En annerledes sommerferie som følge av koronautbruddet: Dette er dine rettigheter

En annerledes sommerferie som følge av koronautbruddet: Dette er dine rettigheter

Kan arbeidsgiver avlyse min fastsatte ferie? Hvordan fastsettes ferie framover? Vi svarer deg på de viktigste spørsmålene om koronakrisen og ferie.

Ferieplanene dine er trolig ganske annerledes enn det du tenkte tidligere i år. Det samme kan gjelde arbeidsgivers planer for gjennomføring av ferien.

Ferieloven og bestemmelsene i denne gjelder i år også. Arbeidsgiverorganisasjonen ba om endringer i loven på grunn av koronautbruddet, noe YS og Delta var kritiske til.

Myndighetene slo på sin side fast at ferieloven er fleksibel nok til å møte de spesielle utfordringene vi har i år.  

Dine rettigheter og plikter etter ferieloven er de samme som før.

Dersom arbeidsgiveren din vil endre på avtalt ferie, skal dette drøftes med deg først. Og du har også muligheter til å kreve erstatning. I slike tilfeller kan det være lurt å få hjelp av tillitsvalgt eller ta kontakt med Delta Direkte for råd.

Du kan lese mer om dine rettigheter til ferie under "spørsmål og svar".

Svar på ofte stilte spørsmål om ferie

  1. Ved påvist korona eller mistanke om smitte, er det opplagt at dette gir rett til utsettelse av ferie.

    For dem som er i smittekarantene, fordi de er nærkontakter til en smittet, vurderer Delta at det går et skille mellom dem som kan jobbe hjemmefra og ikke:

    • De som ikke kan jobbe hjemmefra, eller arbeidsgiver nekter dem å jobbe hjemmefra, er «arbeidsuføre» etter § 3-1 i den midlertidige forskriften om unntak fra folketrygdloven i forbindelse med pandemien. Selv om smittekarantene ikke er eksplisitt nevnt der, så følger det av NAV sin veileder til fastlegene at de som er pålagt karantene også har rett til sykmelding. Sykmelding gis nettopp for å utløse rett til sykepenger. Den midlertidige forskriften forutsetter «tapt inntekt». Hvis du ikke kan jobbe hjemmefra så taper du inntekt i den forstand at du mister ferierettigheter. Det kan anføres at dette ikke er inntekt i ordets rette forstand, men en annen forståelse gir arbeidstaker dårligere rettigheter til ferie enn det som følger av ferieloven og tariffavtale. Det vil også være tilfeldig hvem som har rettigheter og ikke, ut fra når man er i ferie. Dette kan ikke være meningen.
       
    • De som kan jobbe hjemmefra vil ikke være «arbeidsuføre» eller få «tapt inntekt». Dette forutsetter at det raskt kommer ordning med arbeidsgiver om jobbing hjemmefra. Da utsettes ferien til karantenen er over og de tapte feriedagene kan tas senere. Dette er også den mest samfunnsøkonomiske ordningen under pandemien.
       

    Hvis du kommer i karantene og vil utsette ferien, skal dokumentasjonen, kravet og legeerklæringen fremsettes til arbeidsgiver senest siste arbeidsdag du skal ha før ferien. Hvis du blir syk i ferien, må dokumentasjonen, kravet og legeerklæringen etter ferieloven fremsettes når arbeidet gjenopptas, men vårt råd er at du varsler arbeidsgiver så snart som mulig. Dette blir spesielt viktig dersom det er mulig med arbeid hjemmefra.

    Ventekarantene ble avviklet fra 1. juli. Det vil si at de som er i samme husstand som en i smittekarantene ikke skal i karantene, og dermed ikke har rett til utsettelse selv om det forpurrer ferieplanene.

    For reisekarantene viser vi til eget spørsmål og svar om «Hvilke rettigheter har jeg hvis jeg skal i reisekarantene?» Utenlandsreiser under pandemien innebærer risiko fordi situasjonen med tilhørende råd endrer seg raskt. Dermed kan du ikke belage deg på omgjøring av ferie hvis du skal i reisekarantene etter utenlandsreise. Dette må du ta høyde for når du planlegger utenlandsreisen din.

    > Se også Regjeringen artikkel

  2. Arbeidsgivere kan i kraft av sin styringsrett i utgangspunktet ikke nekte deg å reise utenlands i din ferie og på din fritid. Vi befinner oss imidlertid i en pandemi og det kan følge av myndighetenes råd at du skal i karantene ved hjemkomst.

    Vårt råd er at du søker dialog med din arbeidsgiver før utenlandsreiser, for å få kartlagt hvordan det eventuelt kan løses at du må i karantene ved hjemkomst når du egentlig skulle tilbake på jobb. 

    Sjansen er større for at du finner gode løsninger med arbeidsgiver for bruk av ekstra ferie, hjemmekontor, avspasering eller ulønnet permisjon i den etterfølgende karanteneperioden, dersom du har snakket med arbeidsgiver i forkant.

    Delta oppfordrer uansett sterkt til at du følger reiserådene fra UD og helsemyndighetene til enhver tid.

  3. Myndighetene har uttalt at arbeidsgiver bør ha et system for å kartlegge om arbeidstakere som har pasientnært arbeid, har vært eksponert for koronasmitte eller vært på utenlandsreise siste 10 dager.

    Hvis du er helsepersonell og har pasientnært arbeid i jobben din, kan arbeidsgiver spørre deg om du har vært i utlandet i løpet av de siste 10 dager.

    For øvrige som har vært utenlands, har arbeidsgiver ikke hjemmel til å be om denne type informasjon. Enten så følger det av myndighetenes regelverk at du skal i karantene, eller så kan du dra på jobb. Det kan likevel være ryddig å informere arbeidsgiver på eget initiativ dersom du tror du kan ha utsatt deg for risiko som tilsier at du bør være forsiktig med å omgås andre på jobben, selv om du ikke er definert som nærkontakt til en smittet.

     

  4. Vi viser til vårt spørsmål og svar under permitteringsbolken, «Får jeg feriepenger av dagpenger?» 
    Klikk her.

  5. Arbeidsgiver kan avlyse eller endre din fastsatte ferie dersom dette er nødvendig på grunn av «uforutsette hendinger» som medfører «vesentlige driftsproblemer», og det ikke kan skaffes stedfortreder, jf. ferieloven § 6 nr. 3 (1). Koronasituasjonen er i seg selv ikke en uforutsett hendelse, men en eventuell lokal smittesituasjon kan etter en konkret vurdering utløse en slik uforutsett hendelse. Nå som pandemien er på hell skal det mye til for at virksomheter kan påberope at korona har skapt en uforutsett hendelse.

    Arbeidsgiver plikter å drøfte en eventuell endring av ferien før beslutning fattes. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av tillitsvalgte i drøftingen. Arbeidstaker kan være berettiget til erstatning for merutgifter som følge av omlegging av ferien.

  6. Du kan kreve erstatning for utgifter du ikke får refundert, samt for merkostnader, som følger av arbeidsgivers avlysning, endring eller omlegging av ferien. Forutsetningen er at utgiftene kan dokumenteres. Det er viktig at du orienterer arbeidsgiver om hvilke utgifter som vil påløpe ved en avlysning eller endring av ferien under drøftingene. Ellers kan du kun kreve dekket de utgiftene som fremstår som nærliggende følge av omleggingen.

    Vilkårene for endring av allerede fastsatt ferie er strenge, og det må foretas en konkret vurdering av om vilkårene er oppfylte. Behovet for bemanning vil kunne tilsi avlysning eller endring av ferien, men det er også viktig å minne partene om at pandemien har pågått over lengre tid, og at arbeidstakernes behov for hvile og rekreasjon også er nødvendig, særlig tatt i betraktning den ekstrabelastningen som pandemien har påført enkelte yrkesgrupper.

    Det er ikke noe i veien for at du og arbeidsgiver inngår avtale om å utsette ferien. Ved en slik avtale er det ikke gitt at du kan kreve erstatning for merutgifter fra arbeidsgiver og dette bør i så fall være en del av avtalen. Alternativt kan du undersøke med ditt reiseforsikringsselskap om dine rettigheter ved avlysning eller endring av fastsatt ferie.

  7. Dersom arbeidsgiver ønsker å fastsette ferie på annen måte enn vanlig, gjelder ferielovens alminnelige regler. Du har krav på at 3 uker skal tas mellom 1. juni og 30. september. Arbeidsgiver som ensidig fastsetter ferien skal som utgangspunkt varsle deg om når ferien skal tas ut senest 2 måneder før ferien tar til.  Arbeidstakere med rett til ekstraferie (de som blir 60 år i løpet av 2021) har rett til å bestemme uttaket selv, samlet eller en eller flere dager om gangen hvis ikke noe annet er avtalt med arbeidsgiver. Bestemmer du selv når du skal ta ut senioruka, må du varsle arbeidsgiver innen 2 uker.

  8. Det er arbeidsgivers ansvar at ferie avvikles i løpet av året og arbeidsgiver bør være aktiv i ferieplanleggingen.

    Hvis du ligger an til å ha feriedager til gode, kan du avtale med arbeidsgiver at inntil 12 virkedager (2 uker) overføres til neste år.

    Hvis du ikke får slik avtale, så vil du fortsatt ha rett til å overføre samtlige feriedager til neste år. Dette fordi arbeidsgiver da bryter ferielovens bestemmelser ved å ikke sørge for at du har avviklet ferien i løpet av året. Jo nærmere slutten av året du kommer uten at arbeidsgiver planlegger ferie, dess riktigere blir det at ferie overføres og ikke bes avviklet. Arbeidsgiver som ensidig fastsetter ferie skal i utgangspunktet varsle deg om uttak senest 2 måneder før ferien tar til.

    Det beste er uansett at du og arbeidsgiver har dialog om og planer for ferieavviklingen, samt hva som skal overføres og hva som skal tas i år.

Svar på ofte stilte generelle spørsmål om ferie

  1. Etter ferieloven har alle arbeidstakere krav på minst 25 virkedager ferie hvert år. En virkedag er alle dager som ikke er søndag eller en helg- eller høytidsdag. En uke har derfor 6 virkedager. Totalt blir dette 4 uker og 1 dag.

    Din arbeidsgiver har plikt til å sørge for at du som arbeidstaker avvikler ferie.

    De aller fleste har imidlertid 5 ukers ferie, dvs. 30 virkedager. Dette gjelder deg som er ansatt i offentlig sektor, og vanlig i privat sektor også. Den ekstra ferien er bestemt i tariffavtalen, eller ligger i arbeidsavtalen for de som ikke har tariffavtale på sin arbeidsplass. Om ikke dette er avtalt i noen av disse, har din arbeidsgiver ikke plikt til å gi deg mer ferie enn 4 uker og 1 dag.

  2. Du kan kreve at ferie som omfatter 18 virkedager (3 uker) gis i hovedferieperioden 1. juni - 30. september. Dette gjelder ikke for deg som tiltrer etter 15 august i ferieåret.

    Det mest vanlige er å avvikle 3 eller 4 uker sommerferie. Din arbeidsgiver kan imidlertid ikke nekte å la deg få 3 uker sammenhengende hvis du ønsker det. Om du ønsker 4 uker eller mer sammenhengende, er dette opp til din arbeidsgiver å bestemme.

  3. Da kan du kreve å få ferien utsatt til senere i ferieåret. Dette må du gjøre senest siste arbeidsdag før du skulle hatt ferie. Retten til ny ferie gjelder bare ved din egen sykdom og ikke ved barns sykdom.

    Det er opp til deg selv å kreve å få ferien utsatt. Setter du ikke fram noe slikt krav overfor arbeidsgiver, må ferien anses for avviklet selv om du er syk. Det er du selv som må velge mellom å utsette hele ferien eller ta ferie selv om du er syk.

    For å kunne utsette ferien må du være helt arbeidsufør, det vil si 100 prosent sykemeldt. Det kreves også at du legger frem dokumentasjon i form av legeattest/sykmelding.

  4. Du kan kreve tilsvarende antall feriedager senere i ferieåret dersom du blir syk i løpet av ferien. På samme måte som sykdom før ferien, kreves det at du er 100 prosent sykemeldt for å få erstattet ferie.

    Du må legge fram kravet når du er tilbake i jobb og dokumentere dette med sykemelding. Dette betyr nødvendigvis ikke første dag etter ferien, men snarest mulig.

  5. Du som jobber i en turnus med gjennomsnittsberegning, vil ha varierende antall arbeidsdager de enkelte ukene. Det gjør at det totale antallet arbeidsdager i ferieperioden kan være ulikt alt ettersom hvilke uker i turnusen man har ferie. Dette gjør at en kan komme «godt ut» eller «dårlig ut» i forhold til antall arbeidsdager som ligger i perioden.

    Det er ingen formel på hvordan en regner ut dette, men her må man vise godt skjønn. Kommer du «dårlig ut» i hovedferien, bør restferien legges slik at du kommer «bedre ut». Det vil si at restferien legges på en uke som inneholder flere arbeidsdager.

    Det er viktig å huske på retten til fem uker selv om du har kommet «godt ut» i hovedferieperioden. Det er ikke noe som heter at man har «brukt opp» ferien og dermed ikke får den siste ferieuken. Da må imidlertid restferien legges til en uke med færre arbeidsdager.

  6. Feriefritiden for deltidsstillinger er det samme antall virkedager som for heltidsstillinger. Det skal ikke foretas noen matematisk beregning av feriefritiden i forhold til stillingsstørrelse.

    Alle ansatte uansett stillingsstørrelse har krav på samme antall dager feriefritid etter ferieloven/tariffavtalen. Forskjellen er at for dem med deltidsstilling inneholder ukene færre arbeidsdager.

  7. Som arbeidstaker har du plikt til å ta ferie. Din arbeidsgiver har ansvar for at du faktisk avvikler ferien.

    Det ligger med andre ord innenfor din arbeidsgivers styringsrett å pålegge deg å avvikle ferie.

    Unntaket er når du ikke har opparbeidet deg feriepenger fra året før. Da kan du motsette deg å ta ut mer ferie enn hva feriepengene dekker. Dette må du i så fall gi beskjed om til din arbeidsgiver.

  8. Nei. Tidligere var det mulig å få utbetalt for lovfestet ferie (4 uker og 1 dag) som ikke var tatt ut i ferieåret. Dette er ikke lenger lov. Ikke avviklet ferie skal i slike tilfeller automatisk overføres til påfølgende år.

    Det kan være forskjellige grunner til at ferien blir automatisk overført. De vanligste er sykdom eller fødselspermisjon.

  9. Før ferie fastsettes, skal den drøftes med deg eller din tillitsvalgte og varsles i rimelig tid.
    Dette gjelder ikke bare hovedferien, men også restferien og den avtalefestede ferien. Dermed kan ikke arbeidsgiver brått og uten forvarsel pålegge deg å avvikle den resterende ferie. Her finnes det unntak, men det kreves særlig gode grunner for et slikt pålegg.

  10. Ferieloven gir rett til feriepenger fra arbeidsgiver med minst 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget.

    Dette gjelder for deg som har 25 virkedager ferie, det vil si 4 uker og 1 dag. Er du over 60 år med og har rett til en ekstrauke, økes prosentsatsen til 12,5 prosent.

    De aller fleste av Deltas medlemmer er ansatt i offentlig sektor eller har tariffavtaler som gir rett til 30 virkedager ferie (5 uker).

    Prosentsatsen for utbetaling av feriepenger er da 12 prosent av feriepengegrunnlaget. Er du over 60 år og har den 6. ferieuke, er prosentsatsen 14,3 prosent.

Delta Live om ferierettigheter

Hør våre eksperter snakke om ferierettigheter og svare på spørsmål. Sendt live fra lokalet til Delta Direkte 13. mai 2020 kl 11.30-12.

Hva sier ferieloven om fastsettelse av ferien?

  • Arbeidsgiveren skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiveren tiden for ferien innenfor de grenser som følger av ferielovens §§ 7-9.
  • Arbeidstakeren kan kreve å få informasjon om feriefastsettingen tidligst mulig og senest to måneder før ferien tar til, såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette.
  • Tiden for ferieperioden kan endres av arbeidsgiveren hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser som skaper vesentlige driftsproblemer, og det samtidig ikke kan skaffes vikar for arbeidstakeren.
  • Arbeidsgiveren skal på forhånd drøfte spørsmål om endring med arbeidstakeren, som har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt under drøftingen. 
  • Arbeidstakeren kan kreve at hovedferien på tre uker gis i perioden 1. juni – 30. september. 
  • Det kan inngås skriftlig avtale om overføring av inntil to ukers ferie til det påfølgende året. Overføring av ferie ut over dette kan ikke avtales.

Kilde: YS