Korona: Svar på de mest stilte spørsmålene om permittering

Korona: Svar på de mest stilte spørsmålene om permittering
Foto: Colourbox

Står du i fare for å bli permittert? Eller er du permittert nå? Kanskje har du vært permittert tidligere? Spørsmålene er mange. Her gir vi deg svar på de mest stilte.

Under koronautbruddet, så har Delta jobbet med en rekke problemstillinger for de som rammes av permitteringer. 

I denne artikkelen oppsummerer vi svarene på de mest stilte spørsmålene. Vi har delt artikkelen opp i tre temaer, slik at det blir lettere å finne fram til det som opptar deg mest. 

  • Når permittering blir aktuelt
  • Under permittering – og NAV
  • Tilbake i jobb etter permittering

Denne artikkelen oppdateres fortløpende, og ble sist oppdatert 6. april kl. 10.41.

SE OGSÅ: Nederst i artikkelen ligger det lenker til artikler som tar for seg spørsmål og svar om arbeidsoppgaver, midlertid ansettelse og stillingsutvidelse, personvern, ferie og flere andre temaer knyttet til Korona.  

Når permittering blir aktuelt

Svar på de mest stilte spørsmålene når permittering blir aktuelt

  1. Permittering er et ensidig påbud fra arbeidsgiver om en midlertidig stans av arbeidet. Permittering medfører en midlertidig stans av arbeidsgivers plikt til å betale lønn. Så fort behovet for permitteringen har opphørt, har du plikt til å møte på jobb igjen og arbeidsgiver skal betale deg lønn.

    For at arbeidsgiver skal ha grunnlag til å permittere de ansatte må det foreligge en saklig permitteringsgrunn, av midlertidig art. Dette kan være ordremangel, produksjonsmessige problemer, praktiske arbeidshindringer eller liknende som fører til at driften helt eller delvis stanser.

    Andre begivenheter, som for eksempel naturkatastrofer, ulykker, arbeidstvist eller andre uforutsette hendelser kan også være en saklig permitteringsgrunn, men bare så lenge begivenhetene medfører en arbeidsmangel som arbeidsgiver selv ikke har påvirket. Utbruddet av korona utgjør ikke i seg selv en permitteringsgrunn.

    Dersom følgene av smittespredningen har ført til alvorlig svikt i ordretilgangen, og det ikke er andre måter å sysselsette arbeidstakerne på, vil arbeidsgiver ha saklig grunn til å permittere. Det samme gjelder dersom ansatte med sentrale funksjoner eller flere ansatte blir satt i karantene eller blir syke og dette gjør at de øvrige ansatte ikke kan sysselsettes på en økonomisk forsvarlig måte.

    I slike tilfeller kan det være grunnlag for å iverksette permittering av hele eller deler av den resterende arbeidsstokken. I en slik situasjon må bedriften vurdere om det vil være mulig å opprettholde driften gjennom å omdisponere ressursene og arbeidsoppgavene til de ansatte for en midlertidig periode.

    Utvelgelsen av hvem som skal permitteres må være saklig. Det gjelder både de kriteriene som skal brukes og hvilke områder det skal permitteres på (utvalgskretser). I områder med tariffavtaler så mener Delta at ansiennitet i utgangspunktet skal være det ledende kriteriet for utvelgelse til permittering.

    NAV skriver følgende om rett til lønn/dagpenger;
    «Arbeidstakere som blir permittert som en konsekvens av koronaviruset kan ha rett til dagpenger fra NAV dersom vilkårene for dagpenger ved permittering  for øvrig er oppfylt».

    Les mer på NAV  sine sider. Her og her.

    Normalt kan offentlige virksomheter ikke subsidiere egen virksomhet med offentlige midler, og dermed heller ikke benytte seg av permittering. Unntak gjelder dersom permitteringen skyldes arbeidstvist, brann, ulykke, naturkatastrofe eller andre uforutsette hendelser. På generelt grunnlag er utbruddet av korona definert av myndighetene som en uforutsett hendelse, men det må vurderes konkret fra sak til sak om vilkårene er oppfylt i den enkelte virksomhet. Delta har en klar forventning til kommunale virksomheter, samt andre virksomheter med offentlige tilskudd, om at virksomheten skal styre unna permittering. Delta vil vurdere fra sak til sak om det er saklig å benytte permitteringer og vil legge til grunn en restriktiv holdning for de offentlige virksomhetene.

    Særlig for statlig sektor: Ansatte i statlig sektor er underlagt eget lov- og avtaleverk. Det er ikke gitt noen grunnlag for permittering i statlig sektor og etter YS/Deltas vurdering kan statsansatte ikke permitteres.

    Regjeringen har bestemt at barnehager og skolefritidsordninger ikke skal miste driftstilskudd og at det offentlige dekker foreldrepenger.

  2. Hovedavtalenes bestemmelser om frist for permittering bygger på varslingsfristen i arbeidsmiljøloven § 15-3 (10) som er 14 dager. Varslingsfristene etter hovedavtalene gjelder normalt fra arbeidstidens slutt dagen varselet gis. Enkelte tariffavtaler gir adgang til å sette varslingsfristen ned til 2 dager ved uforutsette hendelser. Så er eksempelvis tilfelle i Spekter-området, men ikke i KS-området. Hvorvidt koronasituasjonen utgjør en uforutsett hendelse etter tariffavtalen, og dermed med 2 dagers varslingsfrist i stedet for 14 dager, må vurderes konkret for hver enkelt virksomhet og ut fra situasjonens innvirkning på virksomheten.

    Det kan tenkes at situasjonen vil være uforutsett for enkelte virksomheter som eksempelvis underlegges pålegg om umiddelbar stans av virksomheten (utelivsbransjen, frisører, hudpleiesalonger mv.) eller brått opplever en markant negativ effekt som de ikke har kunnet iverksette tiltak for å begrense på forhånd (f.eks. virksomheter i reiselivsbransjen).

    For andre virksomheter, typisk større og offentlige virksomheter, må det kunne forventes at situasjonen vil være forutsett og at de i større grad kan planlegge for den innvirkningen situasjonen får på deres virksomhet. Typisk kan dette gjelde for virksomheter hvor implementerte nasjonale tiltak ikke får direktevirkninger, men ringvirkninger. For disse virksomhetene, hvor hendelsen som danner grunnlag for behovet for permitteringer ikke er uforutsett, vil den alminnelige varslingsfristen på 14 dager gjelde.

    Jo lengre tid som har gått siden det ble kjent korona kunne få store konsekvenser, dess mer skal det til for at virksomheter kan påberope at det som utløser behovet for permittering er en uforutsett hendelse.

  3. Før arbeidsgiver iverksetter permitteringer skal dette drøftes med tillitsvalgte slik at medlemmene sikres innflytelse før beslutning tas. I protokoll og varsel om permittering bør det stå skrevet når neste drøfting skal skje, også der permitteringen er «inntil videre». For veiledning til de tillitsvalgte om permittering, se her.

    I permitteringsdokumentasjonen bør det stå skrevet at arbeidsgiver vil konferere med tillitsvalgte fra måned til måned da det er vanskelig å antyde lengde for permitteringen. Etter hvert som krisen avtar må det vurderes om det er behov for kortere tidsrom.

  4. Ja. Som tillitsvalgt har du et særskilt vern ved permitteringer. Dette er fordi den tillitsvalgtes rolle er særlig viktig ved permitteringer på arbeidsplassen. Den tillitsvalgte skal sikre at de ansattes interesser og medbestemmelse blir ivaretatt, og dette gjøres best ved at den tillitsvalgte er i arbeid så lenge som mulig. Dette er nedfelt i bestemmelsene om «Tillitsvalgtes oppsigelsesvern» i Hovedavtalene.

  5. Det kan stilles spørsmål ved om det er nødvendig å velge deg ut til permittering, siden du ikke er sysselsatt. Det er likevel en viss adgang til å permittere deg i permisjon dersom grunnlaget for permittering er tilstede. Du skal beholde perioden med fulle foreldrepenger som er innvilget og påbegynt før eventuell permittering. Du kan også beholde en utsettelse av foreldrepenger som er innvilget før permitteringen. Dessuten kan du beholde de graderte foreldrepengene selv om du blir permittert. Vær oppmerksom på at dagpenger utbetales ikke sammen med foreldrepenger hvis du mottar mer enn 50 prosent foreldrepenger.

  6. Det kan stilles spørsmål ved om det er nødvendig å velge deg ut til permittering, siden du ikke er sysselsatt. Det er likevel en viss adgang til å permittere sykemeldte dersom grunnlaget for permittering er tilstede. Du vil motta sykepenger så lenge du er sykemeldt. Dersom du blir friskmeldt i varslingsperioden (normalt 14 dager) vil du arbeide og få lønn fra arbeidsgiver i den gjenstående delen av varslingsperioden. Dersom du blir friskmeldt etter at varslingsperioden er over, vil du motta lønn fra arbeidsgiver i den perioden arbeidsgiver har lønnsplikt, slik at perioden med arbeidsgivers lønnsplikt utsettes til friskmelding.

Under permittering - og NAV

Svar på de mest stilte spørsmålene under permittering - og NAV

  1. Permitteringslønn fra arbeidsgiver får du fra dagen etter at varslingsperioden for permittering har utløpt. Etter permitteringslønn er det dagpenger fra NAV som er aktuelt.

    Frem til 31. august 2020 betalte arbeidsgiver permitteringslønn de første to dagene, og NAV betalte de resterende 18 dagene. 

    Fra og med 1. september 2020 økte arbeidsgivers lønnspliktperiode til 10 dager, slik det var før koronautbruddet. Samtidig bortfalt NAVs midlertidige ordning med lønnskompensasjon. Det betyr at du går over på dagpenger etter at arbeidsgivers lønnspliktperiode på 10 dager er utløpt.  

  2. Arbeidsgiver kan normalt permittere ansatte i en periode på inntil 52 uker i løpet av 18 måneder. Arbeidstakere som 1. februar 2021 hadde 35 eller færre uker igjen av maksimal permitteringsperiode, kan likevel være permittert frem til og med 30. september 2021.

    Det inntrer en arbeidsgiverperiode II, der arbeidsgiver må betale fem dagers lønn, etter 30 ukers permittering fra 1. juni 2021. Hensikten er å sikre at arbeidsgiver løpende vurderer nødvendigheten av å holde arbeidstakerne permitterte.

  3. Arbeidsgiver betaler full lønn de første 10 dagene etter at varslingsperioden er over. 

    Det gis dekning for 10 virkedager, uavhengig av om du er helt eller delvis permittert. Det samme gjelder hvis du er permittert fra en deltidsjobb. Hvis du for eksempel jobber to dager i uken, får du ytelsen i like mange dager som en som jobber fulltid. Deltidsbrøken reflekteres ikke i hvor mange dager du får ytelsen, men hvor høy ytelsen blir per dag.

    Det er ingen ventedager uten lønn mellom arbeidsgivers lønnspliktperiode og dagpengene. Før koronautbruddet var det tre slike ventedager, men de er opphevet.

    Kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger er på minimum 50 prosent. Dagpengene faller dermed først bort når en permittert jobber mer enn 50 prosent av tidligere arbeidstid.

    Les mer: Her kan du beregne hva du får i dagpenger (NAV)

  4. En permittering kan være hel eller delvis/rullerende. Den kan minimum være på 50 %, mot tidligere minimum 40 % som gjaldt i store deler av 2020. 

    Dersom du permitteres 50 %, plikter arbeidsgiver å betale 50 % av din ordinære lønn i arbeidsgiverperioden på 10 dager. Når lønnsplikten på 10 dager er utløpt, får du dagpengesats for den permitterte delen av stillingen din. 

    "Kvoten" for permittering vil forbrukes raskere ved delvis permittering enn ved hel. Dette fordi delvis permittering regnes likt med hel permittering ved forbruk av de 52 ukene i løpet av 18 måneder hvor det kan permitteres uten lønn. 

    I den delen av stillingen du ikke er permittert, skal du motta lønn som normalt og jobbe. Hvordan arbeidstidsordningen blir når du jobber redusert, må avklares nærmere.

  5. Nei. Arbeidsgiver må tilpasse de kravene som stilles til de ansatte etter omfanget av permitteringen. En ansatt som er 50 % permittert kan ikke forventes å levere det samme arbeidsresultatet som da vedkommende var i 100 % stilling. Dersom ansatte som er delvis permittert pålegges samme salgsmål, budsjettkrav og oppgaver som før permitteringen, kan det ende opp med at de ansatte må arbeide mer enn det permitteringen tilsier. Da pålegger arbeidsgiver ansatte indirekte mer arbeid, på det offentliges bekostning og i strid med prinsippene for mottak av dagpenger. 

  6. Alle som tjener mindre enn 300 000 har rett til ca. 80 % av dagpengegrunnlaget. For dem som tjener mellom kr. 300 000 og kr. 600 000 skal dagpengene minst tilsvare 62,4 % av dagpengegrunnlaget.

    Den nedre inntektsgrensen for å ha rett til dagpenger er redusert til kr. 75.000 de siste 12 måneder eller 225.000 de siste 36 måneder. Dette gjelder både permitterte og arbeidsledige. Det betyr at flere deltidsansatte og lærlinger vil ha rett til dagpenger.

    Vi anbefaler at du registrerer deg som arbeidssøker og søker om dagpenger dersom du er permittert eller oppsagt fra jobben din selv om du er usikker på om du har rett til dagpenger.

  7. Dagpengeperioden er 104 uker for de som tidligere har hatt arbeidsinntekt på minst 2 ganger grunnbeløpet (2G) de siste 12 måneder, og 52 uker dersom inntekten har vært lavere. Personer som har avtjent minst tre måneders militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste, kan motta dagpenger i 26 uker etter særlige regler i folketrygdloven.

    De som når maksperioden på dagpenger mellom 1. februar og 30. september, vil få maksperioden utvidet til 30. september. For andre som starter sine dagpengeperioder nå, gjelder de vanlige reglene for varighet.

  8. Naturalytelser fra arbeidsgiver regnes ikke som lønn, selv om det regnes som lønnsinntekt etter skattereglene. Det avkortes ikke i dagpengene dersom man mottar naturalytelser fra arbeidsgiver. 

  9. For å ha rett til dagpenger under arbeidsledighet kreves det at arbeidstiden din blir redusert med minst 50 prosent sammenlignet med tidligere arbeidstid. Det kan ikke settes høyere vanlig arbeidstid enn 40 timer per uke. Dette taket henger sammen med hva som etter arbeidsmiljøloven er maksimum lovlig arbeidstid per uke. 

    Personer som har en deltidsjobb i tillegg til en fulltidsjobb (for eksempel deltidsbrannmann), kan ha en samlet arbeidstid på mer enn 40 timer i uken. Dersom du blir permittert 50 % fra fulltidsjobben din, men fortsetter med 20 % arbeid i deltidsjobben din vil din reelle arbeidstid være 70 %. Du har da, samlet sett, fått redusert arbeidet ditt med 20 %. Dagpenger vil ikke bli innvilget så lenge du ikke, samlet sett, har fått redusert arbeidstiden din med 50 %. 

    Dagpengene avkortes i forhold til timer i arbeid, både lønnet og ulønnet. Dette innebærer at alt arbeid man utfører i deltidsjobben, vil føre til at utbetalingen av dagpenger reduseres. Overstiger deltidsarbeidet 50 % av den fastsatte vanlige arbeidstiden i løpet av en meldeperiode på 14 dager, vil det ikke utbetales noe dagpenger for den aktuelle meldeperioden. 

  10. I utgangspunktet får man arbeidsavklaringspenger (AAP) som full ytelse (100 %). Dersom du arbeider ved siden av, skal arbeidet meldes til NAV på meldekortet. AAP-ytelsen vil da bli forholdsmessig redusert. 

    Dersom du nå er i en slik situasjon og blir permittert fra deltidsjobben din, vil du ikke lengre være i arbeid og ikke trenge å melde inn arbeidet til NAV. AAP-ytelsen blir ikke forholdsmessig redusert og du vil nå motta AAP-ytelsen i sin fullhet. Det er altså ikke mulig å kombinere AAP og dagpenger.

  11. De som når maksperioden på dagpenger mellom 1. februar og 30. september, vil få maksperioden utvidet til 30. september 2021. For andre som starter sine dagpengeperioder nå, gjelder en maksperiode på 104 uker for de som tidligere har hatt arbeidsinntekt på minst 2 ganger grunnbeløpet (G) de siste 12 månedene, og 52 uker dersom inntekten har vært lavere. 

  12. Ja. En permittering «fryser» de rettigheter og plikter som gjelder mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Med mindre jobben hos din nye arbeidsgiver etter en konkret vurdering kommer i klar konkurranse med din vanlige arbeidsgiver kan ikke arbeidsgiver nekte deg å ta annet arbeid. Som utgangspunkt vil arbeidsgivers frykt for smitte på den andre arbeidsplassen som klar hovedregel ikke være grunn til å nekte deg å jobbe hos annen arbeidsgiver når du er permittert.

    Vær oppmerksom på at du må være i stand til å gjenoppta ditt opprinnelige arbeid på cirka to dagers varsel. Dette vil være tilfellet om grunnlaget for permitteringen bortfaller. Det er lurt å orientere arbeidsgiveren din om at du tar annet arbeid i tiden du er permittert, slik at arbeidsgiver er oppmerksom på dine forpliktelser hos din nye arbeidsgiver.

    Delta oppfordrer til at du aksepterer arbeid som måtte bli tilbudt samtidig som du mottar dagpenger. Et vilkår for å motta dagpenger er at du er villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane. Du plikter med andre ord å ta arbeid dersom du får tilbud om dette. 

    Vær oppmerksom på at dagpengene blir redusert tilsvarende det antall timer du mottar lønn for i det arbeidet du utfører. Husk å melde ifra til NAV på meldekortet om hvor mye du har jobbet. Jobber du mer enn 60 % av din vanlige arbeidstid i en meldeperiode, får du ikke utbetalt dagpenger for denne perioden.

    Dersom du skal ta annet arbeid, bør du se på våre spørsmål og svar om pensjon, da dette kan få konsekvenser for medlemskap i pensjonsordningen du er i. Vær også oppmerksom på at det kan få betydning for din rett til AFP om du skifter mellom offentlig og privat sektor, dersom du er 55 år eller eldre   Ved den minste tvil, kontakt leverandør av pensjon og AFP.

  13. Blir du syk eller skal avvikle ferie under permitteringen, forlenges permitteringsperioden tilsvarende under dette fraværet. Dagpengene som utbetales i permitteringen stopper i fraværsperioden.

    Ferieloven gjelder også når du er permittert. Innenfor ferielovens bestemmelser kan arbeidsgiver legge opp til avvikling av ferie i permitteringstiden. Ved avvikling av ferie har du rett til feriepenger opptjent i kalenderåret før.

  14. Dagpengemottakere som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker kan ha feriefravær i inntil fire uker, jf. folketrygdloven § 4-5 tredje ledd. Det innebærer at dagpengemottakerne som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker, kan ta ferie i inntil fire uker med dagpenger. 

    Mange arbeidstakere vil til sommeren være i en situasjon hvor de har lite eller ingen feriepengeopptjening fra fjoråret. Stortinget har derfor bedt regjeringen om å innføre en midlertidig rett til feriepenger for dagpenger mottatt i 2020 og 2021, for utbetaling sommeren 2021 og 2022. Dette vil gjelde for dem som ikke har rett til fortsatt å motta dagpenger og samtidig ta ut ferie. Den midlertidige ordningen som er foreslått er som følger: 

    > Utbetalingen beregnes med 10,2 prosent av utbetalte dagpenger i beregningsperioden.
    > Beregningsperioden for utbetaling i 2021 settes til april-desember 2020. 
    > Utbetalingen gis til dem som har mottatt dagpenger minst 8 uker i beregningsperioden.
    > Maksimalt beløp settes til kr. 25 000. 
    > Utbetaling gis ikke til de som per 7. juni 2021 har rett til fire uker ferie med dagpenger, dvs. de som har vært permittert i mer enn 52 uker. 

    Personer som overstiger 52 uker dagpengeperiode etter 7. juni vil kunne ha rett til ferie med dagpenger i 2021, selv om de har mottatt feriepenger av dagpenger.

    Husk også at du har rett til feriepenger fra arbeidsgiver for tiden du var i arbeid i 2020.

  15. Det er adgang til å permittere lærlinger dersom grunnlaget for permittering er tilstede. Dersom virksomheten har en produksjon gjør at man kan gi en forsvarlig opplæring, bør lærlingen skjermes. Hovedregelen bør være at «lærlingen skal forlate bedriften sammen med siste fagarbeider».

    Virksomheter som har lærlinger har ansvar for å: 

    • Gi informasjon om permitteringer
    • legge til rette for at lærekontrakten kan utvides
    • at det eventuelt settes en ny sluttdato som fylkeskommunen godkjenner
    • å legge til rette for at fag- og svenneprøver kan avlegges på et senere tidspunkt
    • Fylkeskommunen har fortsatt et ansvar for lærlingers utdanning. Lærlinger har en lovbestemt rett til å fullføre sin utdanning. 

    Dagpenger til lærlinger videreføres for nye permitteringstilfeller til og med 30. juni 2021. Lærlinger som er innvilget dagpenger etter særreglene til og med 30. juni 2021, kan fortsette å motta dagpenger på disse vilkårene i 52 uker, men ikke lenger enn til og med 31. desember 2021.

    Som lærling kan du få 100 % av inntekten din under 152 027 kroner (1,5 G), og 62,4% av inntekten din mellom 152 027 kroner (1,5 G) og 608 106 kroner (6 G). 

  16. Hvis du er under utdanning eller opplæring har du som hovedregel ikke rett til dagpenger. Det er imidlertid innført en midlertidig ordning som gir rett til dagpenger i kombinasjon med utdanning eller opplæring. Denne ordningen gjelder fra 20. april 2020 til 1. juli 2021. Les mer om ordningen på NAV.

    Studenter som har mistet inntekt på grunn av koronapandemien, kan søke Lånekassen om å få et tilleggslån på 26 000 kroner. 40 prosent, tilsvarende 10 400 kroner, vil bli gjort om til stipend. Tilbudet skal gjelde studenter og voksne elever i videregående opplæring som kan dokumentere tapt inntekt som følge av pandemien.

    Det gjøres midlertidig unntak fra borteboerkravet for vårsemesteret 2021.Det betyr at de som flyttet hjem til foreldrene sine på grunn av koronasituasjonen, blir regnet som borteboer våren 2021. Man må være borteboer for å få lånet omgjort til stipend.

    Det gjøres midlertidig fritak for inntektsgrensen ut året for studenter som arbeider i helse- og omsorgssektoren, politistudenter og studenter som blir beordret til beredskapsarbeid gjennom Heimevernet eller Sivilforsvaret.

    For å ha rett til dagpenger må du ha hatt en arbeidsinntekt på minst 76 013 kroner (0,75 G) siste 12 månedene, eller 228 040  kroner (2,25 G) de siste 36 månedene. 

    Studenter har også krav på lønn fra arbeidsgiver fra du mottar permitteringsvarselet og til permitteringsfristen iverksettes. Studenter har også krav på lønn i arbeidsgiverperioden.

  17. Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan søke NAV om inntektssikring. Det er en midlertidig ordning til 28. februar 2021 som omfatter selvstendig næringsdrivende og frilansere med inntekt over 0,75G, i aldersgruppen 18-67 år, som har mistet hele eller deler av inntekten som følge av koronapandemien. Stortinget har bedt regjeringen forlenge ordningen med inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere til 1. oktober 2021 med sammenligningsgrunnlag 2019.

    Det gis ikke kompensasjon for redusert omsetning, men for redusert personinntekt fra virksomheten. Ordningen vil gi en dekning på 85 prosent for inntekt under 6 G regnet på årsbasis (om lag 600 000 kr). Det betyr at ordningen kan gi en utbetaling på maksimalt 40 000 kroner per måned før skatt. 

    Dersom du opprettholder noe av din næringsvirksomhet i søknadsperioden vil den gjenværende inntekten trekkes fra i ytelsen med 85 prosent, da det kun er tapet som erstattes. Ytelse gis fra og med dag 17 etter dokumentert inntektsbortfall, men ikke tidligere enn 30. mars 2020. Det vil ikke være mulig å kombinere maksimal ytelse med lønnsinntekt. Lønnsinntekt ved siden av ytelsen reduserer det mulige beregningsgrunnlaget til under 6 G, krone for krone. 

    Personer som har andre ytelser til livsopphold, slik som sykepenger, dagpenger mv. har ikke rett til den midlertidige ytelsen basert på den samme inntekten. 

    Du kan søke om kompensasjon for inntektstap. Du må søke etterskuddsvis måned for måned, og søknadsfristen for den gjeldende måneden utløper den etterfølgende måneden.

    Du kan lese mer og søke her.

    LES OGSÅ: Kompensasjonsordningen forlenges og trappes gradvis ned.

  18. EØS-borgere som bor og arbeider i Norge, vil på lik linje med norske borgere, få rett til dagpenger dersom de blir arbeidsløse eller permitterte i Norge og har arbeidet i Norge. Det stilles bl.a. vilkår om medlemskap, opphold i Norge, tap av arbeid, opptjent minsteinntekt og krav om å være reell arbeidssøker.  

    Merk at du som hovedregel må oppholde deg i Norge for å motta dagpenger, men at det finnes visse unntak fra dette. Du kan lese mer om dette på nettsiden til NAV.

    Vi viser til eget spørsmål og svar om grensependlere, under bolken om sykdom og karantene. 

Tilbake i jobb etter permittering

Svar på de mest stilte spørsmålene etter permitteringen

  1. Nei, prinsippene er de samme som for utvelgelsen til permittering. Utgangspunktet er at ansiennitet er utvalgskriteriet. Ansiennitet kan bare fravikes hvis det er saklig grunn, for eksempel hvis det kun er en del av virksomheten som det lar seg gjøre å starte opp.

    De ansatte skal så vende tilbake i jobb i den rekkefølgen de ble valgt ut til permittering, forutsatt at utvelgelsen var riktig. Arbeidsgiver kan ikke velge hvem som skal komme tilbake. Dersom arbeidsgiver velger de ansatte som koster bedriften minst, og ikke de ansatte som har krav på å komme tilbake først, tilsier dette at permitteringen var ulovlig.

    Arbeidsgiver kan heller ikke hente inn vikarer eller innleide når fast ansatte er permittert, og/eller invitere ansatte til ulønnet vedlikeholdsarbeid eller liknende. I slike tilfeller risikerer arbeidsgiver ikke bare lønns- og erstatningsplikt, men også straff.

  2. Hvis arbeidsgiver sier deg opp gjelder normal oppsigelsestid. I oppsigelsestiden har du både arbeidsplikt og arbeidsrett, og du skal motta ordinær lønn. Merk også at arbeidsgivers oppsigelse av deg skal være saklig. Hvis du står i fare for å bli oppsagt, bør du kontakte Delta.

    Hvis du sier opp jobben din mens du er permittert har du 14 dagers oppsigelsestid. Når du har vært permittert i mer enn tre måneder, vil du i tariffbundne virksomheter normalt ha rett til å avslutte arbeidsforholdet på dagen.

Se også spørsmål og svar om:

Koronaviruset og jobben: Spørsmål og svar

{{article.displayName}}