryser» de rettigheter og plikter som gjelder mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsgiver kan derfor ikke nekte deg å ta arbeid hos andre arbeidsgivere så lenge permitteringen opprettholdes, med mindre jobben hos din nye arbeidsgiver etter en konkret vurdering kommer i klar konkurranse med din vanlige arbeidsgiver. Opprinnelig arbeidsgivers frykt for smitte på den andre arbeidsplassen vil som klar hovedregel ikke være grunn til å nekte deg å jobbe hos annen arbeidsgiver når du er permittert.

  17. Hvis arbeidsgiver sier deg opp gjelder normal oppsigelsestid. I oppsigelsestiden har du både arbeidsplikt og arbeidsrett, og du skal motta ordinær lønn.

    Hvis du sier opp jobben din mens du er permittert har du 14 dagers oppsigelsestid. Når du har vært permittert i mer enn tre måneder, vil du i tariffbundne virksomheter normalt ha rett til å avslutte arbeidsforholdet på dagen.

  18. Det kan stilles spørsmål ved om det er nødvendig å velge deg ut til permittering, siden du ikke er sysselsatt. Det er likevel en viss adgang til å permittere sykemeldte dersom grunnlaget for permittering er tilstede. Du vil motta sykepenger så lenge du er sykemeldt. Dersom du blir friskmeldt i varslingsperioden (normalt 14 dager) vil du arbeide og få lønn fra arbeidsgiver i den gjenstående delen av varslingsperioden. Dersom du blir friskmeldt etter at varslingsperioden er over, vil du motta lønn fra arbeidsgiver i den perioden arbeidsgiver har lønnsplikt, slik at perioden med arbeidsgivers lønnsplikt utsettes til friskmelding.

  19. I utgangspunktet får man arbeidsavklaringspenger (AAP) som full ytelse (100%). Dersom du arbeider ved siden av, skal arbeidet meldes til NAV på meldekortet. AAP-ytelsen vil da bli forholdsmessig redusert.

    Dersom du nå er i en slik situasjon og blir permittert fra deltidsjobben din, vil du ikke lengre være i arbeid og ikke trenge å melde inn arbeidet til NAV. AAP-ytelsen blir ikke forholdsmessig redusert og du vil nå motta AAP-ytelsen i sin fullhet. Det er altså ikke mulig å kombinere AAP og dagpenger.

  20. Det kan stilles spørsmål ved om det er nødvendig å velge deg ut til permittering, siden du ikke er sysselsatt. Det er likevel en viss adgang til å permittere deg i permisjon dersom grunnlaget for permittering er tilstede. Du skal beholde perioden med fulle foreldrepenger som er innvilget og påbegynt før eventuell permittering. Du kan også beholde en utsettelse av foreldrepenger som er innvilget før permitteringen. Dessuten kan du beholde de graderte foreldrepengene selv om du blir permittert. Vær oppmerksom på at dagpenger utbetales ikke sammen med foreldrepenger hvis du mottar mer enn 50 prosent foreldrepenger.

  21. Blir du syk eller skal avvikle ferie under permitteringen, forlenges permitteringsperioden tilsvarende under dette fraværet. Dagpengene som utbetales i permitteringen stopper i fraværsperioden.

    Ferieloven gjelder også når du er permittert. Innenfor ferielovens bestemmelser kan arbeidsgiver legge opp til avvikling av ferie i permitteringstiden. Ved avvikling av ferie har du rett til feriepenger opptjent i kalenderåret før.

  22. Det er adgang til å permittere lærlinger dersom grunnlaget for permittering er tilstede. Dersom virksomheten har en produksjon gjør at man kan gi en forsvarlig opplæring, bør lærlingen skjermes. Hovedregelen bør være at «lærlingen skal forlate bedriften sammen med siste fagarbeider».

    Hvis du som lærling permitteres er det viktig at du får god informasjon om det som skjer. Utdanningsdirektoratet har på sine nettsider uttalt at bedrifter som har lærlinger har ansvar for å

    • Gi informasjon om permitteringer
    • legge til rette for at lærekontrakten kan utvides
    • at det eventuelt settes en ny sluttdato som fylkeskommunen godkjenner
    • å legge til rette for at fag og svenneprøver kan avlegges på et senere tidspunkt
    • Fylkeskommunen har fortsatt et ansvar for lærlingers utdanning. Lærlinger har en lovbestemt rett til å fullføre sin utdanning.

    Stortinget har bedt regjeringen innføre en ordning som sikrer lærlinger som mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet en inntektssikring på nivå med lærlingelønnen. Dette er en midlertidig ordning inntil videre.

  23. Som hovedregel skal dagpenger ikke kombineres med utdanning. Dette for å sikre at dagpengemottakere til enhver tid er disponible for arbeidsmarkedet. Det kan imidlertid gjøres unntak. Innenfor gjeldende regelverk vil permitterte dagpengemottakere som har kombinert fullt arbeid på dagtid med utdanning før permitteringen, som bl.a. fagskole, kunne fortsette utdanningen etter permitteringen. Kravet er at utdanningen må ha vært påbegynt senest seks måneder før permitteringen inntrådte. Utdanningen kan i så fall fortsette i inntil seks måneder.

  24. Hvis du er under utdanning eller opplæring har du som hovedregel ikke rett til dagpenger, men det finnes unntak. Les mer om unntakene på NAV.no

    Du har krav på lønn fra arbeidsgiver fra du mottar permitteringsvarselet og til permitteringsfristen iverksettes. Du har også krav på lønn i arbeidsgiverperioden.

    14. april ble det klart at regjeringen sikrer lønnskompensasjon til permitterte i 18 dager etter utløpet av arbeidsgivers lønnsplikt. Det ble uttalt at denne retten også skal gjelde studenter, og andre som ikke har rett på dagpenger. Permitterte må søke hos NAV for å få slik stønad.

     

     
  25. Ja, Kunnskapsdepartementet fastsatte 3. april ny forskrift om regler for utdanningsstøtte for 2019-2020 som følge av utbrudd av koronavirus. Dette innebærer blant annet:

    Lånekassen utbetaler i april resten av studiestøtten for vårsemesteret.

    Studenter som kan bekrefte at de har mistet inntekt på grunn av koronasituasjonen, kan søke om et tilleggslån på 26 000 kroner. Du kan søke om dette tilleggslånet i løpet av mai. Studenter som kan dokumentere at de har mistet inntekt på grunn av koronasituasjonen vil på et senere tidspunkt få 8 000 kroner av de 26 000 kronene som stipend.

    Lånekassen har også utsatt søknadsfristen for lån og stipend med én måned, til 15. april. Les mer på lånekassens nettside

  26. Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan søke NAV om inntektssikring. Det er en midlertidig ordning som omfatter selvstendig næringsdrivende og frilansere med inntekt over 0,75G, i aldersgruppen 18-67 år, som har mistet hele eller deler av inntekten som følge av koronapandemien.

    Det gis ikke kompensasjon for redusert omsetning, men for redusert personinntekt fra virksomheten. Ordningen vil gi en dekning på 80 prosent for inntekt under 6 G regnet på årsbasis (om lag 600 000 kr). Det betyr at ordningen kan gi en utbetaling på maksimalt 40 000 kroner per måned før skatt.

    Dersom du opprettholder noe av din næringsvirksomhet i søknadsperioden vil den gjenværende inntekten trekkes fra i ytelsen med 80 prosent, da det kun er tapet som erstattes. Ytelse gis fra og med dag 17 etter dokumentert inntektsbortfall, men ikke tidligere enn 30. mars 2020. Det vil ikke være mulig å kombinere maksimal ytelse med lønnsinntekt. Lønnsinntekt ved siden av ytelsen reduserer det mulige beregningsgrunnlaget til under 6 G, krone for krone.

    Personer som har andre ytelser til livsopphold, slik som sykepenger, dagpenger mv. har ikke rett til den midlertidige ytelsen basert på den samme inntekten. NAV skal administrere ordningen, og en teknisk løsning i NAV for søknad og umiddelbar utbetaling vil være på plass i mai. Informasjonen på nav.no oppdateres fortløpende. De som søker om den nye ordningen, vil få detaljert veiledning underveis i søknadsprosessen.

  27. Nei. Arbeidsgiver må tilpasse de kravene som stilles til de ansatte etter omfanget av permitteringen. En ansatt som er 50 % permittert kan ikke forventes å levere det samme arbeidsresultatet som da vedkommende var i 100 % stilling.. Dersom ansatte som er delvis permittert pålegges samme salgsmål, budsjettkrav og oppgaver som før permitteringen, kan det ende opp med at de ansatte må arbeide mer enn det permitteringen tilsier. Da pålegger arbeidsgiver ansatte indirekte mer arbeid, på det offentliges bekostning og i strid med prinsippene for mottak av dagpenger.

  28. Nei, prinsippene er de samme som for utvelgelsen til permittering. Utgangspunktet er at ansiennitet er utvalgskriteriet. Ansiennitet kan bare fravikes hvis det er saklig grunn, for eksempel hvis det kun er en del av virksomheten som det lar seg gjøre å starte opp. 

     De ansatte skal så vende tilbake i jobb i den rekkefølgen de ble valgt ut til permittering, forutsatt at utvelgelsen var riktig. Arbeidsgiver kan ikke velge hvem som skal komme tilbake. Dersom arbeidsgiver velger de ansatte som koster bedriften minst, og ikke de ansatte som har krav på å komme tilbake først, tilsier dette at permitteringen var ulovlig. 

    Arbeidsgiver kan heller ikke hente inn vikarer eller innleide når fast ansatte er permittert, og/eller invitere ansatte til ulønnet vedlikeholdsarbeid eller liknende. I slike tilfeller risikerer arbeidsgiver ikke bare lønns- og erstatningsplikt, men også straff.

Har du flere spørsmål om permitteringer?

Spør din tillitsvalgt, eller ta kontakt med Delta Direkte, alle hverdager kl. 08-20.

> Tlf 02125
> E-post direkte@delta.no
> Chat

Koronaviruset og jobben: Spørsmål og svar

{{article.displayName}}