Brudd i forhandlingene om særaldersgrense
– Forslaget fra regjeringen gir ikke forsvarlig livsvarig pensjon for grupper med særaldersgrense, sier forbundsleder i Delta, Lizzie Ruud Thorkildsen.
Partene i arbeidslivet møttes onsdag 12. februar for å gjenoppta forhandlingene om særalderspensjon, men gikk i brudd.
– Vi kan ikke anbefale løsningen for våre medlemmer med særaldersgrense, sier Lizzie Ruud Thorkildsen, som er forbundsleder i Delta og en av forhandlingslederne i dagens møte i Arbeids- og sosialdepartementet.
Bakgrunn for dagens forhandlingsmøte
3. mars 2018 ble regjeringen og partene i arbeidslivet enige om en ny offentlig tjenestepensjon. I avtalen var det klart at det måtte avtales egne pensjonsløsninger, også for de som er omfattet av særaldergrenser. Arbeidet med slike løsninger har pågått over tid, og fristen for å sluttføre har vært utsatt flere ganger. I dag ble det brudd i forhandlingene.
Hva er særaldersgrense?
- Om lag én av fire offentlig ansatte har særaldersgrenser. Mens den ordinære aldersgrensen for å gå av med pensjon er 70 år, har personer i stillinger med særaldersgrenser plikt til å gå av ved enten 65 år, 63 år eller 60 år.
- Særaldersgrensene er enten begrunnet i en uvanlig fysisk eller psykisk belastning, eller at tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper for å utføre tjenesten forsvarlig.
- Delta har viktige yrkesgrupper med særaldersgrense i alle kategorier. Mange ansatte i ambulanse, brann og redningstjeneste har 60 års grense. I fengselsvesenet og på redningssentraler finnes grupper med 63 års aldersgrense. Delta har dessuten store grupper med 65 års grense, slik som helsefagarbeidere, hjelpepleier, vernepleiere, barnepleier, miljøterapeut, renholder, samt ansatte med operative stillinger i AVINOR, BaneNor og Mantena.
- Ansatte som har en alder og tjeneste i offentlig pensjonsordning som til sammen er 85 år, kan gå av inntil 3 år før særaldergrensen.
Uforsvarlig dårlig nivå livsvarig
– Regjeringen har ikke nærmet seg pensjonsnivåene de med særaldersgrense trenger, for ikke å komme urimelig ut sammenlignet med andre yrkesgrupper.
Yrkesgrupper med særaldersgrense oppfyller et samfunnsbehov, sier Ruud Thorkildsen.
– Våre medlemmer har gått inn i belastende og krevende yrker i tillit til at det offentlige ville sikre et anstendig inntektsnivå, også etter utført tjeneste, sier hun.
- Regjeringen svikter særaldersgruppene
– Yrkesgrupper som forhindres fra å styrke sin pensjon gjennom arbeidslinja på grunn av særaldersgrense, må ivaretas. De som har særaldersgrense skal ikke tape på det pensjonsmessig, sier Lizzie Ruud Thorkildsen.
Organisasjonene har hatt konstruktive forslag til å håndtere kostnadene.
– Vi har foreslått bærekraftige løsninger som kunne stått seg over tid, sier Ruud Thorkildsen.
Særlig de yngre som nå vurderer yrkesvalg må kunne ha tillit til at de blir ivaretatt dersom de ikke kan jobbe etter en bestemt alder. Hvis ikke blir det vanskelig å rekruttere nye medarbeidere inn i viktige yrker.
– Vi opplever at regjeringen svikter særaldersgruppene, sier Ruud Thorkildsen.
Hensyn til samfunn og sikkerhet
Ifølge Pensjonsavtalen tilsier samfunnsmessige hensyn knyttet til sikkerhet og belastning «at det også i framtiden vil være behov for at stillinger i offentlig sektor skal ha særaldersgrenser. Personer som forlater arbeidslivet tidlig på grunn av særaldersgrenser skal ikke komme urimelig ut sammenliknet med andre grupper.»
– Dette har vært det vesentlige for YS i disse forhandlingene, sier Lizzie Ruud Thorkildsen, som er forbundsleder i Delta og en av forhandlingslederne i dagens møte i Arbeids- og sosialdepartementet, sier Ruud Thorkildsen.
– Vårt mål med disse forhandlingene er å sikre at de som er i en stilling med særaldersgrense, på det tidspunktet de når aldersgrensen, får en alderspensjon på linje med kolleger uten særaldersgrense. Det var de sikret under brutto sluttlønnsregimet. Vi må sikre at de heller ikke kommer dårligere ut under påslagsordningen, sier hun.
Allerede i 2011 ble det vedtatt at livsvarige pensjonsnivåer skulle levealdersjusteres.
– Det vi si at de samme pengene betales ut over flere år etter hvert som forventet levetid for nye årskull øker. I den nye pensjonsordningen for ansatte i offentlig sektor som gjelder fra 1.1.2020 kan ansatte jobbe lenger for å styrke pensjonsgrunnlaget sitt, sier Ruud Thorkildsen.
Hva er problemet med gjeldende regler?
Allerede i 2011 ble det vedtatt at livsvarige pensjonsnivåer skulle levealdersjusteres.
– Det vi si at de samme pengene betales ut over flere år etter hvert som forventet levetid for nye årskull øker. I den nye pensjonsordningen for ansatte i offentlig sektor som gjelder fra 1.1.2020 kan ansatte jobbe lenger for å styrke pensjonsgrunnlaget sitt, sier Ruud Thorkildsen.
Ansatte med særaldersgrense får levealdersjustert pensjonen sin uten at de får anledning til å styrke pensjonen ved å stå lenger i stilling. Dermed blir det livsvarige nivået stadig dårligere.
Pensjonsavtalen 3. mars 2018
- I mars 2018 ble det avtalt ny offentlig tjenestepensjon for alle som er født fra og med 1963.
- Arbeidstakere i stillinger med særaldersgrense som er født før 1963, beholder dagens regler, det vil si særaldersgrensen og retten til særalderspensjon fram til 67 år.
- Avtalen som nå skulle forhandles fram, skal tilpasses regelverket for personer født i 1963 eller senere. Avtalen skal ikke gi føringer for hvilke stillinger som i framtiden skal ha særaldersgrense.
- Det har vært formelle forhandlingsmøter onsdag 23. oktober og avsluttende forhandlingsmøte onsdag 30. oktober. Målet var at en avtale skulle være på plass til 1. november. Forhandlingene har senere vært utsatt to ganger til henholdsvis 1. og 12. februar.